Laterankirken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Laterankirkens fasade.

Laterankirken (San Giovanni in Laterano) er bispedømmet Romas katedral, og dermed pavens sete og Den katolske kirkes fremste katedral. Dette skyldes historiske årsaker; frem til perioden hvor pavene hadde tilhold i Avignon (fra 1309) var Lateranpalasset rett ved kirken det pavelige palass, og hadde vært det i nesten ett årtusen. Først etter tilbakekomsten fra Avignon i 1377 ble Vatikanet pavens bosted, og selv om Peterskirken er den største er den ikke en katedral.

Den kalles ofte «Alle kirkers mor», og på fasaden står innskriften SACROSANCTA LATERANENSIS ECCLESIA OMNIUM URBIS ET ORBIS ECCLESIARUM MATER ET CAPUT, «Den allerhelligste Laterankirken, mor og hode for alle kirker i byen og verden». Kirken er viet til Jesus Kristus (Vår Frelser), Johannes Døperen og Evangelisten Johannes.

Kirken er en av de fire patriarkalbasilikaer. I likhet med de andre har den en hellig port, som åpnes under hellige år. Pilegrimmer som går gjennom denne porten etter å ha skriftet sine synder får full avlat.

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig tilhørte området familien Laterani, som i begynnelsen av 200-tallet skjenket det til den keiserlige familie. I 311 forærte keiser Konstantins ektefelle Fausta palasset til pavene.

Interiør

I nesten ett årtusen var Lateranet stedet for pavens residens, og fem økumeniske konsiler har funnet sted der.

Den første katedralen ble reist under keiser Konstantin. Denne ble ødelagt av vandalene, og en ny ble reist av pave Gregor den store ca. 460. Sergius III (904911) bygde den om fullstendig etter at et jordskjelv hadde forårsaket store skader. I 1308 ble den fullstendig ødelagt av brann, og flere etterfølgende paver – som i den perioden bodde i Avignon – sto for gjenoppbyggingen. Under arbeidet ble den igjen totalskadet av brann, i 1360. Da paven vendte tilbake fra Avignon, var Vatikanpalasset såpass mye bedre i stand, skjønt også det var merket av forfall, at han bosatte seg der.

Dagens Lateranbasilika er, med unntak av noen mindre arbeider i det 19. århundre, resultatet av Francesco Borrominis arbeid før det hellige år 1650.

Selve det gamle pavepalasset ble restaurert av Domenico Fontana i 1586, og fra 1693 ble det benyttet som vaisenhus til pave Gregor XVI (1831–1846) innredet det til et museum for etnografi og misjonsvirksomhet.

Obelisken på plassen foran palasset er den største i Roma og ble bragt fra Heliopolis av keiser Caligula til Ostia. Man mener at den skriver seg fra 1600 f.Kr.

Hodene til apostlene Peter og Paulus skal være bevart i relikvarier i baldakinen over høyalteret i basilikaen. I selve alteret er deler av en bordplate fra antikken innfelt. Denne skal komme fra senator Pudens' hus, og Peter skal ha feiret nattverden ved det.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Basilica di San Giovanni in Laterano – bilder, video eller lyd