Piazza Navona
Piazza Navona er en plass i Roma i Italia oppført på restene etter Domitians stadion fra det første århundre, Circus Agonalis, dit romerne kom for å se på sportsarrangementer (italiensk: agone). En går ut fra at navnet «Navona» er utledet fra det italienske in agone som har blitt til navone og til slutt navona.[1] «Navona» ble også en måleenhet som tilsvarte 600 fot (ca. 180 meter). Dette var den mest populære distansen for kappløp. Dette skal ha vært det første idrettsanlegget vest for Hellas - romerne var ikke særlig opptatt av sport. Det ble avholdt fem dager lange leker her, der førstepremiene var flettede kroner av eik og oliventre.[2]
Blikkpunktet på plassen er den store egyptiske obelisken ved «Fontana dei Quattro Fiumi» foran kirken Sant'Agnese in Agone. Plassen har også to andre fontener, «Fontana del Moro» og «Fontana del Nettuno». Mange av bygningene som omkranser Piazza Navona, stammer fra pave Innocent X' tid, og den dominerende byggestilen er barokken. Romas marked holdt til på Piazza Navona fra det ble flyttet fra Kapitolhøyden på 1400-tallet til det ble flyttet til Campo dei Fiori i 1869. Plassen har også vært arena for teater og hesteveddeløp etter Domitianus' tid.
Fontener[rediger | rediger kilde]
«Fontana dei Quattro Fiumi» («De fire elvers fontene») er et mesterverk signert Giovanni Lorenzo Bernini og plassert midt på Piazza Navona. Statuen ble laget til pave Innocent X og avduket i 1651. Kjernen i statuen er en stor egyptisk obelisk, som før den ble en del av fontenen sto på Maxentius' sirkus på Via Appia. Rundt obelisken er de store elvene i de fire verdensdelene som var kjent på den tiden – Ganges, Donau, Nilen og Rio de la Plata – symbolisert med fire giganter. En finner også pavens våpenskjold, duen og olivengrenen strategisk plassert på fontenen.[3]
Fundamentet til «Fontana del Moro» («Maurerfontenen») ble reist på den sørlige enden av Piazza Navona av Giacomo della Porto i 1575. Senere designet Bernini den sentrale figuren, en maurer som kjemper med en delfin, som også ga fontenen dens navn. Han lot sin elev, Giovanni Antonio Mari, hugge ut skulpturen etter en «bozzetto» (tredimensjonal skisse) han selv hadde laget, og denne ble reist i 1654.[4] Maskene og tritonene ble lagt til på 1800-tallet. Under en restaurering i 1874 ble originalstatuene flyttet til forskjellige fontener i Villa Borghese og ble dermed erstattet med kopier.[5]
«Fontana del Nettuno» («Neptunfontenen»), tidligere kjent som «Calderari», står på den nordlige enden av plassen og ble reist i 1576 av della Porto. Selve statuen, Neptun som kjemper med en blekksprut – omringet av havnymfer, ble laget av Antonio della Bitta og Gregorio Zappalà på 1800-tallet etter en konkurranse om å utsmykke fontenen som den gang fremsto som ganske gjennomsnittlig.[6]
Bygninger[rediger | rediger kilde]
_esterno.jpg)
Sant'Agnese in Agone (= St. Agnes i pine) er en basilika som ble bestilt av pave Innocent X i 1652, og de første arkitektene var far og sønn Girolamo Rainaldi og Carlo Rainaldi. Disse ble senere byttet ut med Francesco Borromini som videreførte arbeidet med kirken hovedsakelig etter Rainaldienes planer i årene 1653–1657. Det eneste avviket fra de opprinnelige tegningene var den konkave fasaden som ble konstruert for å fremheve kuppelen. Kirken sies å være bygget på stedet for et tidligere bordell der en ung Sankt Agnes ble kledd naken og vist frem for at hun skulle avsverge kristendommen etter å ha avslått en ung manns frieri. Hun mente at hun allerede hadde en brudgom i Kristus. Sankt Agnes led martyrdøden i år 304.[7]
Nostra Signora del Sacro Cuore er en katolsk kirke dedisert jomfru Maria. En tidligere kirke ble satt opp på 1100-tallet på ruinene av Domitianus' stadion, men den nåværende bygningen ble oppført i 1450. Fra 1506 var kirken den offisielle nasjonale kirken i Roma for det spanske folk, men på 1600-tallet, etter at Santa Maria in Monserrato degli Spagnoli ble fullført, overtok denne som nasjonalkirke for Spania.
Palazzo Pamphili ble bygget av pave Innocent X i årene 1644–1650. Det opprinnelige palasset ble bygget over en rekke hus i familien Pamphilis eie i 1630, men da Giovanni Battista Pamphili ble pave Innocent X i 1644 fant familien ut at palasset ikke var stort nok og started derfor arbeidet med en større og ennå mer majestetisk bygning. Siden 1920 har palasset huset den brasilianske ambassaden i Italia.
Palazzo Braschi er et stort nyklassisk palass bygget på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet av pavens nevø Luigi Braschi Onesti. Dette var det siste romerske palasset som ble bygget til en pavefamilie. Bygningen huser i dag Museo di Roma, et museum som inneholder samlinger av bruksgjenstander, bilder og tegninger som viser livet i byen fra middelalderen til 1800-tallet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Piazza Navona» (engelsk). Arkivert fra originalen 20. januar 2020. Besøkt 7. juli 2008.
- ^ Pål Bang-Hansen: Roma (s. 82), forlaget Damm, Oslo 2004, ISBN 82-496-0697-3
- ^ Fiona Wild, red. (1999). Gyldendals reiseguider Roma (fjerde utg.). Gyldendal Norsk Forlag AS. s. 120. ISBN 82-05-22576-1.
- ^ «Moro Fountain. Work by Giacomo della Porta and Bernini» (engelsk). Arkivert fra originalen 20. juni 2008. Besøkt 7. juli 2008.
- ^ Martha Bakerjian. «Walking Tour of Piazza Navona in Rome» (engelsk). Arkivert fra originalen 5. april 2008. Besøkt 7. juli 2008.
- ^ «Rome by Thais» (engelsk). Arkivert fra originalen 22. september 2008. Besøkt 7. juli 2008.
- ^ Fiona Wild, red. (1999). Gyldendals reiseguider Roma (fjerde utg.). Gyldendal Norsk Forlag AS. s. 121. ISBN 82-05-22576-1.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Piazza Navona (Rome) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Piazza Navona – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Rome Guide – Piazza Navona Arkivert 5. juni 2008 hos Wayback Machine.
