Rolls-Royce Merlin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rolls-Royce Merlin
Rolls-Royce Merlin
Merlin utstilt på Pearce Air Force Base, Australia
Informasjon
Type V12-motor
Produsent Rolls-Royce
Første flyvning 15. oktober 1933
I en Hawker Hart
Introdusert 1936
Brukes av flytyper Avro Lancaster
de Havilland Mosquito
Supermarine Spitfire
Hawker Hurricane
Handley Page Halifax
Se teskst
Antall produsert 149 659
Enhetspris £2 000
Videreutviklet til Rolls-Royce Meteor

Rolls-Royce Merlin var en serie 12-sylindrede, V-stilte flymotorer produsert av britiske Rolls-Royce under andre verdenskrig. Motortypen ble også lisensbygget av amerikanske Packard. Merlin-motorene regnes som noen av de mest vellykkede flymotorer fra andre verdenskrig, og som noen av de mest vellykkede stempelmotorer noensinne.

Utvikling og egenskaper[rediger | rediger kilde]

Merlin-serien startet som et privat initiativ fra Rolls-Royce, under betegnelsen PV (private venture) 12 i 1934. Motoren var allerede fra starten av såpass lovende, at Air Ministry i Storbritannia utlyste spesifikasjon F.36/34 for et jagerfly for denne motoren. To jagerfly kom ut av denne spesifikasjonen, den stødige Hawker Hurricane og den smidige Supermarine Spitfire.[1] Det er i første rekke disse flytypene som i dag forbindes med Merlin-motorene, selv om de etter hvert ble brukt i flere kjente flytyper som bombeflyet Avro Lancaster og den amerikanske eskortejageren P-51 Mustang.

Merlin-motorene hadde et relativt lite slagvolum sett i forhold til samtidige flymotorer med samme styrke. Kraften skyldtes først og fremst at Rolls-Royce' ingeniører klarte å holde vekten på motoren nede samtidig som de fant fram til stadig bedre måter å øke kammertrykket. Dette lave slagvolumet gjorde at Merlin-motorene brukte mindre drivstoff enn andre motorer med samme styrke, noe som var en medvirkende årsak til at Mustang-jagerene kunne oppnå den ekstreme rekkevidden.

Forbedringer av motoren[rediger | rediger kilde]

Gjennom hele krigen foregikk det en rivende utvikling av motoren. Ved hjelp av bedre kompressorer, bedre drivstoff og stadig nye måter å kjøle motoren, klarte Rolls-Royce å holde tritt med utviklingen. I løpet av krigen ble motorkraften mer enn doblet, operasjonshøyden doblet og hastigheten på en Spitfire økte med omkring 150 km/t.[2]

Etter krigen stoppet utviklingen mot større motorstyrke, og rettet seg i stedet mot større slitasjestyrke og pålitelighet for det sivile luftmarkedet. Med unntak av Douglas DC-4-serien var det imidlertid få sivile fly som brukte Merlin-motorene, siden krigens slutt i stor grad falt sammen med overgangen fra propellmotorer til turboprop- og jetmotorer.

Flytyper med Merlin-motorer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hiscock, C. (2003): Hawker Hurricane, Inside and out. The Crowood Press Ltd, Ramsbury, Storbritannia. 96 sider ISBN 1861266308
  2. ^ Lovesey, A.C. (1946): Merlin from 1939 to 1945. The Royal Aeronautical Association Journal, bind 50, no 426, side 218-226. Artikkel som PDF