Maskingevær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Britisk Brengun

Maskingevær er et helautomatisk skytevåpen som kan avfyre skudd i rask rekkefølge uten at operatøren trenger å ta ladegrep eller trykke inn avtrekkeren på nytt for hvert skudd.

I motsetning til automatgeværer og maskinpistoler er maskingevær ment for å avgi lengre byger, gjerne kontinuerlige. Maskingevær kan monteres på kjøretøy og avfyres derfra, eller de kan bæres av fotsoldaten under forflytning og typisk settes på en to-fot i stillinger.

Maskingevær kamret for kaliber 20 mm eller større kalles for maskinkanon. Det vil si ikke mulig eller praktisk å bruke håndholdt.

Maskingevær kan ha ett eller flere løp. Har maskingeværet flere løp som roterer rundt en senterakse kalles maskingeværet et «gatlingvåpen». En av fordelene med denne konstruksjonen er at det er flere løp som bytter på å avfyre skudd og hvert løp før således mer tid til å avkjøles mellom hvert skudd. Alternativt kan skuddtakten økes.

Maskingevær skilles fra maskinkanoner ved at sistnevnte har kaliber fra 20 mm og oppover, mens maskingevær har kaliber på under 20 mm. Man kan videre dele maskingevær inn i to typer – magasinmatede og beltematede, førstnevnte er gjerne i bruk på lette maskingevær.

Man deler gjerne maskingevær inn i lette, middels og tunge. Lette maskingevær er f.eks FN Minimi som er et enmannsvåpen, middelstunge er f.eks MG-3 som er et lagsvåpen (to mann som betjener våpenet, skytter og mg-toer). Tunge maskingevær kalles for mitraljøse og er normalt fastmontert eller står på stativ (f.eks M2 Browning maskingevær). De første tunge maskingevær var enten tunge manuelle mekaniske gatlingvåpen eller rekylopererte og vannkjølte modeller slik som Maxim maskingeværet. Tillegg var den luftavkjølte Hotchkiss M1914 blant de tidligste. Rundt første verdenskrig kom en rekke lettere våpen til bruk for infanteri, og utviklingen tok senere to forskjellige veier. Vannkjølte maskingevær var vanlige til ut på 1960-tallet. Etter det overtok luftkjølte våpen.

Maskingevær i Norge[rediger | rediger kilde]

Det vanlige maskingeværet i den norske hæren er det tyske MG-3. På infanterinivå blir det delvis byttet ut med belgiske FN Minimi, også brukt av KJK og MJK/FSK/HJK. Et annet maskingevær i bruk av Forsvaret er FN MAG (sekunderbevæpning på Leopard 2 kjøpt inn fra Nederland).

12,7 mm tungt maskingevær på trefot (M2 Browning maskingevær)

En mitraljøse (fransk: mitrailleuse) er det norske forsvarets betegnelse på et tungt maskingevær, normalt montert på stativ. Denne norske bruken av mitraljøse avviker fra de fleste andre land der maskingevær (ty) og mitraljøse (fr) oppfattes som synonymer. Engelsktalende land har en lignende distinksjon som den norske med light machine gun og heavy machine gun. Mitraljøsen er ment brukt til å skyte lange byger nedholdende ild.

Mitraljøser i bruk i det norske forsvaret i dag er M2 Browning mitraljøse i kaliber 12,7 x 99 mm NATO. Våpenet er modifisert i forhold til originalvåpenet ved at løpet kan skiftes ut uten pipejustering (såkalt hurtig pipeskift (HPS) samt at avfyring skjer med sluttstykket i bakre stilling (åpen bolt). I tillegg benyttes MG-3 i kaliber 7,62 x 51 mm NATO som mitraljøse montert på forskjellige kjøretøy. Forsvaret benytter ikke lenger MG3 på stativ (MITR-3).

Se også[rediger | rediger kilde]