Mars (gud)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mars, romersk kopi av gresk originalstatue av Ares, og står i Villa Adriana.
«Ludovisi Ares», romersk kopi av gresk original fra ca. 320 f.Kr. En del marmor-restaurering ble gjort av Gianlorenzo Bernini, 1622.

Mars var krigsguden i romersk mytologi, sønn av Juno og Jupiter, gift med sin søster Bellona, og i deler av mytologien var han elskeren til Venus som han fikk sønnen Eros med. Han har gitt navn til planeten Mars og måneden mars. Han tilsvarer i gresk mytologi krigsguden Ares. Hovedtempelet til Mars lå på Kapitolhøyden i Roma og var delt med Jupiter og Quirinus.

Grødegud[rediger | rediger kilde]

Mars var den fremste av krigsgudene som ble dyrket av de romerske legionærene. Romerne betraktet ham kun etter Jupiter i betydning som var deres hovedgud. Mars' festivaler ble holdt i måneden mars (som ble oppkalt etter ham) og i oktober. Ettersom navnet Mars ikke har noen indoeuropeisk utledning er det mest sannsynlig en latinsk form for etruskernes jordbruksgud Maris, og opprinnelig synes Mars å ha vært en jordbruksgud, knyttet til grøderikdom og fruktbarhet, beskytter av krøtter, markene og landegrensene mellom bøndene. På 100-tallet f.Kr. rådet den konservative Cato den eldre at «For dine krøtter, for at de skal være friske, gjør ofringer til Mars Silvanus, og gjøre dette offeret hver år».[1] Ettersom romerne var hovedsakelig bønder fryktet de pest og sykdom ville ødelegge deres avlinger. Insekter, skadelige smådyr, platesykdommer var fiender som «invaderte» deres land, og Mars ble guden som beskytter dem mot invasjonene.

Beskytter av Roma[rediger | rediger kilde]

Symbolet for Mars kan tolkes som en forenklet tegning av krigsgudens skjold og spyd.

Således ble Mars senere assosiert med kamp etter hvert som Roma og Romerriket begynte å ekspandere, og han ble identifisert med den greske krigsguden Ares.

I motsetningen til sin greske motpart ble Mars æret av de fleste, og rivaliserte selv Jupiter som den fremste guden. Han ble titulert som beskytter av byen Roma. Ettersom han ble sett som den legendariske far til Romas grunnlegger Romulus ble det likeledes antatt at alle romere nedstammet fra Mars.

Det er sagt at Mars var sønnen til Juno og en magisk blomst, eller kanskje Jupiter selv. Bellona, den romerske krigsgudinnen, skal ofte ha opptrådt på slagmarken sammen med han, og er i ulike fortellinger kona, søsteren, datteren eller søskenbarnet hans. Nerio er også nevnt som kona hans. I romersk kunst ble Mars hyppig framstilt som en kriger med hjelm.

Symbolet for krigsguden Mars ble under middelalderen merke for grunnstoffet jern, planeten mars og hankjønn. Det er i dag vanlig utbredt som generelt maskuline kjønnssymbol. Piktogrammet kan tolkes som krigsgudens skjold og spyd.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cato: De Agri Cultura 83.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]