Esquilinhøyden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Esquilinhøyden (italiensk Monte Esquilino) er en av Romas syv høyder. Berget er ca. 75 m høyt og ligger øst for Forum og Capitolium. Her ligger kirken Santa Maria Maggiore.

Tempelet for Minerva Medica, på Esquilinhøyden

Esquilin er den største av Romas syv høyder. Navnets betydning er usikker. Noen mener det kommer av aesculus som er latin for den typen eiketre som skal ha dekket området før det ble bebygd. Andre hevder at høyden er oppkalt etter exquilini, de som ikke hadde romersk statsborgerskap, og derfor måtte bosette seg utenfor bygrensen. Det tryggere området innenfor Den serviske mur var forbeholdt inquilini, dvs romerske borgere.[1]

I antikken hadde Esquilin tre topper: Cispius, Fagutal og Oppius, som pga all bebyggelsen vanskelig lar seg skjelne fra hverandre i dag. Cispius var høyeste punkt, og svarer til dagens Piazza S. Maria Maggiore. I republikkens tid gav den østlige delen av Esquilin plass for svære massegraver for de fattige. Ulver, hunder og fugler tok for seg av restene av dem som ikke var skikkelig begravd. Rundt 50 f.Kr ble området imidlertid attraktivt, og romerske rikmenn kjøpte opp tomter de omdannet til forseggjorte parker. En elegant bydel, Collis Hortulorum (= Hagehøyden), vokste frem. Mest kjent av de som hadde råd til å bo her, var Augustus' rådgiver Mæcenas. Datidens store kunstnere var velkomne på hans eiendom, som strakte seg på begge sider av den nåværende Via Merulana. Horats har beskrevet endringen i strøkets karakter, og lagt ordene i munnen på en såkalt priapus, en fruktbarhetsstøtte, som utbryter: «Nå er det herlig å bo her og spasere over den åpne terrassen, der nylig den vandrende snek seg, ille til mote ved synet av marken med heslige knokler.»[2]

Henvisninger[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ole Askov Olsen: Rom – pladsernes by (s. 252), forlaget Thaning & Appel, København 1996, ISBN 87-413-6343-4
  2. ^ Ole Askov Olsen: Rom - pladsernes by (s. 252)