Edward Frederick Lindley Wood, 1. jarl av Halifax

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lord Halifax, fotografi fra 1947
Lord Halifax med Hermann Göring i Schorfheide i Tysklans, 20. november 1937.

Edward Frederick Lindley Wood, 1st Earl of Halifax (født 16. april 1881Powderham Castle i Devon i England, død 23. desember 1959 i Garrowby Hall i Yorkshire) var en britisk konservativ politiker. Fra 1926-31 var han visekonge av India.

Lord Halifax er ofte regnet som en av arkitektene bak Storbritannias ettergivenhetspolitikk overfor Tyskland før andre verdenskrig; han var utenriksminister i Chamberlains regjering fra 1938 etter Anthony Eden som gikk av i protest. Lord Halifax var med og forhandlet frem Münchenavtalen som lot Tyskland annektere deler av Tsjekkoslovakia. Statsminister Chamberlain fremholdt at avtalen betydde «fred i vår tid». Ett år etter angrep Tyskland Polen og andre verdenskrig brøt ut.

Etter at Winston Churchill tok over som statsminister 10. mai 1940 fortsatte Lord Halifax som utenriksminister i ni måneder, derpå ble han utnevnt til ambassadør i USA.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Halifax var først offiser og avanserte til major ved et dragonregiment]. Han var 1910-1925 (konservativt) medlem av underhuset, 1921-22 understatssekretær] for koloniene i Lloyd Georges ministerium, oktober 1922-januar 1924 undervisningsminister (under Bonar Law og Stanley Baldwin) samt november 1924-oktober 1925 jordbruksminister i Baldwins andre ministerium.

Som minister viste han sitt store administrative talent og ble ansett som særlig fremragende i jordbruksanliggender. Han var en man av dypt religiøs legning og skrev en biografi om John Keble (i serien «Leaders of the church»).

Han ble utnevnt til visekonge over India den 31. oktober 1925, og ble kort tid etter adlet som baron Irwin og tiltrådte sitt nye embede] 1. april 1926.

Under Halifaxs tid som visekonge i India gjennomførte Simonkommisjonen sitt arbeide. Han hadde da i oppdrag å forsøke å legge grunnen for en fremtidig status som dominion for India, men han mislyktes med å få indiske politiske organisasjoner til å samarbeide med kommisjonen. Forsøkenene på å demme opp for Mahatma Gandhis kampanjer i sivil ulydighet var også mislykkede, og Halifax så seg nødt til å forhandle med den fengslede Gandhi, noe som ledet frem til pakten Gandhi-Irwin.

Under 1930-tallet hadde Halifax flere ministerposter i den britiske regjeringen og var utenriksminister 1938-1940. Lord Halifax var med og forhandlet frem Münchenavtalen som lot Tyskland annektere deler av Tsjekkoslovakia. Halifax ble ansett som en tenkelig statsministerkandidat etter Neville Chamberlain - hvis appeasementpolitikk han hadde støttet - i mai 1940, men Winston Churchill ble istedet foretrukket. At Halifax ikke hadde sete i underhuset ble betraktet som et problem. Halifax fortsatte som utenriksminister under Churchill i ni måneder til, men ble senere på året sendt som ambassadør til Washington DC, en post han opprettholdt til 1946.

Selvbiografi[rediger | rediger kilde]

  • Fullness of Days, Collins, 1957

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Alan Campbell-Johnson: Viscount Halifax: A biography, R. Hale, 1941
  • Frederick Winston Furneaux Smith: Earl of Halifax: the life of Lord Halifax, Hamilton, 1965.
  • Andrew Roberts: The Holy Fox: The Life of Lord Halifax, 1997

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Edward Frederick Lindley Wood, 1st Earl of Halifax – bilder, video eller lyd