Erich Raeder
| Erich Raeder | |||
|---|---|---|---|
 Storadmiral Erich Raeder |
|||
| Født | 24. april 1876 Hamburg |
||
| Død | 6. november 1960 (84 år) Kiel |
||
| Troskap | Tyske keiserriket Weimarrepublikken Tyskland |
||
| Tjenestetid | 1894 - 1943 | ||
| Rang | Storadmiral | ||
| Enhet |  Den tyske keiserlige flåte.svg){kind=small} Reichsmarine Kriegsmarine |
||
| Kommandoer | Kriegsmarine | ||
| Militære slag | Første verdenskrig Andre verdenskrig |
||
| Utmerkelser | Jernkorsets ridderkors, Æreskorset for frontkjemper, Wehrmacht tjenestemedalje, Sudetenlandmedaljen, Memellandmedaljen | ||
Erich Johann Albert Raeder (født 24. april 1876 i Wandsbek i Hamburg i Tyskland, død 6. november 1960 i Kiel) var en tysk sjøoffiser før og under andre verdenskrig. Han hadde graden Storadmiral (tysk: Großadmiral), og var leder for den tyske Kriegsmarine frem til januar 1943.
Innhold |
[rediger] 1876 - 1918
Raeder kom fra en middelklassefamilie fra Wandsbek utenfor Hamburg. Han gikk inn i den keiserlige marinen (Kaiserliche Marine) som 18-åring i 1894, der han gjorde lynkarriere. I 1912 ble han stabssjef for viseadmiral Franz von Hipper. Under første verdenskrig deltok Raeder i slaget ved Jylland og slaget ved Doggerbank.
[rediger] 1918 - 1945
Etter krigen fortsatte Raeder karrieren, og ble kontreadmiral i 1922 og viseadmiral i 1925. I 1928 fikk han graden admiral, og ble øverstkommanderende i den tyske marinen.
Raeder mislikte NSDAP, men støttet sterkt Adolf Hitlers planer om å gjenoppbygge Kriegsmarine. Umiddelbart før sin 60. års dag, ble han av Hitler utnevnt til generaladmiral for sitt arbeid for å gjenreise den tyske flåten. I dette arbeidet var han i konstant rivalisering med Herman Göring som arbeidet med oppbyggingen av Luftwaffe. I 1939 ble Reader storadmiral.
Raeder var en av hovedpådriverne bak Operasjon Weserübung, det tyske angrepet på Danmark og Norge.
De etterhvert dårlige resultatene for Kriegsmarine, kombinert med undervannsbåtenes suksess under Karl Dönitz, gjorde at Reader ble degradert i januar 1943. Dönitz overtok som ny leder av Kriegsmarine. Raeder trakk seg tilbake like etterpå, i mai 1943.
Raeder ble mistenkt for å ha vært en av deltakerne i 20. juli-attentatet, men ble frikjent for mistankene da han umiddelbart reiste til Wolfschanze for personlig å forsikre Hitler sin lojalitet.
[rediger] 1945 - 1960
Etter krigens slutt ble Raeder under Nürnbergprosessen dømt til livsvarig fengsel for forbrytelse mot freden, en tiltale som hadde sin bakgrunn i hans rolle i planleggingen av angrepet på Norge i 1940. Dommen ble senere redusert, da angrepet ble av hans forsvarere betraktet for et såkalt preventivt angrep for å komme de allierte i forkjøpet.
Den 26. september 1955 ble han løslatt, både på grunn av den reduserte straffeutmålingen og på grunn av dårlig helse.
Han bosatte seg etter løslatelsen i Uhlandstrasse i Lippstadt, Westfalen. Han skrev senere selvbiografien Mein Leben som ble gitt ut i 1957. Raeder døde i Kiel i 1960.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Kategori:Erich Raeder – bilder, video eller lyd |
