Kampanjen for felles ekteskapslov
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Felles ekteskapslov var en tittel som ble brukt for å fremme visse endringer i Lov om ekteskap[1], Lov om barn og foreldre[2] og andre tilgrensende lover med siktemål å gi likekjønna kjærester rett etter lova til å få et eventuelt samliv regnet som ekteskap. Dernest var meningen å gi likekjønna par samme rett som ulikekjønna til å bli regnet som potensielle adopsjonsforeldre. For kvinnepar der den ene eller begge blir befrukta ved hjelp av sæd som ikke stammer fra paret selv (f.eks. ved hjelp av inseminasjon), søkte en likestilling med ulikekjønna par ved at begge blir regnet som foreldre. Lovendringene ble framlagt av Jens Stoltenbergs andre regjering og ble vedtatt av Odelstinget 11. juni 2008 med 84 mot 41 stemmer[3], og bifalt av Lagtinget 17. juni 2008 med 23 mot 17 stemmer[4]. Endringene i Lov om ekteskap trådte i kraft 1. januar 2009. Lova sammen med de tilhørende endringene i Barnelova m.fl. blir omtalt som «felles ekteskapslov» fordi det tidligere vare en egen lov for likekjønna samboerpar, nemlig partnerskapslova.
Innhold |
[rediger] Innhold
Privatrettslige endringer som følge av innføringen av «felles ekteskapslov»:
- To personer uavhengig av kjønn kan inngå ekteskap (Ekteskapslova).
- Kirken, og andre trossamfunn, har rett, men ikke plikt til å vie likekjønnede par.
- Lov om registrert partnerskap oppheves.
- Registrerte partnere som ønsker det kan få omgjort sitt partnerskap til ekteskap.
- Det innføres en rett for likekjønnede ektepar til å bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med ulikekjønnede ektepar.
- Kvinnelige par som er gift eller samboere i ekteskapslignende forhold får en rett til å bli vurdert for assistert befruktning på lik linje med ulikekjønnede par.
- Medmor brukes som betegnelse på den av mødrene som ikke føder barnet.
- Det er to vilkår for å fastsette medmorskapet: ektefellen/samboeren må ha gitt skriftlig forhåndssamtykke til assistert befruktning, og den assisterte befruktningen må ha skjedd innenfor godkjent helsevesen i Norge eller med åpen sæddonor i utlandet.
- Medmorskap skal fastsettes på samme måte som farskap etter barneloven i dag, det vil si automatisk hvis partene er gift, og ved erkjennelse hvis partene er samboere.
[rediger] Historie
Konseptet og retten til likekjønna ekteskap ble i Norge diskutert i Det norske forbundet av 1948 og Fellesrådet for homofile organisasjoner allerede på begynnelsen av 1980-tallet, men av taktiske årsaker ble det prioritert å først kjempe for en egen partnerskapslov. Det var likevel ikke homoorganisasjonene som tok opp igjen debatten om ekteskap fremfor partnerskap. Da forslaget om full ekteskapelig likestilling ble tatt opp igjen på landsmøtet i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring i 2002, ble dette kraftig kritisert av daværende leder Knut Sverre Røang.
En grunnleggende politisk og juridisk argumentasjonen for likekjønnet ekteskapet ble presentert for offentligheten i to kronikker i Dagbladet 29. januar 2002 og 7. februar 2004[5][6].
Flere norske politiske partier har siden midten av 2000-tallet arbeidet med å gjøre ekteskapsloven nøytral med hensyn til seksuell orientering og for samtidig oppheve partnerskapsloven. Et slikt forslag ble innstilt til Stortinget 18. november 2004 av Siri Hall Arnøy og May Hansen, men ble etter debatten trukket av forslagsstillerne og erstattet av en forespørsel til Regjeringen om å utrede saken nærmere[7][8]. Den daværende Regjeringen kom ikke med noen utredning, mens Jens Stoltenbergs andre regjering uttalte i sin regjeringserklæring at de vil arbeide for å innføre likekjønnede ekteskap. I mai 2006 uttalte barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem at regjeringa ved henne, trass i flere avisers spekulasjoner om det motsatte[9] ville legge fram et forslag om felles ekteskapslov[10].
Den 16. mai 2007 mai sendte regjeringen ut forslaget om felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par ut på høring. Forslaget omfattet også endringer i blant annet adopsjonsloven, bioteknologiloven og barneloven, og at partnerskapsloven skulle bli opphevet.
I forslaget åpnes det også for at kirke- og trossamfunn får rett til å vie lesbiske og homofile, men ikke plikt til dette. [11]
14. mars 2008 ble lovendringsforslaget felles ekteskapslov lagt fram i statsråd. Statsrådene Magnhild Meltveit Kleppa og Liv Signe Navarsete tok dissens i spørsmålet om lesbiske pars adgang til assistert befruktning. 11. juni 2008 vedtok Odelstinget den nye ekteskapsloven[12], som trådte i kraft 1. januar 2009. Per 1. april 2009 er det kun tingretten, Human-Etisk Forbund, Sosialhumanistene, Holistisk forbund og Unitarforbundet som velger å gjennomføre vigsler etter den nye loven,[13] selv om alle norske tros- og livssynssamfunn har denne retten.[14]
[rediger] Referanser
- ^ (04 juli 1991). LOV 1991-07-04 nr 47: Lov om ekteskap.. Besøkt 27. august 2009.
- ^ (04 juli 1991). LOV 1981-04-08 nr 07: Lov om barn og foreldre (barnelova).. Besøkt 27. august 2009.
- ^ (11. juni 2008). Endelig!. Besøkt 11. juni 2008.
- ^ Lesbiske får rett til assistert befruktning (17. juni 2008). Besøkt 17. juni 2008.
- ^ (29. januar 2002). Definert som mindreverdige. Besøkt 10. juni 2007.
- ^ (7. februar 2004). Partnerskapsloven, en parentes. Besøkt 10. juni 2007.
- ^ Forslag fra stortingsrepresentantene Siri Hall Arnøy og May Hansen om lov om endring i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap. (Kjønnsnøytral ekteskapslov) (12. mars 2004). Besøkt 5. juni 2006.
- ^ Odelstinget – Møte torsdag den 18. november kl. 13.07 2004. Besøkt 5. juni 2006.
- ^ (31. mai 2006). Homo-retretten. Besøkt 5. juni 2006.
- ^ – Full styrke i arbeidet for felles ekteskapslov (31. mai 2006). Besøkt 5. juni 2006.
- ^ Felles ekteskapslov på høring. Barne- og likestillingsdepartementet (16. mai 2007). Besøkt 17. mai 2007.
- ^ (11. juni 2008). Jubel i Stortinget - ekteskapsloven vedtatt. Besøkt 11. juni 2008.
- ^ Norge.no - Temaside om vielse
- ^ (1. januar 2009). Felleks ekteskapslov. Besøkt 2. april 2009.
