Tibullus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lawrence Alma-Tadema, Tibullus ved Delia

Albius Tibullus (født omkring 54 f.Kr., død 19 f.Kr. var en romersk poet og forfatter av elegier.

Lite er kjent om hans liv. Tibullo var imidlertid populær i antikken, spesielt blant lesere med «klassisk»/«arkaisk smak», da han var den av elegi-poetene som hadde den mest arkaiske stilen. Quintilian opphøyde ham som en av de fremste poetene innenfor sin sjanger. Hans stil kan karakteriseres som flytende og raffinert.

Tibullus praenomen er ikke kjent, heller ikke er hans fødselssted, og hans hedenske navn har man spurt seg om. Biografien Liv forteller at han sannsynligvis var en romersk ridder, og at han hadde arvet en anselig eiendom. Men, som Vergil, Horats og Propertius, synes han å ha mistet det meste av den i 41 f.Kr. under Marcus Antonius og Octavians beslagleggelser.

Tibullus' Poesi[rediger | rediger kilde]

Tibullus' samlede verker er kjent under navnet Corpus Tibullianum, samlet i tre bøker (som senere ble «utvidet» til fire under renessansen, da den tredje boken ble delt inn i to deler). I dag har man imidlertid trukket deler av dette verket i tvil; kun de to første bøkene regnes nå som autentiske. Det hersker usikkerhet angåande resten av bøkene, selv om noen av disse diktene også sannsynligvis kan tilskrives ham.

Den første boken domineres av kvinnen Delia, men vi finner også dikt viet en ung mann, Marato. I bok 2 dukker en ny kvinneskikkelse opp, Nemesi (Et navn som kan tolkes som «Delias nemesis/erkefiende», i betydningen «hun som har jaget Delia fra poetens hjerte». Andre personer knyttet til poetens liv blir også nevnt mellom disse «hovedpersonene».

Tibullus er kjent for å beskrive rustikke temaer; livet på landet, naturen – selv om det urbane motivet også dukker opp i diktene hans. Som elegi-forfatter skrev Tibullus «klagesanger», ofte med romantiske under- eller overtoner. Et tema som går igjen i diktene hans (og hos flere andre elegi-poeter) synes å være behovet for å konstruere et tilfluktssted langt unna den virkelige verdens strev og plager. Hos Tibullus er dette tilfluktstedet å finne i «livet på landet», en enkel og ren verden av naturlig idyll. På grunn av dette er fred (eller søken etter fred) ansett som et hovedmotiv i Tibullus' diktning. Noen har gått så langt som å beskrive diktene hans som antimilitaristiske, noe som er spesielt med tanke på at dette var under Romerrikets ekspansjonstid, hvor krigføring sto på dagsordenen. På den annen side er det svært forståelig at man nettopp i denne konteksten følte behov for fred – noe Tibullus altså gir uttrykk for.

Tibullus er sannsynligvis påvirket av Vergil i sin fremstilling av det enkle livet i kontakt med naturen.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Gian Biago Conte (2002). Letteratura Latina. Le Monnier Universita (italiensk). ISBN ISBN 978- 88-00-86045-1.