Tolfa

Tolfa
Land	Italia
Region	Lazio
Provins	Provinsen Roma (–2014); Storbyområdet Roma hovedstad (2015–)
Status	Kommune
Hovedstad	Tolfa
Tilstøtende kommuner	Allumiere, Blera, Bracciano, Canale Monterano, Cerveteri, Monte Romano, Santa Marinella, Tarquinia, Vejano, Manziana
Postnummer	00059
Retningsnummer	0766
Areal	168,27 km²
Befolkning	4 761 (2023)
Bef.tetthet	28,29 innb./km²
Høyde o.h.	484 meter
ISTAT-nummer	058105
	; Tolfa; 42°09′00″N 11°56′00″Ø
	Tolfa på Commons

Tolfa er en småby og kommune i storbyområdet Roma hovedstad. Den ligger i regionen Lazio i det sentrale Italia, ikke langt fra Civitavecchia. Den er sentrum for Monti della Tolfa, en gruppe utdødde vulkaner mellom Civitavecchia og Braccianersjøen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Middelalderbyen lå innenfor Viterbos innflytelsesområde og ble del av Kirkestaten. Først ble den gitt til Capocci-familien å styre, og deretter til de romerske adelsmenn Ludovico og Pietro Frangipani som stod for byggingen av bymur. Tolfa fikk brått en større betydning etter at man i 1461 fant rike forekomster av alunitt der. Fra alunitt kommer alun, og dette stoffet kan brukes ved fargesetting av tekstiler. Dermed kom Tulfa under direkte romersk kontroll, etter noen sammenstøt med slekten Frangipani. Det apostoliske kammer sikret seg kontroll med byen som var blitt en slik viktig råvareprodusent for noe som spilte en vesentlig rolle i senmiddelaldersk og tidligmoderne italiensk økonomi.

Før dette funnet var det bare mulig å skaffe seg alun ved å importere det fra Østen, slik at osmanene og deres handelspartnere venetianerne profitterte stort på etterspørselen. Pavedømmet hadde nå plutselig monopol på alun. Pave Pius II gav Medicislekten enerett på distribusjonen, under den forutsetning at inntekten fra monopolet skulle komme den kristne sak (res publica) til gagn, etter som den vantro tyrk, ansporet av sine fremganger, truet selve kristendommen.^[3] Senere ble monopolet for utvinning av alun ved Tolfa overdratt som en pavelig skjenkelse til Agostino Chigi.

I 1530 gav pave Klemens VII kommunestatus til Tolfa, som da hadde vokst ut over sine middelalderske murer. Også senere fortsatte Tolfa å ha alun-utvinningen som sin økonomiske ryggrad. Nær selve gruven ble det bygget en landsby for arbeiderne, Allumiere. Den ble autonom comune i 1826.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ «Superficie di Comuni Province e Regioni italiane al 9 ottobre 2011». Istituto nazionale di statistica. Besøkt 16. mars 2019.
^ https://demo.istat.it/?l=it.
^ Pavelig brev av 17. juni 1472 som gav Domenico Albergati i kommisjon handelen med de flamske tekstilbyer, sitert hos F. Saxl: «A Marsilio Ficino Manuscript Written in Bruges in 1475, and the Alum Monopoly of the Popes», i Journal of the Warburg Institute 1.1 (July 1937), s. 61-62. Muligheten for at inntektene fra alun-handelen skulle kunne betale det korstog mot osmanene som pave Pius hadde ivret for på Konsilet i Mantova i 1459, var ikke lenger noen aktiv problemstilling i 1472.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Offisielt nettsted
(en) Tolfa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Archeological sites

[wikidata-16139ca327c50d72c40d8c5fd3abe706b989650e-v2-1] «Superficie di Comuni Province e Regioni italiane al 9 ottobre 2011». Istituto nazionale di statistica. Besøkt 16. mars 2019.

[wikidata-50ba2a0696e3e0b504e077eb3817e967237e10cd-v2-2] ttps://demo.istat.it/?l=it.

[3] Pavelig brev av 17. juni 1472 som gav Domenico Albergati i kommisjon handelen med de flamske tekstilbyer, sitert hos F. Saxl: «A Marsilio Ficino Manuscript Written in Bruges in 1475, and the Alum Monopoly of the Popes», i Journal of the Warburg Institute 1.1 (July 1937), s. 61-62. Muligheten for at inntektene fra alun-handelen skulle kunne betale det korstog mot osmanene som pave Pius hadde ivret for på Konsilet i Mantova i 1459, var ikke lenger noen aktiv problemstilling i 1472.

[1]

[2]

[3]