Palatinerhøyden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ruiner på Palatinerhøyden.

Palatinerhøyden (latin: Collis Palatium) er den sentrale av Romas sju høyder og den eldste delen av byen. Den er 40 meter høy[1] og grenser til både Forum Romanum, Circus Maximus og Colosseum. Høyden er oppkalt etter Pales,[2] i romersk mytologi gudinne over saugjeterne,[3] og videre er «Palatin» det etymologiske opphavet til ordet «palass».

Mytologi[rediger | rediger kilde]

Ifølge romersk mytologi var det på Palatinerhøyden at Romulus og Remus ble funnet av ulvemora som holdt dem i live. Ifølge dette sagnet fant gjeteren Faustulus spedbarna, og sammen med kona si, Acca Larentia, oppfostret han dem. Da de ble eldre, var det her Romulus valgte å bygge Roma.

Historie[rediger | rediger kilde]

Palatinerhøyden under keisertiden.

Roma har sitt opphav på Palatinerhøyden, og nylige utgravninger har vist at det har bodd folk her fra siden om lag år 1000 f.Kr.

Mange rike romere i Den romerske republikken (510 f.Kr. – om lag 44 f.Kr.) bodde her. Ruinene av palassene til Augustus (63 f.Kr.14 e.Kr.), Tiberius (42 f.Kr.37 e.Kr.) og Domitian (5196) er fortsatt synlige. Augustus bygde også et tempel til Apollo her, ved siden av huset sitt.

Palatinerhøyden var også stedet der festivalen Lupercalia ble holdt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Palatine Hill i Encyclopædia Britannica.
  2. ^ Pål Bang-Hansen: Roma (s. 62), forlaget Damm, Oslo 2004, ISBN 82-496-0697-3
  3. ^ http://correlator.sandbox.yahoo.net/index.php/people/Pale