Norman Angell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norman Angell
Norman Angell
Ralph Norman Angell-Lane
Født 26. desember 1874
Holbeach
Død 7. oktober 1967 (92 år)
Croydon, Surrey
Yrke Forfatter, journalist, politiker
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
England England
Språk Engelsk
Sjanger Politikk, fredsaktivisme
Debut Patriotism under Three Flags (1903)

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1933

Ralph Norman Angell-Lane (26. desember 1874 - 7. oktober 1967) var en britisk forfatter, forlegger, journalist og politiker, medlem av det britiske parlamentet for Labour Party.[1] Han var deltager i et antall fredsforeninger og utenrikspolitiske klubber som Chatham House (Rådet til det kongelige institutt for internasjonale affærer), en av de fremste grunnleggerne av Unionen for demokratisk kontroll, var leder for Verdenskomiteen mot krig og fascisme, et medlem i lederkomiteen for Forbundet for nasjonenes union, og president for Abyssinia Association. Særlig var universitetsmiljøet grobunn for den nye fredsbevegelsens ideer, som ble kjent under navnet «angellisme». [2] Han ble adlet i 1931 og tildelt Nobels fredspris i 1933.[3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Angell var en av seks barn av Thomas Angell Lane og Mary (Brittain) Lane i Holbeach, Lincolnshire.[3] Han ble døpt Ralph Norman Angell Lane, men valgte senere å utelate Lane.

Han gikk på flere skoler i England,[3] Lycée de St. Omer i Frankrike,[3] og Universitet i Genève, mens han redigerte en engelsk avis, utgitt i Genève.[3] Mens han oppholdt seg i Genève følte han at Europa var «håpløst sammenfiltret i uoppløselig problemer».[3] Mens han fortsatt var en ung mann på 17 år, tok han den modige beslutningen å utvandre USAs Vestkyst,[3] hvor han var i flere år og arbeidet ved vinplantasje, grøftegraver for irrigasjon, som cowboy, en småbruker i California (etter å ha søkt om amerikansk statsborgerskap), postombærer for nabolaget, skjerper,[4] deretter nærmere hans naturlige evner, også reporter for avisen St. Louis Globe-Democrat og senere for San Francisco Chronicle.[3]

Grunnet familiære årsaker vendte han kortvarig tilbake til England igjen i 1898, flyttet deretter til Paris for å arbeide som redaksjonssekretær for den engelskspråklige avisen Daily Messenger,[4] og deretter som bidragsyter til avisen Éclair. Han fungerte også i denne perioden som fransk korrespondent for en del amerikanske aviser, hvilket han sendte dagelige meldinger om utviklingen i den beryktede Dreyfus-saken.[3] Fra 1905 til 1912 var han Paris-redaktør for Daily Mail.[3]

Tilbake i England meldte han seg inn i Labour Party i 1920 og ble valgt inn i parlamentet for valgkretsen Bradford North fra 1929 til 1931. I 1931 ble han adlet for sine offentlige tjenester, og i 1933 ble han gitt Fredsprisen i Oslo. [3] Christian Lous Langes tale den 10. desember 1934 nevnte at «Norman Angell, den mann, som komitéen har tilkjent Nobelprisen for 1933, hører til opdragernes klasse; han er en av dem, som forbereder opinionen og baner vei for de reformer, som så statsmennene prøver å ta op til gjennemførelse. Hans del i dette opdragelsesarbeide har vært både original og betydningsfull.»[5]

I sin forelesning 12. juni 1935 sa Angell blant annet at «Om vi anerkjenner at viljen for fred er ekte, vil den lede oss til å anerkjenne at ytterligere en sannhet er relatert til den: krig fortsetter ikke ettersom mennesker er onde, selviske, grisk. Den kunne ikke fortsette i det hele tatt om millioner på begge sider ikke er beredt til å gjøre oppofringer som ingen annen menneskelig aktivitet oppfordrer til i tilsvarende grad...»[6]

På midten av 1930-tallet drev Angell aktivt kampanjer for en kollektiv internasjonal opposisjon til den aggressive politikk til Tyskland, Italia og Japan. Da den andre verdenskrigen var et faktum, reiste han til USA i 1940 for å holde forelesninger for å skaffe amerikansk støtte for Storbritannia, og han ble boende i USA fram til etter utgivelsen av hans selvbiografi i 1951. Han dro senere tilbake til Storbritannia og døde i en alder av 94 år i Croydon, Surrey.[4]

Den store illusjonen[rediger | rediger kilde]

Angells mest innflytelsesrike verk er The Great Illusion (Den store illusjonen). Den begynte som en pamflett som ble utgitt i 1909 under tittelen Europe's Optical Illusion, og ble gjenutgitt i 1910, og deretter ble den stadig utvidet og kom i reviderte utgaver under tittelen The Great Illusion. Bokens påstand var at integrering av økonomiene til de europeiske statene hadde vokst til en slik grad at krig mellom dem ville være fullstendig fåfengt, noe som ville gjøre militarisme foreldet. Moderne krig rammet også angriperen så hardt at en erobring ikke lenger var verdt prisen. Han mente at frihandel og høyere utdanningsnivå ville minske mulighetene for en ny storkrig. Han bortviste oppfatningen om at mennesket har en krigersk natur og at væpnede konflikter derfor er uunngåelig. [2]

En ny utgave av The Great Illusion ble utgitt i 1933. Den la til teamet om kollektivt forsvar.[7]

Tittelen på franske filmen Grand Illusion (1937) var inspirert av boken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ National Archives
  2. ^ a b «1933 Norman Angell, Storbritannia», Aktive fredsreiser
  3. ^ a b c d e f g h i j k The Nobel Peace Prize 1933: Biography
  4. ^ a b c Ball State University
  5. ^ Lange, Christian Lous: Troen på menneskeslektens potensielle fornuft, Tildeling av Nobels fredspris for 1933 til Sir (Ralph) Norman Angell (Lane), Virksomme ord, UiO
  6. ^ Sir Norman Angell: The Nobel Peace Prize 1933. Nobelprize.org. Sitat: «If we recognize that the will to peace is genuine, it leads us to recognize a further truth related to it: war does not continue because men are evil, selfish, avaricious. It could not continue at all if millions on both sides were not prepared to make sacrifices which no other activity of man calls out in a similar degree.» Oversettelsen ved Wikipedia.
  7. ^ Miller, J. D. B. (1986): Norman Angell and the Futility of War, s 120, n. 9.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ceadel, Martin (2009): Living the Great Illusion: Sir Norman Angell, 1872–1967; Oxford University Press
  • Miller, J. D. B. (1986): Norman Angell and the Futility of War; Macmillan
  • Meadowcroft, Michael (2007 ): «Norman Angell» i: Brack & Randall (red.): The Dictionary of Liberal Thought; Politico's, s. 9–11

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]