Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Juli 2023

← April 2023 | Juli 2023 | Oktober 2023 →

Juli 2023

Eurovision Song Contest 1968

De siste månedene har vi hatt artikler om 54 årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Denne artikkelserien er imponerende god og grundig langt bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Som i så mange tidligere årsartikler er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten i artikkelen - mens 90sveped, Kronny og andre også har skrevet på artikkelen.

Og så vil jeg gjerne si: hvis du selv ikke er så veldig interessert i ESC, så synes du kanskje det er i meste laget med 50 AA-artikler om popkonkurranser. Greit nok. Men det er slik AA-systemet i Wikipedia er; vi verdsetter, etterprøver og takker for godt skrivearbeid, i de emnene som folka våre jobber med. Hvis du har en annen greie som du jobber like grundig med – i en artikkelserie eller artikkelklynge, så vil jeg bli like glad for å være med på å løfte fram det også i AA-prosessene, enten det nå er tresko, tresteg eller bartrær. Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. jun. 2023 kl. 09:48 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 26. jun. 2023 kl. 09:48 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 26. jun. 2023 kl. 11:17 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 27. jun. 2023 kl. 17:55 (CEST)
4. For --Bksm (diskusjon) 29. jun. 2023 kl. 01:37 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 3. jul. 2023 kl. 20:51 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Samisk historie i jernalderen

Slik vi aner av Wikipedia:Kandidatsider/Samenes forhistorie og Samisk historie i etterkrigstiden og alle artiklene mellom der, ser det ut som om Frankemann (diskusjon · bidrag) har en langsiktig plan om å skrive en serie artikler om hele lengden av samisk historie. Han og jeg har diskutert denne artikkelen lenge, slik dere ser på diskusjonssiden min. Det er brukt et bredt kildetilfang, og sammenlignet med tilsvarende artikkel i SNL er det her et litt bredere tilfang av perspektiv fra nabolandene. M O Haugen (diskusjon) 14. jun. 2023 kl. 19:23 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 14. jun. 2023 kl. 19:23 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 15. jun. 2023 kl. 17:30 (CEST)
3. For --Hilsen Erik d.y. 15. jun. 2023 kl. 22:39 (CEST)
4. For Znuddel (diskusjon) 20. jun. 2023 kl. 22:40 (CEST)
5. For Ranværing (diskusjon) 25. jun. 2023 kl. 12:55 (CEST)
6. For 12u (diskusjon) 2. jul. 2023 kl. 15:27 (CEST)

Utmerket

1. Nøytral M O Haugen (diskusjon) 14. jun. 2023 kl. 19:23 (CEST)
2. For Ulflarsen (diskusjon) 17. jun. 2023 kl. 11:47 (CEST)
3. For Znuddel (diskusjon) 20. jun. 2023 kl. 22:40 (CEST)
4. For Ranværing (diskusjon) 25. jun. 2023 kl. 12:55 (CEST)
5. For Ser ut til å trekke på de viktigste kildene om emnet og fremstille ulike faglige synspunkter på en nyansert måte. Se ellers mine kommentarer under. Erik F. 30. jun. 2023 kl. 01:32 (CEST)
6. For Krevende materiale, men fremstilt nyansert. --Hilsen Erik d.y. 2. jul. 2023 kl. 12:31 (CEST)
7. For 12u (diskusjon) 2. jul. 2023 kl. 15:27 (CEST)

Kommentarer

Kommentar fra Frankemann

Er det noen som har meninger om disse temaene:

• En anonym bruker har endret tidsbenevnelsen fra typen «500 år før Kristus» til «500 før vanlig tidsregning». Dette har ikke jeg sterke meninger om, men ser at språkrådet mener at «500 år før Kristus» er helt grei skrivemåte.
• Artikkelen kan nok sies å ha meget sparsomt med lenker, f.eks. er det knapt noen lenker til geografiske artikler. Vi bør kanskje unngå for mange lenker, men geografiske steder bør vel alltid ha lenker? Er det noen andre kategorier/temaer som burde hatt lenker?
• Bruker:12u endret den 23. mars fra formen «Bjørnar Olsen (1958–)» til «Bjørnar Olsen (f. 1958)». Jeg har sett formen med intervalltegn uten tall til høyre for tankestreken for nålevende personer, altså «(1958–)», i mange bøker og artikler. Det synes jeg må kunne brukes her i WP også. En ulempe med «f.» er at manualen for WP tilsier at vi ikke skal bruke forkortelser, så da må det i så fall stå «Bjørnar Olsen (født 1958)». Kan ikke se noe om dette hverken på sidene til sprakradet.no eller korrekturavdelingen.no.

Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. jun. 2023 kl. 21:45 (CEST)

«500 år f.Kr.» er helt greit i mine øyne, men jeg er ikke nøye på det. «(født 1958)» synes jeg er best for levende personer. --Hilsen Erik d.y. 15. jun. 2023 kl. 22:40 (CEST)

Nei nå tror jeg du missforstod, Erik d.y.. Endringen dreide seg om å få bort Kristus fødsel som referanse og erstatte med «vanlig tidsregning». Altså den nye sekulariserte versjon som mange kjemper for i dag. Hilsen Frankemann (diskusjon) 17. jun. 2023 kl. 10:03 (CEST)

Beklager jeg tok to poeng samtidig.

• Jeg synes vi kan beholde "f.Kr.", unødvendig å gå over til "vanlig tidsregning".
• «(født 1958)» synes jeg er best for levende personer, «(1958-)» liker jeg ikke

Hilsen Erik d.y. 17. jun. 2023 kl. 10:37 (CEST)

Om benevnelse for tidsregning har jeg dette å si: Uansett livssyn så er tidspunktet for Kristi fødsel er en objektiv størrelse, akkurat som før eller etter korona, krigen og Berlinmurens fall er det. «Vår» og «vanlig» er ikke objektive størrelser. En står fritt til å mene at Kristi fødsel er et plagsomt utgangspunkt for en tidsregning, men det er nå den vi bruker, også om vi kaller det for «vanlig tidsregning». Jeg har latt være å foreta meg noe i artikkelen. Erik F. 28. jun. 2023 kl. 15:04 (CEST)

Enig med dere Erik F. og Erik d.y. når det gjelder Kristi fødsel kontra Vår tidsregning. Det var den anonyme bidragsyteren 2A01:799:819:3C00:E0C2:A3D5:99A3:947F som insisterte på denne formuleringen med begrunnelsen: «Ingen grunn til kristne uttrykk i en artikkel om samisk historie. Sekulært språk egner bedre.» Ser at SNL.no har gått over til Vår tidsregning, mens språkrådet stiller seg nøytral, dvs. ikke vil anbefale det ene foran det andre. Jeg tenker derfor at tidsreferansen må være av de ting hovedbidragsyter må få lov til å velg. Endrer på dette nå, men om 2A01:799:819:3C00:E0C2:A3D5:99A3:947F stiller tilbake så orker jeg ikke noen større diskusjon, og i alle fall ikke noen redigeringskrig. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 30. jun. 2023 kl. 18:45 (CEST)

Hei Ulf Larsen, bra at du filer og polerer på ingressen! Kommaregler og hva som er god formulering av åpningssetningen er utfordrende, så det skal jeg ikke si for mye bastant om. Imidlertid tror jeg det er en god regel å ha med frasen «...handler her om...» får å presisere at jernalderen er tidfestes på en spesiell måte. Problemet er at det fins mange forskjellige måter å tidfeste disse epokene på, dessuten forskjell mellom regionene og kontinentene. Her i denne artikkelen er epoken og det som omhandler jernalderen sentrert om samenes kultur og samfunn, derfor tror jeg disse tre ordene er (meget) viktige. Har brukt den samme innledningen i de andre same-artiklene. Mener å ha sett denne måten å klargjøre premissene på, både her på WP og i snl. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. jul. 2023 kl. 21:30 (CEST)

Erik den yngres kommentarer

Jeg ser at de første linjene i ingressene er drøftende/resonnerende, det er nokså tungt å lese og ikke helt leksikalsk. Jeg vil anbefale å begynne med å etablere det som er klare fakta først, så ta frem det som er spenningspunkter og poenger som bør drøftes frem. --Hilsen Erik d.y. 15. jun. 2023 kl. 22:45 (CEST)

Denne setningen er IMO litt for tung til å stå i ingressen:

Språkforskerne mener at prosessen bak opphavsspråket til samisk kan ha skjedd allerede 1500 til 1000 år f.Kr.. En språklig og kulturell prosess med differensiering i tusenåret før vanlig tidsregning forårsaker...

Kan dette skrives litt mer folkelig? Hilsen Erik d.y. 15. jun. 2023 kl. 22:50 (CEST)

Jeg lurer ganske mye på første avsnitt nå flere måneder etter at jeg skrev den. Enig med dine innvendinger, og innser at det først som bør opplyses om samene i jernaldere er noe mer konkret. Kunne du kommet med innspill på dette etter at du har lest hele artikkelen? Da kan vi diskutere mer på like fot. Hilsen Frankemann (diskusjon) 17. jun. 2023 kl. 10:03 (CEST)

Jeg har gjort noen små endringer i ingress for å klargjøre, fint om du sjekker. Men våger ikke å gjøre noe grunnleggende fordi jeg ikke kan noe som helst om temaet. Skal se om jeg klarer å lage et forslag. Hilsen Erik d.y. 17. jun. 2023 kl. 10:39 (CEST)

@Frankemann Jeg har sett mest på ingressen som jeg synes er vanskelig.

• Den er mulig upresisjon: det står at det er uklart når/hvor samisk identitet oppsto, men i etterfølgende setninger konstateres at det oppsto i 1000 året før Kr i det indre av nordkalotten. Mulig at begge deler er korrekt, men fremstår som en motsigelse.
• Ingressen er generelt litt for framtung med mye drøfting, begrunnelser og innskutte forutsetninger. Jeg har forsøkt å trekke ut noen viktige punkter som mini-ingress i ingress. Jeg tror det er viktig å få presentert noen klare fakta og kontekst først; er det vitenskapelige grunnlaget et stykke under 100 % sikkert så kan man skrive "trolig" for ikke å være bombastisk.
• Kanskje mulig å ta ut noen punkter fra ingressen for å gjøre den litt kortere og letter?

Hilsen Erik d.y. 29. jun. 2023 kl. 01:28 (CEST)

Dette avsnittet i ingressen er litt langt selv om det er bra å etablere kontekst tror jeg det kan kondenseres noe:

Kulturelle spor er våpen, redskaper og smykker, som er like dem som er funnet i Sør-Skandinavia og Nordvest-Europa fra samme tid. Språklig og etnisk representere disse den germanske kulturen. Den samme utviklingen er funnet sør og vest i Finland. Det var utstrakte kontakter og allianser blant eliten i Nord-Europa, der gaveutveksling og giftermål var viktig. De nordlige høvdingene i Skandinavia kunne gi eksotiske varer som hvalrosstenner og pelsverk til sine sørlige alliansepartnere. De som kunne skaffe slike produkter til høvdingen i de norrøne samfunnene var samene med sine spesialisert fangsamfunn.

Hilsen Erik d.y. 29. jun. 2023 kl. 01:37 (CEST)

Hei Erik d.y., takk for at du vil arbeide med ingressen, den er gjerne bare den mange folk leser. Nå har jeg forsøkt å korte inn, men slik at ditt forslag til mini-ingress er borte. Jeg tenker denne versjonen både unngår gjentagelser og får frem det viktigste. Det forslaget du har skrevet over har jeg også satt inn. Håper du vil lese over enda en gang til. Hva med Ulflarsen, du er nøye med ingresser, kunne du tatt en kontroll av versjonen som nå foreligger? Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 29. jun. 2023 kl. 19:20 (CEST)

Hei @Frankemann. Jeg foreslår å ta bort noen setninger fra ingressen for å gjøre den kortere og mer spisset. Tar meg noen friheter, sett tilbake dersom det blir helt feil. Hilsen Erik d.y. 30. jun. 2023 kl. 23:36 (CEST)

Foreslår å forenkle denne:

Arkeologene peker på at samene var interessert i å få jern og andre metaller, som de kunne bruke til redskaper eller til å markere status. Tidligere hadde samene produsert keramikk og drevet metallproduksjon, men i jernalderen spesialiserte de seg på fangst og handel og ble da avhengig av å få metallprodukter utenfra.

Til:

Tidligere hadde samene laget keramikk og metaller selv, men i jernalderen spesialiserte de seg på fangst og handel og ble da avhengig av å få metallprodukter utenfra.

Hilsen Erik d.y. 30. jun. 2023 kl. 23:43 (CEST)

Den er grei Erik d.y., har satt inn din komprimerte setning. Hilsen Frankemann (diskusjon) 1. jul. 2023 kl. 08:59 (CEST)

@Frankemann: Disse to setningene i ingressen er litt uklare:

Kulturelle spor er våpen, redskaper og smykker, som er like dem som er funnet i Sør-Skandinavia og Nordvest-Europa fra samme tid. Språklig og etnisk representerte disse den germanske kulturen.

Det er uklart om "disse" henviser til kulturelle spor eller noe annet. Det er også litt uklart hva det betyr at de kulturelle sporene (våpen etc) ligner eller er like de som finnes andre steder i Nord-Europa - er dette indikasjoner på germansk kultur? --Hilsen Erik d.y. 2. jul. 2023 kl. 12:35 (CEST)

OK, ser hva du mener Erik d.y.. Har endret slik at meningen kommer tydelig frem. Hilsen Frankemann (diskusjon) 2. jul. 2023 kl. 13:15 (CEST)

Metoden

Det er fortjenstfullt at hovedbidragsyteren skriver artikler om samenes historie, og det ligger åpenbart et meget stort arbeid bak. Samtidig lurer jeg på om den metoden som nå brukes til å fremstille dette, er den riktige.

Artikkelen er disponert som en liten bok, med begrepsforklaring. Postingen av artikkelen skjer også nærmest som en boklansering. Det har foregått en diskusjon mellom to interesserte bidragsytere over lang tid før den postes. Den kommer til Wikipedia som et ferdig produkt. Nå vil man over tid kunne endre også denne artikkelen, slik man gjør med alle andre. Men det blir vanskeligere når den fremstår i denne grad som en kompakt helhet. Stilen er nærmest fortellende noen steder. Det gjør det vanskelig å bryte inn med nytt faktum, dersom man skulle ha lyst til det. Det er som om artikkelen sklir over i Wikibooks.

Jeg finner ingen feil eller mangler. En liten sjekk har vist en liten unøyaktighet, men det er alt. Den store fordelen med Wikipedia fremfor svært mange andre medier, er imidlertid at mange bidrar. Da blir artiklene bedre, og ihvertfall mer nøytrale, enn når artiklene skrives av bare en. En kvalitetskontroll og et ekte wikipediasamarbeid som løfter stoffet ytterligere blir nærmest umulig med en slik artikkel. Jeg tror at stoffet i denne artikkelen hadde vært best tjent med om det ble delt opp i 20-30 små artikler, og vist i sammenheng i en stor navigasjonsmal. Det er selvagt aldri for sent. Og som vi vet, godt begynt, halvt fullendt! Takk for arbeidet.--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jun. 2023 kl. 15:58 (CEST)

Om man tar en titt på historikken til artikkelen kan en se at den ble lagt ut den 14. januar, etter å ha hatt en eksistens som kladd (Sandkasse). Siden januar har den endret seg en hel del – til det bedre vil jeg mene – først og fremst takket være kandidatvurdering i regi av M. O. Haugen. Den har altså vært eksponert for andres kommentarer eller bidrag i et halvt år, om noen skulle ha ønsket det. Jeg personlig liker å arbeide med en kladd før jeg legger ut teksten, og slik går jeg frem med alle artikler jeg skriver fra bunnen av.

Vi må gjerne ønske omfattende wikipediasamarbeid, men jeg tør påstå at det skal godt gjøres å dra inn mange deltagere i skriveprosessen for sære temaer. Temaet her er langt unna almenkunnskap, så uten å lese flere tykke bøker har en (sannsynligvis) litte å bidra med. De artiklene jeg har fått stjerner på har jeg arbeidet med (mutters) alene, så har det kommet gode forbedringer og innspill i kandidatprosessen. Den overveiende delen av tekstmengde, artiklenes disposisjon og struktur har vært min opprinnelige fra jeg startet å skrive.

Jeg selv har nå fått til å bryte inn i teksten for å sette inn nytt stoff og fjerne andre ting. Skulle derfor tro at det er mulig for andre også. Imidlertid tviler jeg litt på hvor ofte det skjer på sære temaer. Av de artiklene jeg har skrevet, tror jeg bare det er Energi i Norge (2014) hvor det har vært noen endringer av betydning gjort av andre wikipedianere.

Kunne Trygve Nodeland påpekte hvor det er fortellende stil, så kan jeg forbedre uttrykksformen. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 18. jun. 2023 kl. 10:55 (CEST)

Dette er hva jeg tenker på som eksempel på fortellende stil:

"Samene var i jernalderen aktive innen jakt og fangst, både i innlandet og langs kysten. Tidligere hadde samene produsert keramikk og drevet metallproduksjon, men i jernalderen spesialiserer de seg på fangst og handel, og blir dermed avhengig av å få slike produkter utenfra. En regner med at en viktig samisk eksportartikkel var olje utvunnet fra spekk fra marine dyr som sel og hval. Olje kunne brukes til impregnering av tau, treverk og båter, samt til belysning. Andre viktige salgsvarer var skinn og pels fra rein, og til reinsdyrjakt hadde samene lokkerein som fikk den ville reinen til å komme til seg. Andre dyr som samene jaktet på var mår, oter, jerv, ulv, bever, bjørn, ekorn og røyskatt."

Det er en Grimberg-stil overført til Wikipedia. Men slik må det bli når en person ser for seg å lage en sammenfattende fortelling av en stor del av samenes historie i en artikkel. Jeg synes godt om tanken på å dekke samenes historie, men jeg synes ikke man skal gjøre det i så store artikler som dette. Jeg synes i det hele tatt at det skrives for store artikler. Jeg har inntrykk av at det mest slike som blir "belønnet" med UA. Dersom det er korrekt, driver UA-premissene oss i feil retning. Poenget med dette er at man på denne måten i praksis blokkerer et stort og meget interessant felt på Wikipedia for endringer.

Jeg tror vi skal ha tillit til at det er flere enn vi som klarer å lese store tykke bøker, enten nå eller siden. Men sjansen for at de vil gi seg i kast med de enkelte avsnitt i en gigantartikkel og endre dem, vurderer jeg som liten. Når jeg selv ser en setning eller et avsnitt jeg kunne tenke meg å endre eller komplettere, gir jeg blaffen dersom artikkelen er for lang. Det skjer i erkjennelsen av at ingen vil komme til å lese det jeg tilføyer uansett. De leser ingressen, og ferdig med det. Men, for å sette det på spissen, dersom hvert enkelt avsnitt ble gjort til en artikkel, ville det føltes mer meningsfullt å endre. Da ville jeg sett en mulig leser der ute på et eller annet tidspunkt.

Det er et delikat spørsmål å nærme seg endringer av en artikkel i en kandidatprosess. Hovedforfatteren har gjort seg opp en mening om disposisjon og valg av temaer, og kan dette best. Det er da naturlig at man gir hen råd om endringer og ikke redigerer direkte, i hvert fall ikke i ingressen. Men det er kanskje også et gjennomgående fenomen at hovedforfatteren utvikler et eierforhold til artikkelen som varer lengre enn dette. Jeg tror vil alle føler på det, og vi har allerede diskutert dette i Wikipedia-diskusjon:Hvordan skrive bedre artikler#Avsnittet «Spør andre». Følelsen av eierskap vokser proporsjonalt med artikkelens størrelse. Artikler bør - av mange grunner - ikke være for lange (og heller ikke for korte) Wikipedia:Article size. Trygve Nodeland (diskusjon) 18. jun. 2023 kl. 11:42 (CEST)

Til Trygve Nodeland (og Frankemann). Bidragsyter Frankemann svarer godt for seg vedrørende samarbeid (innen mange felt er det kun én vesentlig bidragsyter på Wikipedia på bokmål), men det vesentlige for meg er spørsmålet om artikkelens lengde og eventuell oppdeling i 20-30 små artikler. For det første oppfatter jeg ikke denne artikkelen som spesielt lang (om lag 70 tusen tegn, rundt 7300 ord, se generell statistikk).

For det andre, og sentrale, oppdeling kontra lange artikler. Ja, det er mulig, og ja, den som ønsker det, kan så gjøre. Dette er Wikipedia og vi frigir alt av stoff, som andre da kan redigere. Men er dette et enten/eller? Jeg vil si det er et både/og. Hva vi vet (som vises i denne utmerkede videoen «Marte Blikstad-Balas - Wikipedia 15 år» av professor Marte Blikstad-Balas - dessverre ikke synkronisert, noe som synes umulig å få til, på tross av henvendelser til WMNO om samme) er at våre unge brukere liker Wikipedia, både fordi vi gir kortfattede forklaringer, og fordi vi gir utdypende stoff. I mangel av tilsvarende forskning om bruken av Wikipedia innenfor alle aldersgrupper så er vel dette et godt utgangspunkt for å anta at vi neppe gjør noe helt feil, ved å ha lange artikler.

Hva er da viktig, for å dekke behovet til både de som vil ha raske fakta, og de som vil ha fordypelse? En god ingress, og gode overskrifter, som gir en god innholdsfortegnelse.

For å avslutte, så er jeg ikke avvisende Nodeland når han nevner at artikkelen kan deles opp i 20/30 deler, men om han savner det - og savner at flere engasjerer seg i stoffet - hvorfor ikke gjøre det? Det står han - og andre - fritt å eksperimentere med å dele opp denne og andre lange artikler. Jeg mener dog at vi må ha rom for begge deler - altså både svært korte artikler - og tilsvarende lange. Ulflarsen (diskusjon) 19. jun. 2023 kl. 07:44 (CEST)

Ved ettertanke, så synes dette (dvs. spørsmålet om lange eller korte artikler - i form av lengre artikler delt opp i et titalls kortere) å være et prinsipielt spørsmål, som bedre hadde passet på Tinget. Om Trygve Nodeland mener dette er viktig, utfordrer jeg han til å starte en tråd om det der. Ulflarsen (diskusjon) 19. jun. 2023 kl. 08:06 (CEST)

I drøftelsen av den aktuelle kandidatartikkel har jeg løftet spørsmålet om artikkelen burde vært delt opp. Jeg håper og tror jeg har vært saklig og generell i min begrunnelse.

Det er korrekt at jeg kan foreta oppdelingen selv, og det er også korrekt at jeg kan ta dette opp et annet sted. Det som står uklart for meg er om du mener det kun eksistrer et enten-eller. Egentlig slik at man ikke kan drøfte en artikkels lengde i en kandidatprosess. Dersom jeg tar dette opp prinsipielt et annet sted, risikerer jeg uansett den samme oppfordringen en gang til: - gjør det heller selv!

I arbeidet med å få igjennom retningslinjer for original forskning - som ennå ikke er ferdigbehandlet - har jeg gått gjennom en rekke anbefalinger og retningslinjer på Wikipedia på engelsk, heriblant en:Wikipedia:Article size. Du har på Tinget nylig tatt il orde for å oversette samtlige anbefalinger og retningslinjer fra engelsk, en bloc. Den nevnte anbefaling kan være et fint sted å begynne. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. jun. 2023 kl. 10:46 (CEST)

Til Trygve Nodeland: Godt mulig at jeg har formulert meg lite presist, men om så er mener jeg ikke at alt av anbefalinger og retningslinjer fra engelsk skal oversettes, om ikke annet fordi en del av de dekker systemer vi ikke har her (som arbitration committee). Når det gjelder lengde av artikler, så tror jeg det kan være nyttig å få det vurdert av Tinget, så jeg legger en tråd på det der. Ulflarsen (diskusjon) 19. jun. 2023 kl. 11:45 (CEST)

I hjelpe-siden Article size som Trygve Nodeland viser til står denne tabellen:

Readable prose sizea		What to do
> 15,000 words	> 100 kB	Almost certainly should be divided
> 9,000 words	> 60 kB	Probably should be divided, although the scope of a topic can sometimes justify the added reading material.
> 8,000 words	> 50 kB	May need to be divided; likelihood goes up with size.
< 6,000 words	< 40 kB	Length alone does not justify division.
< 150 words	< 1 kB	If an article or list has remained this size for over a couple of months, consider combining it with a related page. Alternatively, the article could be expanded
a Each kB can be equated to 1,000 characters

I følge statistikken for artikkelen er den som Ulflarsen opplyser om, rundt 7300 ord og 70 000 tegn. Iht. tabellen over blir tilrådningen et sted mellom «May need to be divided; likelihood goes up with size» og «Length alone does not justify division.» Ser vi på størrelse i kB stiller det seg litt anderledes, men som det står «the scope of a topic can sometimes justify the added reading material». Det står ellers klart at dette er tommelfingerregler og veiledninger. For øvrig ble jeg oppmerksom på denne engelske hjelpesiden om artikkelstørrelse for noen år siden, og har kommet til at det er en god veiledning. Jeg har brukt tiden siden mars på å korte ned tekstmengden, og er åpen for at setninger og avsnitt fortsatt kan kortes inn.

Når det nå snakkes om å dele artikkelen opp i 20–30 små artikler, så er det litt som om vi etter å ha skrevet Encyklopedi i over 20 år lurer på om egentlig er en mellomting av ordliste og leksikon vi heller ønsker oss. Uansett sier tabellen at om tekstmengden fra artikkelen deles opp i 30 like store og små artikler (hver med ca. 243 ord), blir det bare litt over tekstmengden med veiledningen: «If an article or list has remained this size for over a couple of months, consider combining it with a related page. Alternatively, the article could be expanded» Hilsen Frankemann (diskusjon) 19. jun. 2023 kl. 19:54 (CEST)

Fordelen ved å dele dem opp er at de blir utvidet - av andre. Det finnes alltid mer stoff. Jeg har skrevet mer enn 2 600 artikler, og vet noe om det. Se på deg selv som en som legger små biter i et stort puslespill, slik at andre kan overta og utvide. Legg forholdene til rette for dem. Overlat det til historikerne å skrive hele historien. Vi er amatører og pirker litt i overflaten. Vis veien videre til vitenskapen, sammen med andre. Det er Wikipedias store mulighet. Samenes historie - for jernalderen? Jeg vil tro at 20-30 artikler er et lavt tall. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. jun. 2023 kl. 20:28 (CEST)

Til Trygve Nodeland: Jeg synes du er noe bastant mht. fordelene med kortere artikler. En sak er at jeg mener vi må gi de enkelte bidragsyterne et visst rom for å arbeide på sin måte, og med hva de er interessert i - alt innenfor våre generelle regler. En annen sak er at mange artikler - kanskje det store flertall - blir opprettet, og så stående uten noen utvikling. Så om noe er et problem her - slik jeg ser det - så er det ikke at en håndfull bidragsytere hegner om artikler som sine egne, men at vi har alt for få bidragsytere. Ulflarsen (diskusjon) 19. jun. 2023 kl. 21:49 (CEST)

@Ulflarsen, Trygve W Nodeland: selv om det dere diskuterer nå er veldig interessant, så vil jeg gjerne be dere om å stoppe opp og tenke etter om denne prinsippdiskusjonen tar oppmerksomheten bort fra den konkrete artikkelen vi diskuterer her. Mvh og i beste mening, M O Haugen (diskusjon) 19. jun. 2023 kl. 22:38 (CEST)

Jeg har nok tenkt allerede, og er helt enig i konklusjonen. Vi bør videreføre dette til andre steder - i en saklig diskusjon. Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jun. 2023 kl. 09:02 (CEST)

Eriks kommentarer

Tidsavgrensningen for artikkelen virker rimelig, og den er både bredt anlagt og godt skrevet av Frankemann. Jeg må si meg enig med dem som anfører at det kan være vanskelig å trenge inn en såpass lang og helhetlig tekst. På en annen side vil jeg ikke holde imot en artikkel at den er gjennomtenkt! Den kunne sikkert ha vært stykket opp, men jeg tror det også går an å forkorte. Her er det nok hovedforfatteren som har best forutsetninger for å se hva som kan unnværes.

Forholdet mellom den norrøne og den samiske kulturen virker nyansert beskrevet. At stallomyten kan ha en sammenheng med ubehageligheter med norrøne folk, virker derimot ganske søkt. Er dette en utbredt oppfatning blant folkeminnegranskere?

Opplysningene om samenes egen jernproduksjon får jeg ikke til å rime helt. På den ene siden beskrives sørsamer i Trøndelag og Jämtland som driver bofast jordbruk og jernutvinning, der «bosetningene over lang tid har hatt forskjellige næringsveier, samt at kulturelle og etniske kjennetegn har endret seg både i tid og rom. Med andre ord at samisk etnisitet var dynamiske prosesser» (Samisk historie i jernalderen#Samisk tilstedeværelse i sørlige deler av Skandinavia). På en annen side at samene lengre nord drev lite jernutvinning, selv om de hadde ressursene og kunnskapen, men kanskje ikke nok kunnskap likevel, ettersom sørnorske jernprodusenter kunne se seg tjent med å holde den for seg selv. Det foreslås også noen andre undertrykkelsesforklaringer. Er det ikke naturlig at det oppstår forskjeller i næringsveier mellom halvnomadiske og bofaste kulturer også i nord, og at samisk etnisitet er like dynamisk der? Det er mulig det er det denne setningen prøver å si: «En teori er at sosioøkonomiske forhold gjorde at menneskene på Nordkalotten avsto fra denne aktiviteten, selv om de hadde behov for jern». Videre at «det er funnet anlegg for jernproduksjon i Nord-Finland og Nord-Sverige som kan ha vært brukt av mennesker som etnisk og kulturelt stod nært samene i Nord-Troms og Finnmark» (Samisk historie i jernalderen#Samenes jernutvinning). Erik F. 27. jun. 2023 kl. 23:42 (CEST)

Hei Erik F., takk for både korrekturlesning og kommentarer, samt hyggelige ord. Jeg forsøker å gi svar på spørsmålene dine her. Jeg har drevet på med forkorting av artikkelen siden medio mars og frem til kandidatprosessen, så dette er resultatet av min nedskalering (fra 99179 til nå 72 082 byte). Har ikke så lyst til å ta vekk mer nå, men forslag mottas.

Bra du mener at «forholdet mellom den norrøne og den samiske kulturen virker nyansert beskrevet», det er også noe jeg har brukt mye tid på. Det med stallomyten og om forklaring på den kan virke søkt, skal ikke jeg kan ha noen mening om. Jeg har altså satt inn to kilder til dette. Ser at også SNL nevner dette sist i sin artikkel: Stallo. Jeg synes nå denne opplysningen kan få lov å være med, spesielt siden den gir et lite gløtt inn i en mulig dyster verden.

Når det gjelder jernproduksjonen så supplerte jeg informasjonen i Hansen og Olsens historieverk, med en artikkel jeg oppfattet til å være en oppsummering av kunnskapsstatus. Teksten forsøker først å klargjøre de arkeologiske funnene. Altså neppe noen jernutvinning i dagens Nord-Norge for 2000 år siden og enda lengre tilbake, men funn som tyder på at slik aktivitet fant sted i Nord-Finland og Nord-Sverige. Aktiviteten i indre deler av Fennoskandia ser ut til å være knyttet til samer. Selv om fangstkulturene i Nord-Finland og Nord-Sverige stod nært samene i Nord-Norge etnisk og kulturelt, så drev de altså med jernutvinning. Tekstene jeg leste utbroderte enda flere hypoteser på hvorfor denne forskjellen kunne ha funnet sted, men etter innkorting ble den sosioøkonomiske forklaringsmodellen stående og de mer sosiokulturelle fjernet. Samene i Nord-Norge hadde gjerne hyppige kontakter med norrøne småkonger som enkelt kom sjøveien og skaffet dem jernet de trengte, mens de som levde i innlandet i Nord-Finland og Nord-Sverige hadde kanskje mer fjerne handelspartnere, og måtte orde med jern selv. Dette siste er min egen spekulasjon, eller (hjemmelaget) nyansering av den sosioøkonomiske forklaringsmodellen. Ble dette en rimelig forklaring eller snakker vi forbi hverandre? Hilsen Frankemann (diskusjon) 28. jun. 2023 kl. 18:54 (CEST)

Høres rimelig ut, dette. Erik F. 3. jul. 2023 kl. 12:55 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 4. jul. 2023 kl. 23:29 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Gertrud Bäumer

Her er et nytt fint bidrag til serien med biografiske artikler om Det tyske demokratiets pionerer; dette er den sjuende AA-artikkelen i serien, og det er som vanlig Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag) som er hovedbidragsyter. M O Haugen (diskusjon) 27. jun. 2023 kl. 22:09 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 27. jun. 2023 kl. 22:09 (CEST)
2. For Hilsen Erik d.y. 27. jun. 2023 kl. 22:28 (CEST)
3. For 90sveped (diskusjon) 28. jun. 2023 kl. 17:57 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 28. jun. 2023 kl. 22:20 (CEST)
5. For Bksm (diskusjon) 29. jun. 2023 kl. 01:37 (CEST)
6. For Frankemann (diskusjon) 2. jul. 2023 kl. 18:40 (CEST)

Kommentarer

Interessant biografi og innblikk i den tids politikk via en livshistorie. Litt småtteri: Ingressen sier "ministerialråd", dette bør nok forklares straks ordet er nevnt. Stikkordet "nasjonalforsamlingen" er umiddelbart litt forvirrende, før man sjekker lenken der forklares at det var Weimarrepublikkens første år eller noe. --Hilsen Erik d.y. 27. jun. 2023 kl. 22:31 (CEST)

Takk, det kan ofte være litt vanskelig å «knekke koden» med hensyn til hva disse menneskene egentlig har betydd for det tyske demokratiet. Men noe har jeg kanskje fått frem. Påpekningen av behovet for presisering av Weimarforsamlingen er jeg helt enig i, og har rettet. Angivelsen av første kvinne som ministerialråd har jeg i utgangspunktet løst på samme måte som i SNL. Det gir seg kanskje noe selv at det er så høyt som noen kvinne før henne, men nå har jeg gjort det enda tydeligere. Vi kan sikkert ha nytte av en artikkel om de:Höherer Dienst, men det får bli over sommeren, tror jeg! Men takk for påpekningene. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jun. 2023 kl. 08:59 (CEST)

Det ville iallefall vært fint med en kort forklaring på hva slags emete ministerialråd var. Hilsen Erik d.y. 28. jun. 2023 kl. 09:57 (CEST)

Men dette er en ingress og skal pirre til videre lesning. Det er også skrevet relativt inngående om stillingen lengre ned. Hvilket departement eller saksområde er ikke det viktigste, synes jeg, dersom det er det du mener. Men det er altså kultur som er faget, som tross alt ikke er et så overraskende sted å begynne for en kvinnelig innehaver av et embete. Det viktigste er vel at hun er "den første" til å nå nivået embete. SNL nevner departementet, men skriver nesten ingen ting om henne. Dermed har de plass til departement og en (litt unøyaktig) beskrivelse av stillingens innhold. De tar dessuten feil mht hennes virksomhetstid ser jeg nå, så jeg må be dem om å rette den. Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jun. 2023 kl. 14:41 (CEST)

Jeg lurer rett og slett på hva en ministerialråd er/var for noe. Det er ikke forklart med lenke eller i brødteksten av artikkelen. Hvilken rolle og hvilket nivå i ministeriet. Hilsen Erik d.y. 29. jun. 2023 kl. 13:34 (CEST)

@Erik den yngre:OK, det er greit. Brødteksten sier «I 1920 ble Bäumer utnevnt som Tysklands første kvinnelige ministerialråd i innenriksdepartementets kulturpolitiske avdeling, med ansvar for skole og ungdom. Det dreide seg om en stilling i det høyere embetsverk i den tyske forvaltningen. Hun ble i stillingen til hun ble avsatt i etter maktovertakelsen i 1933.» Hvilke deler av dette avsnittet burde forklares bedre? Pek og jeg graver! --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. jun. 2023 kl. 17:15 (CEST)

Beklager, ikke meningen å gjøre meg vanskelig for en relativt liten sak. Ingressen poengterer at dette var et høyt embete og den første kvinnen, altså er det viktig å forstå hva det dreide seg om. Utdypingen sier "kulturpolitisk avdeling" og "høyere embetsverk", for meg blir dette likevel litt vagt. Hun var leder for en avdeling ("avdeling" kan være så mangt), og jeg antar at ministerialråd var et konkret nivå i embetsverket, oversatt til dagens Norge: hvor mange trinn under departementsråd? Søkte i Nettbiblioteket uten å finne forklar (dog er Bräumer oppført i alkunneboka: Mal:Kjelde bok) Hilsen Erik d.y. 29. jun. 2023 kl. 17:37 (CEST)

Idag ville hun ligget 2-3 nivåer under departementsråd.Se Ministerialrat, og det er vel der grensen går for embetsmenn? Det laveste trinn for embetsmenn het byråsjef i min tid, og det var fire trinn under, og de ledet en avdeling. Så kom førstekonsulenten. Hun ville idag ha tjent ca 750 000 kroner: https://www.beamtenbesoldung.org/besoldungsgruppe.html. Tyskerne er konservative her, som de fleste byråkrater. Men for det første kan vi ikke bruke Wikipedia som kilde, for det andre var dette 100 år siden, og for det tredje mener jeg at det er 1) oppnåelsen av embetsnivået som kvinne og 2) den første blant kvinner som nådde dette, som er det viktigste. Men om noen får tak i en tysk statskalender fra 1920, kan vi kanskje finne ut mer! Trygve Nodeland (diskusjon) 29. jun. 2023 kl. 21:09 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 7. jul. 2023 kl. 13:14 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Jacob Robinson

En av mange biografier innenfor Holocaust-skriveprosjektet til Erik den yngre (diskusjon · bidrag). Robinson er kanskje en doldis og et ukjent navn for de fleste av oss, men var altså en viktig aktør i rettsoppgjøret etter holocaust. M O Haugen (diskusjon) 27. jun. 2023 kl. 22:14 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 27. jun. 2023 kl. 22:14 (CEST)
2. For Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jun. 2023 kl. 10:17 (CEST)
3. For 90sveped (diskusjon) 28. jun. 2023 kl. 17:58 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 28. jun. 2023 kl. 22:19 (CEST)
5. For Bksm (diskusjon) 29. jun. 2023 kl. 01:37 (CEST)
6. For Hilsen Frankemann (diskusjon) 2. jul. 2023 kl. 10:35 (CEST)

Kommentarer

Takk for nominasjon. Ja Jacob Robinson er en nokså ukjent person i dag. Han var ikke absolutt i front der ting skjedde, men like bak inkludert ved flere vesentlige begivenheter relatert til 2. verdenskrig. I likhet med Hersch Lauterpacht og Raphael Lemkin var liv, virke og ytre omstendigheter nært forbundet, dermed kan deres livshistorie også være et vindu til tid og sted i den store historien. Ser at noen seksjoner er for lange uten overskrifter, fint med forslag til bedre disp.! --Hilsen Erik d.y. 27. jun. 2023 kl. 22:25 (CEST)

Jeg er for AA som vist ovenfor. Den har et godt og lett språk, men jeg synes nok den er for lang. For eksempel kunne avsnittet som begynner med «Robinson hadde 12. juni 1945 et møte...» blitt beskåret til følgende: «Robinson argumenterte i møte med USAs aktor Robert H. Jackson for at jødene hadde en egen sak mot nazistene. Jødene hadde lidd mest av alle, og nazistene hadde hatt en masterplan for å utslette den.» --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jun. 2023 kl. 10:27 (CEST)

Fikset Strammet og ordnet litt, bedre? Hilsen Erik d.y. 29. jun. 2023 kl. 17:00 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 7. jul. 2023 kl. 13:13 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Eurovision Song Contest 1967

De siste månedene har vi hatt artikler om 55 årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Denne artikkelserien er imponerende god og grundig langt bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Som i så mange tidligere årsartikler er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten i artikkelen - mens 90sveped, Kronny og andre også har skrevet på artikkelen.

Og så vil jeg gjerne si: hvis du selv ikke er så veldig interessert i ESC, så synes du kanskje det er i meste laget med 50–60 AA-artikler om popkonkurranser. Greit nok. Men det er slik AA-systemet i Wikipedia er; vi verdsetter, etterprøver og takker for godt skrivearbeid, i de emnene som folka våre jobber med. Hvis du har en annen greie som du jobber like grundig med – i en artikkelserie eller artikkelklynge, så vil jeg bli like glad for å være med på å løfte fram det også i AA-prosessene, enten det nå er firetaktsmotorer, strykekvartetter eller Firefly. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. jul. 2023 kl. 21:08 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 3. jul. 2023 kl. 21:08 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 3. jul. 2023 kl. 21:11 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 4. jul. 2023 kl. 10:05 (CEST)
4. For imponerende stayerevne av PDstud1975 mfl. --Hilsen Erik d.y. 6. jul. 2023 kl. 13:30 (CEST)
5. For --Bksm (diskusjon) 10. jul. 2023 kl. 20:02 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 11. jul. 2023 kl. 22:53 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Den store røde flekken

Denne artikkelen ble opprettet av Cocu i 2010, og har prioriteten Høy i astronomiprosjektet. Dette er den tredje artikkelen om Jupiter som jeg nominerer på kort tid. Motivet har vært å oppdatere artiklene med ny kunnskap som (blant annet) romsonden Juno har gitt oss siden 2017. Mye har skjedd som også er relatert til denne artikkelen: Flekken har minket i størrelse og endret rotasjonshastighet. Ranværing (diskusjon) 6. jul. 2023 kl. 08:01 (CEST)

Anbefalt

1. For Ranværing (diskusjon) 6. jul. 2023 kl. 08:01 (CEST)
2. For Znuddel (diskusjon) 6. jul. 2023 kl. 10:48 (CEST)
3. For 90sveped (diskusjon) 6. jul. 2023 kl. 21:53 (CEST)
4. For Et vanskelig tema forklart i et lettfattelig og godt språk, i en godt disponert artikkel. Wikipedia på sitt morsomste!--Trygve Nodeland (diskusjon) 7. jul. 2023 kl. 10:38 (CEST)
5. For Ulflarsen (diskusjon) 8. jul. 2023 kl. 17:33 (CEST)
6. For Bksm (diskusjon) 10. jul. 2023 kl. 20:02 (CEST)
7. For Bra at disse astronomiartiklene blir gjennomgått ordentlig, selv om hovedbidragsyter(ne) aldri ble ferdige. Hilsen Frankemann (diskusjon) 10. jul. 2023 kl. 22:54 (CEST)

Kommentarer

Under Intern dynamikk står det at flekken roterer med klokken, mens sirkulasjonen er mot. Formodentlig en trykkfeil; hvis ikke trengs en forklaring. 2001:2020:8347:CCD0:B80B:CC62:F509:2562 7. jul. 2023 kl. 11:45 (CEST)

Det oppgis vindhastigheter opp til 432 km/t. Det tallet er for presist, og skyldes nok en direkte oversettelse fra 120 m/s. Antagelig bedre a skrive "over 400 km/t" eller noe sånt. 2001:2020:8347:CCD0:B80B:CC62:F509:2562 7. jul. 2023 kl. 11:45 (CEST)

Det førstnevnte, «med klokken», er selvfølgelig en skrivefeil. Jeg har også rettet dette med vindhastighetene. (diskusjon) 7. jul. 2023 kl. 15:54 (CEST)

Det gjentas flere ganger at breddegraden er 22. Det gjelder vel sentrum. Hadde vært nyttig om størrelsen hadde blitt oppgitt i grader i tillegg til km. AMR (diskusjon) 7. jul. 2023 kl. 11:48 (CEST)

Det refereres til "tydelig tilsynekomst" i 1889. Hva ligger det i det? AMR (diskusjon) 7. jul. 2023 kl. 11:52 (CEST)

Dette med 22 grader tror jeg lar stå. Graden har tross alt bare variert med +/- 1° den tiden flekken har blitt observert. Den har imidlertid variert i både bredde og lengde (antall km). Tror det blir bare kluss å oppgi km.

Størrelsen på flekken var 40 000 km på begynnelsen av 1800-tallet. I 2017 var den 16 350 km. Dette fluktuerer. Og det har sannsynligvis gjort det siden 1600-tallet. (diskusjon) 7. jul. 2023 kl. 16:30 (CEST)

Nord-sør utstrekningen oppgis til 10000 km. Det svarer vel til drøyt 8 grader, så flekken er omtrent fra 18S til 26S. Da er det vel på sin plass å presisere at 22 er for sentrum?AMR (diskusjon) 7. jul. 2023 kl. 17:28 (CEST)

Jeg har endret formuleringen til «sentrum av stormen». (diskusjon) 7. jul. 2023 kl. 18:00 (CEST)

Med «tydelig tilsynekomst»; flekken var spesielt klar og tydelig i 1889, mens den tidligere hadde en tendens til å famle. Kanskje burde dette omformuleres. (diskusjon) 7. jul. 2023 kl. 16:06 (CEST)

Endret «tydelig tilsynekomst» til «etter at den ble spesielt klar og tydelig i 1889 ....» (diskusjon) 7. jul. 2023 kl. 16:24 (CEST)

Bør det presiseres hva som er lengde og bredde av flekken? Er det ikke naturlig at lengde følger lengdegraden, dvs øst-vest? Er det en inkonsistens i avsnittet som begynner med "På slutten av 1800=tallet"?AMR (diskusjon) 7. jul. 2023 kl. 17:35 (CEST)

Jeg har rettet opp feilen i avsnittet "På slutten av 1800=tallet ...." Det var en feil hvor lengde ble til bredde, og omvendt. Jeg har også tilføyd en fotnote nederst: «Det må presiseres at lokaliseringen av 22S gjelder stormens sentrum. En lengde (nord-sør utstrekningen) på ~10 000 km i 2016, tilsvarer 8 grader. Dette betyr at hele flekken strakk seg fra 18S til 26S.» Jeg tror alt skal være riktig nå. Ranværing (diskusjon) 7. jul. 2023 kl. 16:24 (CEST)

Selv om f.eks. flekken i 1979 hadde en lengde på 8 000 km, blir det litt meningsløst å oppgi lengden i lengdegrader. Flekken kan bevege seg langs flere lengdegrader (og det har den gjort), selv om lengden i kilometer skulle være den samme. Her må jeg holde tunga rett i munnen når jeg formulerer meg. Ranværing (diskusjon) 7. jul. 2023 kl. 20:13 (CEST)

I dagligtale er det normale at lengden er større enn bredden; når det her er motsatt trengs en forklaring. Merk også at i kilden L13 er lengden størst, dvs lengden går der øst-vest. I innledningen til avsnittet referes til diameter på 40000 km, burde man ikke skrive største diameter, for den var vel mer oval den gangen?? AMR (diskusjon) 12. jul. 2023 kl. 09:17 (CEST)

Jeg har rettet opp dette. Lengde/bredde ... disse to tingene får meg visst til mentalt å «gå i stå». Ranværing (diskusjon) 12. jul. 2023 kl. 11:15 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 14. jul. 2023 kl. 09:15 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Eurovision Song Contest 1966

De siste månedene har vi hatt artikler om 56 årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Denne artikkelserien er imponerende god og grundig langt bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Som i så mange tidligere årsartikler er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten i artikkelen - mens 90sveped, Kronny og andre også har skrevet på artikkelen.

Og så vil jeg gjerne si: hvis du selv ikke er så veldig interessert i ESC, så synes du kanskje det er i meste laget med 50–60 AA-artikler om popkonkurranser. Greit nok. Men det er slik AA-systemet i Wikipedia er; vi verdsetter, etterprøver og takker for godt skrivearbeid, i de emnene som folka våre jobber med. Hvis du har en annen greie som du jobber like grundig med – i en artikkelserie eller artikkelklynge, så vil jeg bli like glad for å være med på å løfte fram det også i AA-prosessene, enten det nå er moderne femkamp, Femmila i Holmenkollen eller Pentagon. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. jul. 2023 kl. 23:42 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 11. jul. 2023 kl. 23:42 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 11. jul. 2023 kl. 23:56 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 12. jul. 2023 kl. 14:42 (CEST)
4. For --Hilsen Erik d.y. 14. jul. 2023 kl. 21:54 (CEST)
5. For --Bksm (diskusjon) 16. jul. 2023 kl. 00:38 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 19. jul. 2023 kl. 08:25 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Kvernsteinsbruddene i Saksenvik og Setså

Dette er en god presentasjon av et kulturminne, som i like stor grad er en presentasjon av den praksisen som kulturminnene gjenspeiler: kvernsteiner og rent mel i posen. M O Haugen (diskusjon) 11. jul. 2023 kl. 23:45 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 11. jul. 2023 kl. 23:45 (CEST)
2. For Znuddel (diskusjon) 11. jul. 2023 kl. 23:50 (CEST)
3. For 90sveped (diskusjon) 11. jul. 2023 kl. 23:57 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 12. jul. 2023 kl. 14:42 (CEST)
5. For Ranværing (d) 13. jul. 2023 kl. 07:39 (CEST)
6. For --Bksm (diskusjon) 16. jul. 2023 kl. 00:38 (CEST)
7. For Hilsen Erik d.y. 16. jul. 2023 kl. 17:10 (CEST)
8. For Mewasul (diskusjon) 18. jul. 2023 kl. 18:11 (CEST)

Kommentarer

Hei @Frankemann, interessant og forholdsvis lettlest artikkel! :) Jeg har ingen større innvendinger, men jeg merker meg at mye av teksten er skrevet i passiv form. Dette gjelder f.eks. setninger som «Konkret mener en å se merker etter spisshakker og forskjellige meisler.». Noen ganger må det være slik, men i størst mulig grad synes jeg teksten blir bedre av å skrive aktivt hvem som synes eller tolker noe til å bety det ene eller det andre. Det kan være henvisning til spesielle personer, men det fungerer også fint med «Arkeologer mener», «Historikere tror», etc. Mewasul (diskusjon) 14. jul. 2023 kl. 18:20 (CEST)

Hei Mewasul, jeg har lest gjennom hele artikkelen og forsøkt å omskrive til en mer aktiv form. Jeg er klar over at passiv form generelt kritiseres, blant annet fordi det gir inntrykk av mindre usikkerhet enn hva tilfellet egentlig er. Noen ganger tar jeg meg selv i å tenke: «Er det bare arkeologer som mener sånn og slik, eller er det både arkeologer og historikere»? Eller mer spesialiserte folk som etnologer, folklorister, etc? Om flere slike fagdisipliner har samarbeidet blir det lange setninger om en skal nevne dem alle. En annen mulighet blir å skrive «vitenskapsfolk», i noen tekster passer ikke det ordet så godt heller, f.eks. at det omfatter for mange eller at det får leseren til å tenke at legfolk har andre oppfatninger. For ettertiden skal jeg uansett forsøke å skrive mindre passive tekster. Hilsen Frankemann (diskusjon) 15. jul. 2023 kl. 10:43 (CEST)

Hei @Frankemann. Jeg tok meg frihet å forenkle språket litt her og der etter Mewasuls kommentar. I ingressen sto det "Historikere mener at .... Samisk motsvar...." - det ser ut som et samisk motsvar til historikernes konklusjon. Jeg skrev om litt, fint om du sjekker at det henger på greip! Hilsen Erik d.y. 16. jul. 2023 kl. 16:09 (CEST)

Takk for det Erik d.y., synes redigeringene dine ble til det bedre! Hilsen Frankemann (diskusjon) 16. jul. 2023 kl. 16:18 (CEST)

Ser bra ut @Frankemann, Erik den yngre! :) Og ja, om det blir for komplisert med å skrive hvem som mener hva så veier det også inn og da kan passiv form være bedre - enig i det! Mewasul (diskusjon) 18. jul. 2023 kl. 18:11 (CEST)j

@Frankemann: Ett lite spørsmål til: Det står i innledningen at «I historiske kilder er bare kvernsteinsbruddet på Setså, noen kilometer ut i Saltdalsfjorden, omtalt.». Finnes det en «første» benevning av bruddene på Saksenvik? Går det an å si noe kort i innledningen om hvorfor Saksenvik også har historisk interesse? F.eks. omtales de samlet i nyere historiske kilder? Jeg har ikke noe konkret forslag til hva jeg mener er beste løsning, men bare lurer litt på dette. Det kan også fint bare stå som det er om det ikke finnes noen svar :) Mewasul (diskusjon) 18. jul. 2023 kl. 18:21 (CEST)

Selvkorrektur: Ikke historiske kilder – i historisk faglitteratur kanskje? Mewasul (diskusjon) 18. jul. 2023 kl. 18:25 (CEST)

Hei Mewasul, vel altså jeg prøver å se litt i kildene jeg har benyttet. Det virer som om noen omtaler dem som «kvernsteinsbrudd(ene) i Saltdal» uten å differensiere på lokalitetene, mens de fleste er mer eksplisitte og nevner bruddene i Setså og Saksenvika samlet. Det virker i alle fall som om litteraturen ikke synes det er vesentlig å skille på de to stedene, derfor lagde jeg også en felles artikkel for de to. Begge har helt klart historisk interesse, uten at det i svært gamle tid er lett å skille mellom dem. Kanskje var Saksenvika viktigst i vikingtiden og at utskipningshavnen også var der. For folkene som drev på der betydde det nok en forskjell, men for noen som var langt unna kunne det nok være det samme. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 18. jul. 2023 kl. 19:06 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 19. jul. 2023 kl. 08:26 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Emil Julius Gumbel

Gumbel er ikke en veldig kjent person fra tysk 1900-tallshistorie, bare nevnt i 11 bøker på norsk. Men han er en interessant og spennende del av historien, og han er nevnt i lista over Det tyske demokratiets pionerer, som virker som et solid og kompetent utvalg. Dette er den åttende AA-kandidaten i serien med biografiske artikler om tyske demokrater, og det er som vanlig Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag) som er hovedbidragsyter. M O Haugen (diskusjon) 12. jul. 2023 kl. 15:51 (CEST)

Takk for nominasjonen. Det er nok korrekt at Gumbel ikke er kjent for oss, men jeg synes det er interessant å se hvilke mennesker et vitenskapelig miljø i et av Europas viktigste land, mener har vært av betydning for deres demokrati. Det kunne vært interessant å se hvilke navn som hadde kommet opp hos oss. Jeg synes vel også at biografien viser noen av de forferdelige vilkår demokratiet hadde like etter første verdenskrig. Men den største overføringsverdi til vår tid har etter min oppfatning at Gumbels historie viser en ekstrem kanselleringskultur. Å miste jobben som professor fordi man heller ønsket en kålrot som symbol på krigens ofre enn en lettkledt dame, er hard kost. Vi vet nå hva som kom siden i Tyskland. Slik ser vi også det dypt udemokratiske i de holdninger som kommer til uttrykk i kravet om å opptre i samsvar med flertallet. Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jul. 2023 kl. 10:05 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 12. jul. 2023 kl. 15:51 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 13. jul. 2023 kl. 04:57 (CEST)
3. For Interessant og viktig historie. --Hilsen Erik d.y. 13. jul. 2023 kl. 11:12 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 13. jul. 2023 kl. 12:38 (CEST)
5. For Bksm (diskusjon) 16. jul. 2023 kl. 00:25 (CEST)
6. For Frankemann (diskusjon) 16. jul. 2023 kl. 20:33 (CEST)
7. For Erik F. 17. jul. 2023 kl. 15:50 (CEST)

Kommentarer

Interessant biografi som gir et vindu inn i epoken og viktige hendelser. Litt småpirk:

• "Han hevdet sine synspunkter på en rasjonell måte" - å si at noe/noen er rasjonelt/rasjonelle er ganske omfattende og ikke helt klart hva det konkret innebærer, dessuten positivt ladet. Kan det skrives ut med litt andre ord med lojalitet mot kilden? --Hilsen Erik d.y. 13. jul. 2023 kl. 11:39 (CEST)
• "Gumbel understreker i sin bok at han har lagt en høyere terskel for å innkludere drap begått av høyreradikale, enn av venstreradikale." - kanskje det bør tydeliggjøres hva dette innebærer. Jeg leser det slik: Høyere terskel for å inkludere drap utført av høyreradikale betyr at antall drap begått av disse trolig ble underestimerte sammenlignet med drap begått av venstreradikale, altså at reelle antallet drap begått av høyreradikale trolig var en del høyere. Korrekt? --Hilsen Erik d.y. 13. jul. 2023 kl. 11:44 (CEST)

  Ja, du har oppfattet dette korrekt. Jeg skal hvordan det kan utvikles noe. Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jul. 2023 kl. 12:00 (CEST)

Kilden sier "Ähnlich wie Weggefährten wie etwa Carl von Ossietzky, für den Gumbel auch Beiträge in der Weltbühne verfasste, blieb er dabei jedoch immer auf kritisch-intellektueller Distanz zu den großen Parteien und präsentierte seine Positionen antidogmatisch und rational." Jeg skal se etter en bedre oversettelse. Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jul. 2023 kl. 11:58 (CEST)

@Frankemann: Takk for dine korrigeringer. Jeg er litt usikker på hvor viktig og hensiktsmessig det er å legge inn yrkestittel og dessuten fødsels- og dødsår bak de personnavn som vi faktisk har artikler om, og som det er lenket til? For eksempel som her: «journalisten Carl von Ossietzky (1889–1938)». Jeg spør for jeg synes jo for mange titler og årstall ødelegger flyten i lesningen. Men i tilfeller der vi ikke har noen artikkel, er jeg helt enig i slike tilføyelser.--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jul. 2023 kl. 10:04 (CEST)

@Trygve W Nodeland: Mener at jeg leste om dette i en eller annen stilmanual for lenge siden, men finner den ikke nå. Mulig det enkle svaret er at det er opp til hovedbidragsyter å bestemme. Nasjonalitet og tittel mener jeg letter lesningen, for er man usikker og klikker på lenken til vedkommende person, så har man mistet flyten i lesningen. Titlene til folk synes jeg som regel er mer viktig enn navnene som bare fyker avgårde i en tekst, for med tittelen forstår jeg rollen vedkommende har. Jeg har endret dette konsekvent i alle artikler jeg har lest over i kandidatprosesser og ingen har protestert på det. De fleste har satt inn disse opplysningene for noen av menneskene som nevnes i teksten, men ikke greid å vært konsekvent for alle.

Når det gjelder fødsels- og dødsår er jeg mer usikker på hvor viktig det er. Jeg har i alle fall tenkt at fødsels- og dødsår uansett er greit å være konsekvent med i artiklene, altså enten eller. Det er i alle fall vanlig i annen saksprosa med slike parenteser, men sikkert ikke alltid. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 17. jul. 2023 kl. 19:07 (CEST)

Det er nok vanlig i annen sakprosa, men de har ikke lenker. Jeg tror at svaret er å vurdere dette konkret. Jeg synes nok at innledningen til kapitlet Kjente tilfeller blir litt oppstykket, men jeg ser videre på det. Takk for svar. Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jul. 2023 kl. 19:22 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 26. jul. 2023 kl. 07:07 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Eurovision Song Contest 1965

De siste månedene har vi hatt artikler om 57 årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Denne artikkelserien er imponerende god og grundig langt bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Som i så mange tidligere årsartikler er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten i artikkelen - mens 90sveped, Kronny og andre også har skrevet på artikkelen.

Og så vil jeg gjerne si: hvis du selv ikke er så veldig interessert i ESC, så synes du kanskje det er i meste laget med 50–60 AA-artikler om popkonkurranser. Greit nok. Men det er slik AA-systemet i Wikipedia er; vi verdsetter, etterprøver og takker for godt skrivearbeid, i de emnene som folka våre jobber med. Hvis du har en annen greie som du jobber like grundig med – i en artikkelserie eller artikkelklynge, så vil jeg bli like glad for å være med på å løfte fram det også i AA-prosessene, enten det nå er sekstanter, Seksdagerskrigen eller De seks klassiske mesterne. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. jul. 2023 kl. 09:12 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 19. jul. 2023 kl. 09:12 (CEST)
2. For --Hilsen Erik d.y. 19. jul. 2023 kl. 11:56 (CEST)
3. For 90sveped (diskusjon) 19. jul. 2023 kl. 16:32 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 20. jul. 2023 kl. 22:48 (CEST)
5. For Har ikke noe å tilføye--Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jul. 2023 kl. 16:00 (CEST)

Kommentarer

På min skjerm ser bildene rotete ut fordi mange er plassert til venstre og dessuten kolliderer med tabell. Noen som vil forsøke å dandere på annen måte for bedre flyt? --Hilsen Erik d.y. 23. jul. 2023 kl. 10:18 (CEST)

Jeg har forsøkt å løse dette. Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. jul. 2023 kl. 07:08 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 27. jul. 2023 kl. 11:38 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

August 2023

Joachim de Knagenhjelm

Vi har etterhvert fått en god dekning av nordlandske emner blant kandidatartiklene våre, og i de siste årene er dette særlig takket være Frankemann (diskusjon · bidrag). Her er en amtmannsbiografi, som både omfatter personen og tema i hans samtid. Pen og ryddig AA, mener jeg. M O Haugen (diskusjon) 27. jul. 2023 kl. 18:01 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 27. jul. 2023 kl. 18:01 (CEST)
2. For Hilsen Erik d.y. 27. jul. 2023 kl. 20:25 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 27. jul. 2023 kl. 21:26 (CEST)
4. For 90sveped (diskusjon) 28. jul. 2023 kl. 11:37 (CEST)
5. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 30. jul. 2023 kl. 09:06 (CEST)

Kommentarer

Pent arbeid som alltid. På mobiltelefonen ser tekstbolkene lange ut. Kanskje noen avsnitt kan og bør deles mer opp? Hilsen Erik d.y. 27. jul. 2023 kl. 20:27 (CEST)

Ingress

• Det andre avsittet finner jeg noe vanskelig å forstå. Det gjelder særlig denne setningen: «Her var han selv amtmann, noe som var en del av hans argumentasjon for at amtet skulle oppstå.» Det dreier seg vel om at han var sentral i delingen av et amt i to deler, og at han selv blir amtmann i det nye amtet der hans selv er bosatt. Jeg finner det naturlig at delingsobjektet nevnes med navn, og dessuten navnet på begge de to nye amtene, og hvilket han selv er bosatt i.--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jul. 2023 kl. 10:21 (CEST)

Hei Trygve Nodeland og takk for inspillene dine! Har endret andre avsnitt slik som du foreslår. Tror nok det er bedre nå. Frankemann (diskusjon) 29. jul. 2023 kl. 18:47 (CEST)

• Jeg er enig i at ingressen bør inneholde linesaken og brennevinsreguleringen. Når det gjelder linesaken mener jeg at ingressen om dette emnet kan innskrenkes, for eksempel slik: Som amtmann i Nordland regulerte han lofotfisket slik at det kostbare og ødeleggende linefisket ble forbudt. Dette var til fordel for almuen som fisket med jukse, og inngår historisk som del av den store linesaken. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jul. 2023 kl. 10:35 (CEST)

Har kortet ned omtrent slik som du foreslo. Frankemann (diskusjon) 29. jul. 2023 kl. 18:47 (CEST)

• Jeg synes at ingressen i tillegg bør nevne mer av Knagenhjelms vurdering av de sosiale forhold og forsøk på å forbedre skolevesenet. Jeg mister litt av syne hva han faktisk oppnådde i skolesaken. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jul. 2023 kl. 10:58 (CEST)

Nå står det noe mer om sosiale forhold og litt om skolevesnet. Det ser ut som om problemet med skolevesnet var alt for få ressurser i forhold til ambisjonene. Å få avlønnet skolemestre og bygge skolehus, var tydeligvis noe datidens samfunn ikke kunne makte. Har også utvidet med mer informasjon om dette i hoveddelen av artikkelen. Frankemann (diskusjon) 29. jul. 2023 kl. 18:47 (CEST)

• Det hevdes at Knagenhjelms beskrivelse av nordlendingen er «lite flatterende» og at han huskes for det. Det siste er mulig, men av hvem? Jeg finner i farten ikke noe av dette i de oppgitte kildene. Og er det viktig å nevne at noen har karakterisert hans observasjoner på en slik måte? Det er forøvrig først biskopen som får ordet. Hans bemerkning om at «Deres hengivenhet til havet og fiskeriet, er nesten in excessu» er vel ikke noe vi idag anser som negativt? Øvrigheten mente åpenbart at det var stor fattigdom og nød i området, og de beskrev det på sin måte. Det kan tyde på sosialt engasjement, - eller skal det oppfattes som nedlatende? --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jul. 2023 kl. 10:56 (CEST)

Formuleringene om en «lite flatterende» beskrivelse av allmuen, kan jeg heller ikke finne i kildene som er brukt. Dette skrev jeg i 2016. For syv år siden kan det være at jeg selv kunne finne på slike formuleringer. Nå er jeg enig med deg i at formuleringen er problematisk om det ikke er noen av kildene som formulerer dette. Forsøker med en mer nøytral omforumlering. Og ja, i dag ville neppe noen sett det som negativ med stor opptatthet av fisket. Derimot på 1700-tallet var allmuen langs kysten fiskerbønder (bumenn) og drev med flere næringer. Da ville nok f.eks. kostholdet bli bestemt av hva de selv skaffet seg. I tilfellet her mye fisk og lite annet. Embetsfolkene mente at de overvurderte viktigheten av fisket og underprioriterte landbruket. Det kan nok både være både sosialt engasjement og nedlatenhet. Frankemann (diskusjon) 29. jul. 2023 kl. 18:47 (CEST)

Interessant, takk for svar.--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. jul. 2023 kl. 09:06 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 6. aug. 2023 kl. 07:50 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Eurovision Song Contest 1964

De siste månedene har vi hatt artikler om 58 årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Denne artikkelserien er imponerende god og grundig langt bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Som i så mange tidligere årsartikler er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten i artikkelen - mens 90sveped, Kronny og andre også har skrevet på artikkelen.

Og så vil jeg gjerne si: hvis du selv ikke er så veldig interessert i ESC, så synes du kanskje det er i meste laget med 50–60 AA-artikler om popkonkurranser. Greit nok. Men det er slik AA-systemet i Wikipedia er; vi verdsetter, etterprøver og takker for godt skrivearbeid, i de emnene som folka våre jobber med. Hvis du har en annen greie som du jobber like grundig med – i en artikkelserie eller artikkelklynge, så vil jeg bli like glad for å være med på å løfte fram det også i AA-prosessene, enten det nå er sjumannsrugby, syvsoverdagen eller Sjursøya. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. jul. 2023 kl. 17:51 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 27. jul. 2023 kl. 17:51 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 27. jul. 2023 kl. 18:00 (CEST)
3. For Hilsen Erik d.y. 27. jul. 2023 kl. 20:30 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 27. jul. 2023 kl. 21:26 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 6. aug. 2023 kl. 07:50 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Reinhard Heydrich

Historien om Holocaust er etterhvert blitt godt dekket og beskrevet her på no:wp, også med biografier om nazismens mest sentrale aktører. Hovedbidragsyter her er, som så ofte før i denne artikkelsuiten, Erik den yngre (diskusjon · bidrag). Jeg legger fram dette som AA, med åpning for UA-stemmer hvis noen ønsker seg dit. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. aug. 2023 kl. 08:23 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 1. aug. 2023 kl. 08:23 (CEST)
2. For Hilsen Erik d.y. 1. aug. 2023 kl. 13:35 (CEST)
3. For Znuddel (diskusjon) 1. aug. 2023 kl. 20:46 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 2. aug. 2023 kl. 20:21 (CEST)
5. For 90sveped (diskusjon) 5. aug. 2023 kl. 00:40 (CEST)
6. For Frankemann (diskusjon) 7. aug. 2023 kl. 09:10 (CEST)

Utmerket

1. Nøytral M O Haugen (diskusjon) 1. aug. 2023 kl. 08:23 (CEST)
2. For Frankemann (diskusjon) 7. aug. 2023 kl. 09:10 (CEST)

Kommentarer

Takk for nominasjonen. Jeg tok et tilbakeblikk på artikkelen Joachim von Ribbentrop og ser at den er litt for detaljert med lange avsnitt. Artikkelen om Heydrich har litt samme tendens, forsøker å stramme og ordne stoffet mer analytisk. --Hilsen Erik d.y. 1. aug. 2023 kl. 13:54 (CEST)

Kommentar fra Frankemann

God kveld Erik d.y. Litt av en arbeid som ligger bak dette. Jeg lurer på noen endringer: Underkapittelet Enken kan kanskje vurderes flyttet helt ned? Også setningen «Gravmarkøren forsvant i 1945...» kan passe til sist i artikkelen. Så lurer jeg på om ikke teksten er litt unødvendig lang. Her er noen forslag til innkortinger. Kapittele Barn tror jeg fjernes, setninger kan fjernes og andre deler flyttes. Informasjon om barna kan stå under Ekteskap, men altså nedkortet. Denne setningen «Heider tilbød i 2011 å bidra med...» kan flyttes helt ned, mens «Datteren Marte Beyer har drevet en motebutikk...» ikke sier mye om Heydrich og kan fjernes. Kapittelet Serbia er veldig kort, kan det fjernes i sin helhet? Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 5. aug. 2023 kl. 22:30 (CEST)

Fikset Serbia er lite punkt og tjener mest som illustrasjon av bredden i Heydrichs virke og hvordan holocaust utviklet seg dels usystematisk og fra lokale situasjoner. Hilsen Erik d.y. 6. aug. 2023 kl. 19:10 (CEST)

Fikset Unødig detaljer om barn, enig, fjernet. Hilsen Erik d.y. 6. aug. 2023 kl. 19:13 (CEST)

Lengde. Ja artikkelen har blitt litt for lang. Mine uvane tro skriver jeg mye når kildene er gode. Jeg her fjernet litt som foreslått. Skal lese gjennom på nytt for å se om det er steder der teksten tydelig går på tomgang. Det viktigste er nok å stramme og poengtere der detaljene finnes i (eller kan flyttes til) underartikler, skal se på det også! På forsommeren hadde vi diskusjon om lengde på artikler og Heydrich-artikkelen er nå litt under anbefalt max-grense på ENWIKI. Nå er dette verdenshistorie og særlig spørsmål om ansvar for (årsak til) holocaust er jo det ultimate historisk-filosofisk-samfunnsvitenskapelige tema, så jeg har vært raus med en del utdyping. Hilsen Erik d.y. 6. aug. 2023 kl. 21:02 (CEST)

Morn Erik d.y. ja og jeg tror det er greit med utdypningene i kapittelet Ettertiden, men at noe innkorting kan være greit også her. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 7. aug. 2023 kl. 08:45 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 9. aug. 2023 kl. 22:38 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Frants Kaas

For 10-12 dager siden skrev jeg i Kandidatsider/Joachim de Knagenhjelm at Vi har etterhvert fått en god dekning av nordlandske emner blant kandidatartiklene våre, og i de siste årene er dette særlig takket være Frankemann (diskusjon · bidrag). Denne gang går vi 150 år lengre tilbake i tid, og ser på en dansk-norsk lensherre i Bodø. Ryddig artikkel, helt kurant AA. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. aug. 2023 kl. 22:44 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 7. aug. 2023 kl. 22:44 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 7. aug. 2023 kl. 23:36 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 09:14 (CEST)
4. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 09:45 (CEST)
5. For --Hilsen Erik d.y. 10. aug. 2023 kl. 21:10 (CEST)

Kommentarer

Ingress

• «Nordlandene» bør kanskje lenkes, er det til amtet eller bare Nordlandene?--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 08:59 (CEST)

Ja, helt enig Trygve Nodeland, har satt inn lenke nå. Frankemann (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 12:51 (CEST)

• Den første setningen i ingressen er litt tam. Kan det tilføyes en litt mer spisset oppsummering utover at han var lensherre før fortellingen begynner? --Hilsen Erik d.y. 10. aug. 2023 kl. 21:10 (CEST)

Familie og bakgrunn

• Ble han født som Frands, med d?--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 08:59 (CEST)

Beklager jeg har vært inkonsekvent, men har rettet opp skrivemåten nå. I gammel tid var en friere med bokstaveringen av navn enn i dag. Det er en egen note om navnet hans. Vi hadde samme navnediskusjon for artikkelen Joachim de Knagenhjelm

Liv og virke

• «En vet ikke mye om Kaas som person,» Hva er det du savner, konkret?--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 08:59 (CEST)

Vel, det er et sitat av Axel Coldevin, men jeg ville nå tenkt at det er tynt med informasjon når ikke en gang utdannelsen hans er kjent. Slikt noe ble jo protokollført også den gangen. Han kom til Bodin og Bodøgård i august 1618, da skulle han ha vært rundt 39 år, men vet ikke noe om hva han arbeidet med eller hvor han bodde. I dag vil en gjerne forunder seg over hva slags kvalifikasjoner som trengs for å få en stilling med så mye makt som en lensherre. Kanskje finnes det dokumneter i arkivene som kunne ha fortalt oss dette, men at ingen har hatt interesse av så grundige undersøkelser og deretter utgi det i bokform? Frankemann (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 12:51 (CEST)

La merke til det samme, altså ikke noe om hans utdannelse eller bakgrunn for at han ble utpekt til lensherre. Men dette må vi kanskje regne med for biografier så langt tilbake i tid? Kanskje poengtere at det er hans utdannelse og tidligere karriere som er ukjent? Hilsen Erik d.y. 10. aug. 2023 kl. 21:13 (CEST)

• Bodegård og Prestegård: jeg blir nysgjerrig på hvilke gårder dette er. Vet vi noe mer om dem?--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 09:01 (CEST)

Det er altså to meget store gårder med våningshuser rett ved siden av hverandre. Om Bodøgård, som altså var lensherrens residens, har vi egen artikkel. Presten for Bodin kirke på prestegården, som vi ikke har egen artikkel om. Se bildet her som viser herligheten de hadde rett ved siden av hverandre: Bodin kirke, Bodin prestegård og Bodøgaard. Det siste var ment ironisk, de to embetsmennene levde i konflikt i flere generasjoner. Det er nevnt om dette i artikkelen Preben von Ahnen, der diktet til Petter Dass ironiserer over forholdene. Frankemann (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 12:51 (CEST)

Takk, men da betyr det vel også at det er en liten gjentatt skrivefeil i teksten: e istedenfor ø? Trygve Nodeland (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 13:52 (CEST)

• «maktsentrum i lensadelens tid», er det omtrent som «i koleraens tid»? Smag og behag, selvsagt men jeg ville i så fall ha foretrukket noe mindre litterært som maktsentrum så lenge lensadelen eksisterte, eller noe enda bedre.--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 09:04 (CEST)

He, he, ja du sier noe. Har endret til ditt forsalg. Frankemann (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 12:51 (CEST)

• «Noen av brukene var i privat eie,», står det. Hvet vi hvordan de ble hans, ekspropriert, annektert? --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 09:08 (CEST)

De ble oppkjøpt. Se avsnittet som begynner med «Rundt 1610 var 30 % av jordeiendommene i distriktet...» så får du forklaringen. Frankemann (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 12:51 (CEST)

Historisk presens

Jeg reviderer for historisk presens, som jeg mener det finnes en regel for at vi ikke skal bruke. Det er en dramatiserende fortellerstil som er mer litterær kanskje, enn encyklopedisk. Jeg finner ingen tilfeller hvor det synes naturlig, men jeg ser det forekommer ofte. Dersom det er gjennomtenkt, skal jeg ikke overstyre det, men jeg synes det trekker en ellers god historisk redegjørelse litt ned, om jeg kan få si det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 09:20 (CEST)

Jeg fant, jeg fant: Wikipedia:Hvordan skrive bedre artikler--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 09:48 (CEST)

Ja, jeg beklager! Jeg vet at det ikke skal være historisk presens i våre artikler, men var ikke så nøye med det for noen år siden. Jeg leste over for å få alt i fortid, men uteglemte altså noen verb. Frankemann (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 12:51 (CEST)

Fant mer presens, @Frankemann bør kanskje sjekke om det ble rett Hilsen Erik d.y. 10. aug. 2023 kl. 22:14 (CEST)

Artikkelens størrelse

Jeg er svært godt fornøyd med at artikkelen ikke er lengre enn det den nå er, under 27000 bytes. Jeg er overbevist om at den ville blitt enda bedre om den hadde blitt kortet ned ytterligere. Det kan virke som om det er lagt mer arbeid i språket i første halvdel enn i andre. Men kanskje er det jeg som blir trett. Dette er uansett godt nok, synes jeg. Nå eksisterer en mulighet for at leseren orker å lese hele artikkelen igjennom. Slik ser nå jeg på dette. --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 09:45 (CEST)

Fordelen med kort tekst er at mange lesere leser gjennom og er godt konsentrert. Jeg kan se på språket i siste halvdel og se om noe bør forbedres. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 12:51 (CEST)

Litt pirk

Ikke helt logisk?

Mange av disse familiene var også gift med hverandre, slik at det var knyttet mange forbindelser mellom dem.

Matrikkelskyld:

...var på 15 1/2 våg (våger fisk)...

Ikke stor sak, men fint å få en pekepinn om dette var stort. Mystiske disse gamle verdimålene. --Hilsen Erik d.y. 10. aug. 2023 kl. 21:20 (CEST)

God kveld Erik d.y., ja nei, jeg kan vel egentlig ikke si om 15 1/2 våg er spesielt stor. Imidlertid sier innledningen at «Den store gården på Inndyr som Kaas fikk i eie, var på 15 1/2 våg (våger fisk...)» Så da sies det at 15 1/2 våg var mye (som en absolutverdi, men ikke relativt sett).

Om jeg skal resonere, så vil jeg tenke at dette er en av de aller største gårdene i Nordlandene, dermed var kanskje 15 1/2 våg noe av det meste noen betalte i skatt. Det hadde jo vært fint om det fantes en god kilde som kunne fortalt hva som var gjennomsnittelig, minimum og maksimum antal våger fisk for gårdene i forskjellige regioner. Da kunne dette stått beskrevet i artikkelen Matrikkelskyld og alle kunne lett fått oversikt. Jeg kan være påutkikk etter noe slik, men tror ikke jeg kommer på noe sted jeg har sett noe slikt så langt. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 10. aug. 2023 kl. 22:18 (CEST)

Denne er litt uklar:

Blix var etter dette den eneste embetsmannen i Bodø, som var et stort område.

Det var kanskje ikke Bodø som var stor, men ansvarsområdet?

Hei Erik d.y., ja du har rett, distriktet (prestegjeldet eller prostiet, jeg er usikker på hvordan hiarkiet var den gangen) var stort. Vil tro at det utgjorde en stor bit av Salten. Bodø var tilnærmet ingenting. Det var Bodin som var selve stedet, med tradisjon som høvdingesete tilbake til minst jernalderen. Her på norsk WP har jeg fått inntrykk av at vi er eneige om å i størst mulig grad bruke dagens navn på steder og reginer.

Små tvetydigheter her:

Kanskje ble Blix inspirert av Kaas til å utvide virksomheten sin utover det som ellers var vanlig for en sogneprest. Han skaffet seg mer eller mindre monopol på frakting og føring for flesteparten av allmuen i distriktet. Dessuten ble det enklere for ham å skaffe bruksretten til landeiendommer i nærheten, som gårdene Kvalvåg og Støver.

Når det henvises til "han/ham" må man gjerne lese to ganger (altså er "han" Blix aller Kaas). Ingen stor sak! Hilsen Erik d.y. 11. aug. 2023 kl. 12:23 (CEST)

Har korigert dette nå. Ta for grundig lesning! Hilsen Frankemann (diskusjon) 11. aug. 2023 kl. 13:31 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 16. aug. 2023 kl. 21:15 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Eurovision Song Contest 1963

De siste månedene har vi hatt artikler om 59 årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Denne artikkelserien er imponerende god og grundig langt bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Som i så mange tidligere årsartikler er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten i artikkelen - mens 90sveped, Kronny og andre også har vært innom artikkelen.

Og så vil jeg gjerne si: hvis du selv ikke er så veldig interessert i ESC, så synes du kanskje det er i meste laget med 60 AA-artikler om popkonkurranser. Greit nok. Men det er slik AA-systemet i Wikipedia er; vi verdsetter, etterprøver og takker for godt skrivearbeid, i de emnene som folka våre jobber med. Hvis du har en annen greie som du jobber like grundig med – i en artikkelserie eller artikkelklynge, så vil jeg bli like glad for å være med på å løfte fram det også i AA-prosessene, enten det nå er De åtte eldste, 800 meter eller åttiårskrigen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. aug. 2023 kl. 09:17 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 6. aug. 2023 kl. 09:17 (CEST)
2. For Fra den tid populærmusikken var musikk!--Trygve Nodeland (diskusjon) 6. aug. 2023 kl. 10:32 (CEST)
3. For 90sveped (diskusjon) 6. aug. 2023 kl. 11:41 (CEST)
4. For --Hilsen Erik d.y. 6. aug. 2023 kl. 22:36 (CEST)
5. For Ulflarsen (diskusjon) 7. aug. 2023 kl. 22:16 (CEST)

Kommentarer

Tvetydig bildetekst:

Roald Øyen (til venstre) ga de norske poengene i feil rekkefølge og måtte gi poengene om igjen på slutten av avstemningen. Det gjorde Danmark til vinner.

Danmark vant vel fordi de fikk flest poeng, ikke pga Roald Øyens rot med opplesingen? --Hilsen Erik d.y. 6. aug. 2023 kl. 22:37 (CEST)

Takk for innspill! Endret nå. --Pdstud1975 (diskusjon) 11. aug. 2023 kl. 12:13 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 16. aug. 2023 kl. 21:14 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Eurovision Song Contest 1962

De siste månedene har vi hatt artikler om 60 årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Denne artikkelserien er imponerende god og grundig langt bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Som i så mange tidligere årsartikler er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten i artikkelen.

Hvis du selv ikke er så veldig interessert i ESC, så synes du kanskje det er i meste laget med 60 AA-artikler om popkonkurranser. Greit nok. Men det er slik AA-systemet i Wikipedia er; vi verdsetter, etterprøver og takker for godt skrivearbeid, i de emnene som folka våre jobber med. Hvis du har en annen greie som du jobber like grundig med – i en artikkelserie eller artikkelklynge, så vil jeg bli like glad for å være med på å løfte fram det også i AA-prosessene, enten det nå er Nidar, Nittedal eller nihilisme. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. aug. 2023 kl. 22:49 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 16. aug. 2023 kl. 22:49 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 16. aug. 2023 kl. 23:01 (CEST)
3. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 17. aug. 2023 kl. 08:58 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 17. aug. 2023 kl. 11:28 (CEST)
5. For Hilsen Erik d.y. 17. aug. 2023 kl. 21:21 (CEST)
6. For Grundig, som tidligere. Glad for å se at det er bildemateriale fra konkurransen denne gangen. Erik F. 20. aug. 2023 kl. 18:21 (CEST)

Kommentarer

God artikkel. En ting jeg har merket meg: Se Eurovision Song Contest 1956. Der er det forklart på deltakerkartet at Algerie er markert fordi de var en del av Frankrike frem til 1962. Denne forklaringen bør stå her også, og alle andre finaler 1957–1961. Og også markeringen av Grønland. Som det står fikk de selvstyre med virkning fra 1. mai 1979. Eurovision Song Contest 1979 var 31. mars. Det bør forklares i alle finaler 1957–1979 at det er derfor Grønland er markert, 1957–1966 og 1978–1979 under deltakere og 1967–1977 under "Deltatt før, men ikke dette året". Kronny (diskusjon) 16. aug. 2023 kl. 22:57 (CEST)

«Zwei Kleine Italiener» ble en stor suksess og fremføres den dag i dag. Men det gikk vel også ganske godt med «Sol och vår»? Det skulle jeg gjerne få bragt klarhet i!--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. aug. 2023 kl. 08:58 (CEST)

Litt kosmetisk pirk: Rekken av fotos i høyre kant under seksjonen "Sendingen" fremstår uryddig pga varierende bredde. Hvordan kan dette best fikses? Hilsen Erik d.y. 17. aug. 2023 kl. 21:21 (CEST)

Jeg har satt de fleste av bildene inn i <gallery mode="slideshow">, jeg tror det er den beste løsningen for bildevisning i en framtid med små skjermer. --M O Haugen (diskusjon) 24. aug. 2023 kl. 20:51 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 24. aug. 2023 kl. 20:51 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Blåmannsisen

Ryddig og grei AA om en isbre i Sulitjelmafjellene i Salten. Som vanlig når det gjelder Nordland/Salten er det Frankemann (diskusjon · bidrag) som er hovedbidragsyter. Se også Sulitjelma (fjell) og Wikipedia:Kandidatsider/Sulitjelma (fjell) som er fra samme område. Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. aug. 2023 kl. 23:25 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 20. aug. 2023 kl. 23:25 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 20. aug. 2023 kl. 23:54 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 21. aug. 2023 kl. 11:20 (CEST)
4. For Konsis og ryddig. --Hilsen Erik d.y. 21. aug. 2023 kl. 19:14 (CEST)~
5. For Znuddel (diskusjon) 22. aug. 2023 kl. 09:01 (CEST)

Kommentarer

Jeg flikket litt på språk.På et par steder er det nevnt "de senere år", bør spesifisere årstall (WP er tidløs). Jeg har merket med tagg når. --Hilsen Erik d.y. 21. aug. 2023 kl. 19:14 (CEST)

Ja, takk for det Erik d.y., det var mye rusk i de setningene. Frankemann (diskusjon) 21. aug. 2023 kl. 20:05 (CEST)

Småtteri: Hvorfor ga NVE opp å fjernovervåke med instrumenter? --Hilsen Erik d.y. 21. aug. 2023 kl. 19:24 (CEST)

Det forteller rapporten ikke noe om. En kan jo gjette på manglende finansering, vansker med instrumentene og/eller at konsekvensene ikke var/er så alvorlige at det forsvarer arbeidet. Frankemann (diskusjon) 21. aug. 2023 kl. 20:05 (CEST)

Bilder: Kan den tekstlige fremstilling av topografi knyttes til noen av de gode bildene som ligger der? Det ligger også et kart som viser breen og Blåmannsisvatnet - kan dette brukes? --Hilsen Erik d.y. 21. aug. 2023 kl. 19:24 (CEST)

Enig det er en del pene bilder og interessante kart i rapporten Glasiologiske undersøkelser på Blåmannsisen 2002-2017. Ser at det står pånettsiden deres at «Bilder og tekst kan benyttes fritt mot kreditering.» Men hvor generelt og hvor bokstavelig har de mente det? Jeg kan sende en e-post og spørre om det også gjelder oppdragsrapportene deres. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 21. aug. 2023 kl. 20:05 (CEST)

Jeg tenkt i første omgang på fotos som allerede ligger på commons. Hilsen Erik d.y. 21. aug. 2023 kl. 20:11 (CEST)

Kartutsnitt av Blåmannsisen.

Da tenker du på kartet til høyre? Hilsen Frankemann (diskusjon) 21. aug. 2023 kl. 20:18 (CEST)

Ja kanskje dette kartet kan brukes for å styrke fremstillingen? Hilsen Erik d.y. 21. aug. 2023 kl. 21:13 (CEST)

Morn Erik d.y., hentet ut kart fra norgeskart.no. Nå kan alle tydelig se isens omgivelser. Hilsen Frankemann (diskusjon) 22. aug. 2023 kl. 08:51 (CEST)

Tilbaketrekning

Betyr «midlere årlig tilbakegang» noe særskilt, eller er det en skrivefeil for «mindre»?--Trygve Nodeland (diskusjon) 26. aug. 2023 kl. 13:18 (CEST)

"Midlere" er vel et annet ord for gjennomsnittlig, altså gjennomsnittlige tilbaketrekning for X antall år? Hilsen Erik d.y. 26. aug. 2023 kl. 14:07 (CEST)

Ja, Erik d.y. har nok rett. Jeg erfarer at norsk litteratur bruker «gjennomsnittlig» og «midlere» som synonymer og at «midlere» forekommer hyppig. Hilsen Frankemann (diskusjon) 26. aug. 2023 kl. 14:27 (CEST)

Brukes midlere også av den gjennomsnittlige velutrustede leser?--Trygve Nodeland (diskusjon) 26. aug. 2023 kl. 15:01 (CEST)

Det håper jeg, for ordet er brukt nærmere 3000 ganger i tekstene på WP på bokmål og riksmål. I alle fall var det resultatet jeg fikk ved å bruke tellefunksjonen i Google. Samme funksjon viser at ordet gjennomsnittlig er brukt omtrent like mange ganger. Om det i matematikken er noen nyanser mellom begrepene er jeg usikker på, men ser at det på engelsk WP finnes en artikkel som heter Average (norsk gjennomsnitt(?)) og en annen Mean (samme som norsk middelverdi(?)) der det sies noe om terminologi og forskjell. Tror imidlertid disse nyansene er på siden av vår diskusjon. Hilsen Frankemann (diskusjon) 26. aug. 2023 kl. 16:52 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. aug. 2023 kl. 19:43 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Sulitjelma (fjell)

Ryddig og grei AA om et fjellmassiv i grenseområdene i Salten. Som vanlig når det gjelder Nordland/Salten er det Frankemann (diskusjon · bidrag) som er hovedbidragsyter. Se også Blåmannsisen og Wikipedia:Kandidatsider/Blåmannsisen som er fra samme område. Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. aug. 2023 kl. 23:23 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 20. aug. 2023 kl. 23:23 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 20. aug. 2023 kl. 23:54 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 21. aug. 2023 kl. 11:20 (CEST)
4. For Fin balanse mellom natur og kultur. --Hilsen Erik d.y. 22. aug. 2023 kl. 19:43 (CEST)
5. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. aug. 2023 kl. 22:20 (CEST)

Kommentarer

Bortsett fra i direkte sitat bør vel skrivemåten være konsekvent? "Geologen Amund Helland definerte Sulitjalma..." --Hilsen Erik d.y. 22. aug. 2023 kl. 19:28 (CEST)

"Sulitelma ble ansett å være Sveriges høyeste fjell på 1800-tallet." - bør bruke det norske navnet her? Hilsen Erik d.y. 22. aug. 2023 kl. 19:35 (CEST)

Jeg satte inn egen underseksjon for navn (dette er forresten noe som ofte står helt først i slike artikler). Kanskje nevne evt varianter av skrivemåte? --Hilsen Erik d.y. 22. aug. 2023 kl. 19:28 (CEST)

Regnes Suliskongen som en nunatak? --Hilsen Erik d.y. 22. aug. 2023 kl. 19:30 (CEST)

Friluftsliv: Det er nå en underseksjon og en hovedseksjon om friluftsliv. Går nok helt fint å slå disse sammen til en, synes jeg. --Hilsen Erik d.y. 22. aug. 2023 kl. 19:42 (CEST)

Oppdagere/forskere: Underseksjonen om "de første oppdagere" hører vel mer til historie enn til geografi? Ingen stor sak! --Hilsen Erik d.y. 22. aug. 2023 kl. 19:42 (CEST)

Geologi

Avsnittet byr på en rekke spesialord som kunne trenge en forklaring. Det gjelder for eksempel dybdebergart. Det er også satt enkelte ord i anførsel som ikke er forklart nærmere, men som gjerne kunne blitt det, i teksten eller i egne artikler. Spørsmålet som melder seg er også hvorfor de står i anførsel, er de sitater? --Trygve Nodeland (diskusjon) 26. aug. 2023 kl. 13:07 (CEST)

@Frankemann:Vet vi noe om dette?--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. aug. 2023 kl. 08:38 (CEST)

Hei @Trygve W Nodeland: ja helt enig. Spesielt dybdebergart burde hatt engen artikkel, noe som finnes på nynorsk versjon av WP: Dybdebergart. Jeg skal sette opprettelse høyt opp på listen over viktig oppgaver, for oversettelse av denne Intrusive rock vil være en smal sak. Jeg synes det er vanskelig å komme med korte forklaringer av hva alt dette betyr, men har forsøkt med en forklaring i parentes for den viktigste, nemlig djupbergart.

Ja, anførselstegnene var ment som sitater, men for enkeltord vil det lett misforståes. Har fjernet anførselstegnene for enkeltordene, men tenker det er greit for «lagdelt olivingabbro, massiv olivingabbro og hornblendegabbro» som ikke misforstås som noe annent enn et sitat. Bra du så disse tingene, dette var bra å få rettet opp! Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 28. aug. 2023 kl. 21:10 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 30. aug. 2023 kl. 23:08 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

September 2023

Eurovision Song Contest 1961

De siste månedene har vi hatt artikler om 61 årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Denne artikkelserien er imponerende god og grundig langt bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Som i så mange tidligere årsartikler er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten i artikkelen.

Hvis du selv ikke er så veldig interessert i ESC, så synes du kanskje det er i meste laget med 60 AA-artikler om popkonkurranser. Greit nok. Men det er slik AA-systemet i Wikipedia er; vi verdsetter, etterprøver og takker for godt skrivearbeid, i de emnene som folka våre jobber med. Hvis du har en annen greie som du jobber like grundig med – i en artikkelserie eller artikkelklynge, så vil jeg bli like glad for å være med på å løfte fram det også i AA-prosessene, enten det nå er tiur, tiende eller 10.000 meter. Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. aug. 2023 kl. 22:49 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 24. aug. 2023 kl. 22:49 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 24. aug. 2023 kl. 23:01 (CEST)
3. For Jeg får ikke nok av dette! Veldig bra.--Trygve Nodeland (diskusjon) 25. aug. 2023 kl. 09:52 (CEST)
4. For --Hilsen Erik d.y. 25. aug. 2023 kl. 18:30 (CEST)

1. Imot Kronny (diskusjon) 25. aug. 2023 kl. 18:38 (CEST)

Kommentarer

At jeg nå velger å stemme imot, kommer av det samme som jeg skrev på Wikipedia:Kandidatsider/Eurovision Song Contest 1962, som verken ble besvart eller fikset, og siden ble anbefalt. Deltakerkartet. Når Algerie og Grønland er markert som deltakere, bør dette forklares, på samme måte som i deltakerkartet på Eurovision Song Contest 1956. Blir dette ordnet, både her og øvrige sider, skal jeg trekke mot-stemmen. Kronny (diskusjon) 25. aug. 2023 kl. 18:38 (CEST)

Et forståelig spørsmål, men for Grønlands del er vel saken klar: Grønland var da og er det langt på vei fortsatt en integrert del av Danmark. Fransk Algerie var på samme måte administrativt fullt ut en del av Frankrike til fredsslutningen i 1962. Hilsen Erik d.y. 26. aug. 2023 kl. 14:20 (CEST)

Det trengs å forklares på deltakerkartet. Se på Eurovision Song Contest 1956. Der er det forklart på deltakerkartet. Det er dette jeg etterlyser her, og alle andre finaler 1957–1979. Kronny (diskusjon) 26. aug. 2023 kl. 21:29 (CEST)

Ja det må være en smal sak å presisere hvorfor Algerie er med (men Grønland ville jeg ikke brydd meg med). Hilsen Erik d.y. 26. aug. 2023 kl. 22:09 (CEST)

Grønland er markert i alle utgaver fra 1957 til 1979, 1957–1966 og 1978–1979 under "Deltakere" og 1967–1977 under "Deltatt før, men ikke dette året". Kommer nok av at de fikk selvstyre fra 1. mai 1979, og Eurovision Song Contest 1979 var 31. mars. Så en forklaring i alle disse utgavene er etterlyst. Kronny (diskusjon) 27. aug. 2023 kl. 02:45 (CEST)

Hei, hvis vi skal ta inn absolutt alle mulige forhold og eventualiteter som du ønsker her, blir det umulig å drifte disse artiklene. Vi kan ikke presse inn absolutt alle forbehold og ekstraforklaringner i en faktaboks. Jeg kan være enig i at vi kjører på med en forklaring om Algerie, men vi stopper der. Grønland synes jeg er unødvendig å trekke inn her. Jeg vet at du er en detalj-person, men ett sted må vi rett og slett trekke grensen. Vi må også opprette nye faktaboks-maler for hver nye ting som kommer inn. Snart har vi egne faktabokser-maler for hvert år, om vi skal fortsette slik. Det er unødvendig og kronglete. Pdstud1975 (diskusjon) 27. aug. 2023 kl. 11:16 (CEST)

Ser det er ordnet med Algerie. Det er bra. Det jeg tenkte om Grønland, er at de er markert alle år frem til 1979. For alt jeg vet kan det være andre lesere som ser at de er markert der, ikke senere, og lurer på hvorfor. Det er riktig at jeg er en detaljperson, men jeg har ikke oversikt over andre lesere. De fleste tenker kanskje ikke over dette, men slikt kan ikke jeg vurdere. Kronny (diskusjon) 27. aug. 2023 kl. 14:02 (CEST)

Jeg har tatt ut et bilde fra artikkelen, som jeg ikke synes ga noen relevant informasjon. Det er IMO lite informativt å vise fram et det skjedde i et hus som var på denne adressen – før, men du ser ikke huset ikke på dette bildet-bilde. Det blir som å bruke et bilde av Trondheim Torg i en artikkel om Harmonien (bygning), eller å bruke Monolitten som illustrasjon på Jubileumsutstillingen på Frogner 1914. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. aug. 2023 kl. 17:16 (CEST)

Jeg ser at det fremdeles er igjen en {{imot}}-stemme, fordi kartet i infoboksen ikke er ordnet opp når det gjelder bildetekst om Grønland. Selv med all mulig respekt for ønsket om å ordne opp i det, mener jeg at dette ikke er en vesentlig innvending mot artikkelen. Derfor avslutter jeg nå med AA-utnevning. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 13:32 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 13:32 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Kim Il-sung

Wikipedia utvikles, og det gjør skribentene også, iallfall denne. Det er tolv år siden jeg bygde ut denne artikkelen, som så ble merket som en utmerket artikkel. Den gangen var jeg langt mindre metodisk i disposisjonen og kildebruken. Jeg har i lang tid sett for meg å gi den en overhaling, men jeg hadde nok ikke sett for meg hvor omfattende den skulle bli. Regimets eget ordgyteri har fått svært lite plass. Jeg har prioritert kilder som er mye sitert, nyere fremfor eldre, og de akademiske tekstene fremfor de essayistiske (som det er svært mange av om Nord-Korea). Deretter har jeg forsøkt å identifisere en konsensus. Artikkelen fremstår som så fullstendig omskrevet at jeg synes det er mest fair å legge den ut for en helt ny vurdering. Erik F. 20. aug. 2023 kl. 18:11 (CEST)

Anbefalt

1. Nøytral Erik F. 20. aug. 2023 kl. 18:11 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 20. aug. 2023 kl. 20:55 (CEST)
3. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. aug. 2023 kl. 11:00 (CEST)
4. For Znuddel (diskusjon) 21. aug. 2023 kl. 11:34 (CEST)

Utmerket

1. Nøytral Erik F. 20. aug. 2023 kl. 18:11 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 20. aug. 2023 kl. 20:55 (CEST)
3. For M O Haugen (diskusjon) 20. aug. 2023 kl. 23:33 (CEST). Forbilledlig.
4. For Frankemann (diskusjon) 21. aug. 2023 kl. 08:29 (CEST)
5. For Ulflarsen (diskusjon) 21. aug. 2023 kl. 11:09 (CEST)
6. For Znuddel (diskusjon) 21. aug. 2023 kl. 11:34 (CEST)

Kommentarer

Jeg har aldri vært opponent til noen doktorgrad noen gang, og vil heller aldri bli det! Men jeg kan jo forsøke å gå inn i en slik rolle her. Med det mener jeg at selv om man kommer over et arbeid som åpenbart er på et høyt nivå, går det an å ha noen synspunkter på det. Synspunktene trenger ikke være at arbeidet er dårlig. Spørsmålet kan likegodt være om de valgene som er gjort er hensiktsmessige. Det hører med til mine forutsetninger at jeg etterhvert er blitt litt konfus med hensyn til hva som er forskjellen på AA og UA, om det bør være noen forskjell, eller sagt på en annen måte: bør vi ha begge deler? Jeg lar det ligge.

Jeg mener at artikkelen på 63000 bytes er for lang. Den er i seg selv et bevis for at det er mulig å forme en velskrevet artikkel av denne lengde om dette temaet. Men jeg synes ikke det bør gjøres slik, i et leksikon. Vil en normalt utrustet elev i første videregående klare å komme seg igjennom denne? Ikke mange nok av dem, tror jeg. Dersom vi skal fange interessen for dette temaet, og som det er meget god grunn til å gjøre, bør den deles opp.

Artikkelen er formet som en sammenhengende biografi, og hovedforfatteren vil gjerne sette levnetsbeskrivelsen i sammenheng. Det er fortjenestfullt Da skjer det at vi raskt snakker om noe annet enn personen, og holder oss der. Overskrifter og innhold kan begge deler bli uklare i sammenhengen:

• «Agressor i Koreakrigen»: hvem er det som påstås å være agressor?
• «Jucheideen og personkulten»: Er det noen forskjell? Ellers er dette slik jeg ser det, det klareste eksempel på hva som burde ha blitt skilt ut i en selvstendig, utdypende artikkel.
• «Økonomisk oppbygning og kollaps»: Jeg forstår at det her ikke er personen vi snakker om. Og jeg finner i dette kapitlet nesten ingen biografiske opplysninger. Så hvorfor skriver vi om det her? En sideartikkel om «Nord-Koreas økonomiske oppgang og kollaps» ville vært bedre, og svært nyttig.

Jeg håper dette oppfattes som en konstruktiv kritikk. Men jeg mener altså at den ville ha blitt bedre folkeopplysning dersom den hadde vært oppdelt i fem ulike artikler, kanskje fler. Kanskje betyr det at jeg mener vi klarer oss utmerket uten «utmerket». Min kritikk blir da vanskelig å forholde seg til, jeg forstår det! Så jeg nøyer meg med å takke for det utmerkede arbeidet, det kan anbefales. --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. aug. 2023 kl. 11:00 (CEST)

Og la meg tilføye: jeg har selv skrevet mye lengre artikler enn dette, men arbeider sterkt med tanken på å dele dem opp! Så er det også sagt.--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. aug. 2023 kl. 11:06 (CEST)

Vedrørende lengde av artikkelen (og kun det). For det første er det mulig å skrive lange artikler, vi har plass, og vi har ikke noe regel mot det, kun en løselig anbefaling om at artikler ikke bør være for store. Men det sentrale må jo være våre lesere, hva ønsker de? Blant de som bruker oss mye er elever i grunnskolen, og ifølge professor Marte Blikstad-Balas liker de Wikipedia fordi de får begge deler, både korte, presise fakta og lengre artikler med bakgrunnsstoff (se «Marte Blikstad-Balas - Wikipedia 15 år». Det er da også hva denne artikkelen har. Den gir oss korte, presise fakta, i form av en infoboks, og en ingress, samtidig som vi får utdypende stoff i hoveddelen. Så hvorfor gå for enten/eller, når man kan få både/og? Ulflarsen (diskusjon) 21. aug. 2023 kl. 11:19 (CEST)

Man kan vel mene noe om praksis, selv om gjeldende praksis er lovlig. Jeg har prøvd å være konkret og gitt eksempler på to avsnitt som jeg mener kunne ha vært skilt ut som selvstendige artikler. De utgjør tilsammen mer enn 8 000 bytes. Blikstad-Balas taler ellers ikke så meget om det korte versus det lange, som om det enkle versus det kompliserte. Oppdeling av en velskrevet artikkel som dette, ville sannsynligvis medført at de nye artiklene ble lengre enn de avsnittene de "kom fra". Resultatet av en oppdeling tjener derfor ikke bare lesbarheten, men også behovet for utdyping. Men nå stanser jeg før Morten kommer med sin presise pekefinger med påbud å holde seg til artikkelen og ikke det generelle! Trygve Nodeland (diskusjon) 21. aug. 2023 kl. 12:01 (CEST)

Takk for kommentarene, Trygve! Når det gjelder forskjellen på anbefalte og utmerkede artikler, så mener jeg selv at terskelen for å anbefale artikler burde være mye lavere, så de mest gjennomarbeidede, uansett lengde, kan bli utmerkede artikler. Men den tråden får vi ta opp et annet sted.

Forhåpentligvis skal innledningen være god nok til at leseren så kan svare kjapt på spørsmålet «hvem var Kim Il-sung?». Så skal ikke det være noen unnskyldning for å skrive eviglangt etter det. Artikkelen er 40 % kortere enn den var, uten at det skal være avgjørende. Jeg har skåret ned enda litt mer i dag, og den ble nok bedre av det. Brødteksten fyller omtrent 7 A4-sider, om en som satt nesten 50 år ved makten.

Jeg vil utfordre synet på dette som «en sammenhengende biografi». Hvis en mener at biografien kan leses noenlunde kronologisk, og at den berører de viktigste aspektene ved personens liv og virke, så er jeg enig. Men jeg har bevisst unnlatt å skrive en helhetlig fortelling, som ville ha blitt ugjennomtrengelig. I stedet er artikkelen inndelt tematisk, og jeg har forsøkt å skrive de enkelte kapitlene slik at de kan leses uavhengig av de øvrige. Om jeg har lyktes like godt overalt, er en annen sak. Jeg mener det er riktig å ha et kapittel om hvordan Kim Il-sung innførte en kommandoøkonomi i Nord-Korea, men det trenger ikke å være veldig langt eller gå altfor langt utenom hans person.

Er det noen forskjell på juche og personkulten? Jeg stilte meg selv det samme spørsmålet, etter å ha knotet med et avsnitt om Kim Il-sung som politisk teoretiker. Andre språkversjoner behandler dem gjerne som adskilte fenomener (som en:North Korean cult of personality). Jeg lot juche få være med videre i overskriften, ettersom en del har blitt kjent med dette begrepet. Erik F. 21. aug. 2023 kl. 14:12 (CEST)

Takk for svar. Det viser vel at vi kanskje tenker i de samme baner, men ikke alltid kommer til den samme konklusjon. Trygve Nodeland (diskusjon) 21. aug. 2023 kl. 16:50 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 4. sep. 2023 kl. 10:32 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Eurovision Song Contest 1960

De siste månedene har vi hatt artikler om 62 årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Denne artikkelserien er imponerende god og grundig langt bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Som i så mange tidligere årsartikler er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten i artikkelen.

Hvis du selv ikke er så veldig interessert i ESC, så synes du kanskje det er i meste laget med mer enn 60 AA-artikler om popkonkurranser. Greit nok. Men det er slik AA-systemet i Wikipedia er; vi verdsetter, etterprøver og takker for godt skrivearbeid, i de emnene som folka våre jobber med. Hvis du har en annen greie som du jobber like grundig med – i en artikkelserie eller artikkelklynge, så vil jeg bli like glad for å være med på å løfte fram det også i AA-prosessene, enten det nå er Elvis, elvemuslinger eller Ocean’s Eleven. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 14:10 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 14:10 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 17:25 (CEST)
3. For --Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2023 kl. 18:34 (CEST)
4. For Voi, voi burde ha vunnet, men det er nok for sent å protestere. --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 18:47 (CEST)
5. For Ulflarsen (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 23:01 (CEST)

Kommentarer

Jeg ok meg frihet å stokke litt om på seksjonen om Norge. Håper det ble bedre slik. --Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2023 kl. 18:35 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2023 kl. 18:55 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Gudmund Sundby

En kort, men ryddig og gjennomarbeidet biografi som fungerer som en fin inngang til norsk vannkraftutbyggingsteknologihistorie, eller noe slikt. M O Haugen (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 15:54 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 15:54 (CEST)
2. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 16:43 (CEST)
3. For 90sveped (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 17:26 (CEST)
4. For Interessant lesning. --Apple farmer (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 19:08 (CEST)
5. For Grei biografi, spesielt med tanke på at det finnes få kilder. Jeg er litt i tvil om hvor grensen går nå, for en «grei biografi» og en anbefalt artikkel. --Kjersti L. (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 19:42 (CEST)
6. For Fin og ryddig biografi med hovedpunkter, men ved nedre grense for AA. --Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2023 kl. 22:16 (CEST)
7. For Ulflarsen (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 23:02 (CEST)

Kommentarer

Artikkelen er så kort at den nærmer seg et UA-nivå, vil jeg si. Oversiktlig og veldisponert. Ingressens andre avsnitt kan kanskje bli enda tydeligere ved litt beskjæring, for eksempel slik: «Sundby var fagekspert da det skulle anskaffes vannkraftturbiner til Solbergfoss kraftverk, som var under bygging. Det nyopprettede Vannkraftlaboratoriet gjorde det mulig å forbedre virkningsgraden til norskproduserte turbiner, slik at disse til slutt ble bedre enn de svenskproduserte. Dette innledet en ny æra i norsk produksjon av vannkraftturbiner.» --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 16:43 (CEST)

Takk for innspill Trygve Nodeland, har kortet ned en del etter ditt forslag. Hilsen Frankemann (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 17:40 (CEST)

Synes den har forbedringspotensiale. Skal ikke stemme imot med det første, men for eksempel avsnittet «Familie og bakgrunn» er satt opp på en måte som ikke passer i en anbefalt artikkel. Kronny (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 17:06 (CEST)

Hei Kronny, kunne du sakt hva du er misfornøyd med, så kan kan jeg prøve å skrive bedre. Tenker du at det står for mye om hans kone, Aagot Larsens, familiebakgrunn som ikke trenger å være med? Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 17:28 (CEST)

Det meste har Apple farmer ryddet i. Synes at både Fødsels- og dødsår på skal oppgis på personer som nevnes, i alle fall, og finnes ikke kilde for dette, er det ikke sikkert de trengs å nevnes. Kronny (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 18:48 (CEST)

Skjønner ikke hva Nodeland mener med at den er så kort at den nærmer seg et UA-nivå? --Kjersti L. (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 19:42 (CEST)

Kanskje han tøyset? Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2023 kl. 22:12 (CEST)

Mja, den som kun tar spøg for spøg, .... @Kjersti Lie Jeg har klaget så mye på lange artikler i det siste at jeg tenkte jeg skulle mye opp stemningen litt! Forøvrig til @Frankemann: Jeg kom på at denne opplysningen om skarpretteren, er den "nødvendig" å ha med? Det er jo en skrekkelig del av historien, og er det noe å dvele ved? Trygve Nodeland (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 22:26 (CEST)

Nei, enig Trygve Nodeland, perifere detaljer om ektefelles foreldre trengs neppe å være med i noen biografiske artikler. Har fjernet dette. Hilsen Frankemann (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 22:45 (CEST)

Generell kommentar: En relativt kort biografi, men ikke lett i betydningen uviktig! For AA skulle jeg nok ønske mer utfyllende informasjon, selv om jeg regner med at det vesentlige er nevnt. Dette var en viktig fagperson i norsk vannkrafthistorie og det er kjempebra at historien blir fortalt. Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2023 kl. 22:22 (CEST)

Jeg er enig i at den er i nærheten av nedre grense, men vi har hatt noen andre AA-er rundt 10-12.000 tegn, bl.a. innen bergkunst. Det finnes selvsagt noen grep som kan tas for å forlenge artikkelen, men noen av dem er rett og slett longører. Ett mulig grep er å hente hit tekst som egentlig hører hjemme i artikkelen om Vannkraftlaboratoriet, og da er det kanskje like greit å la det stå der. Det andre mulige grepet er å hente momenter fra minnetalen i Vitenskapsselskapet, i den grad det er noe nytt der. Den har jeg ikke sett. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 22:34 (CEST)

Enig, Erik d.y. og M O Haugen , men jeg har nok funnet frem det viktigste som er å finne. Vi må nok bare innse at noen folk har etterlatt seg lite tekst om sitt liv og virke. Men kanskje viktigst, om ettertiden ikke kommer opp med en forfatter som forsøker å finne ut av hva vedkommende drev på med så blir det glemt. Jeg er mest interessert i de tekniske detaljene som gjorde at han fikk laget en turbin med virkningsgrad på høyde med dagens turbiner. Noe slikt har jeg gitt opp å finne. Om noen skulle komme til å sammenfatte detaljene om hva han forbedret ved turbinkonstruksjonene og turbinregulatorene, så er vel neste barriere å finne et forlag som vil gi ut en slik bok. Hilsen Frankemann (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 22:45 (CEST)

Kosmetisk detalj: Jeg anbefaler å skrive detaljer om fødsel og død i seksjonen "Liv og familie" (eller tilsvarende), mens første linje kan forenkles til «Gudmund Sundby (1878-1973) var en norsk...». --Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2023 kl. 22:50 (CEST)

Litt sent Erik d.y. men nå har jeg fulgt dit råd. Hilsen Frankemann (diskusjon) 6. sep. 2023 kl. 22:04 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2023 kl. 18:55 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Eurovision Song Contest 1959

De siste månedene har vi hatt artikler om 63 årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Denne artikkelserien er imponerende god og grundig langt bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Som i så mange tidligere årsartikler er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten i artikkelen.

Hvis du selv ikke er så veldig interessert i ESC, så synes du kanskje det er i meste laget med mer enn 60 AA-artikler om popkonkurranser. Greit nok. Men det er slik AA-systemet i Wikipedia er; vi verdsetter, etterprøver og takker for godt skrivearbeid, i de emnene som folka våre jobber med. Hvis du har en annen greie som du jobber like grundig med – i en artikkelserie eller artikkelklynge, så vil jeg bli like glad for å være med på å løfte fram det også i AA-prosessene, enten det nå er tolvfingertarmen, tollekniver eller Tolvskillingsoperaen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2023 kl. 19:20 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2023 kl. 19:20 (CEST)
2. For --Hilsen Erik d.y. 11. sep. 2023 kl. 19:40 (CEST)
3. For 90sveped (diskusjon) 11. sep. 2023 kl. 23:59 (CEST)
4. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. sep. 2023 kl. 20:15 (CEST)

Kommentarer

God artikkel.

Den har en åpen linje øverst, kanskje to. Finner ikke ut av dette. Skal ikke krangle nå med å stemme imot. Har fått høre at jeg er opptatt av detaljer. Og da synes jeg det er verre at Portugals «Voltarei» fra 1988 går på så godt som samme melodi i verset som Roland Utbults sang «Till vår Gud», som er fra 1984. Refrenget er forskjellig. Bare hør dem på YouTube. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Kronny (diskusjon · bidrag) 11. sep. 2023 kl. 19:55 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 20. sep. 2023 kl. 17:29 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Else Hagen

En fin og viktig kunstnerbiografi fra norsk etterkrigstid. Og et godt eksempel på hvordan kunstnere kan gå ut og inn av offentlig oppmerksomhet. Hun har en viss tilknytning til Trondheim, så det er kanskje ingen overraskelse at det er Kjersti Lie (diskusjon · bidrag) som er hovedbidragsyter, og som sin vane tro har gjort en fin jobb med å få frigitt illustrasjoner. (bonus: Kjersti har tidligere skrevet en stjerne-artikkel om Hagens ektemann Arne E. Holm.) M O Haugen (diskusjon) 6. sep. 2023 kl. 22:22 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 6. sep. 2023 kl. 22:22 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 6. sep. 2023 kl. 22:36 (CEST)
3. For Hilsen Erik d.y. 7. sep. 2023 kl. 23:42 (CEST)
4. For Frankemann (diskusjon) 8. sep. 2023 kl. 20:09 (CEST)

Utmerket

1. Nøytral M O Haugen (diskusjon) 6. sep. 2023 kl. 22:22 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 6. sep. 2023 kl. 22:36 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 7. sep. 2023 kl. 18:06 (CEST)
4. For Frankemann (diskusjon) 8. sep. 2023 kl. 20:09 (CEST)
5. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. sep. 2023 kl. 14:09 (CEST)
6. For Kudos for å fremskaffe så mange bilder. Synes også at artikkelen fortjener ros for å sette den biograferte inn i en historisk sammenheng, for eksempel om det å være både kunstner og husmor, og for å la Hagen selv komme til orde med velplasserte sitater. Erik F. 13. sep. 2023 kl. 13:12 (CEST)

Kommentarer

Kjersti-kommentar vedr. bilder direkte i artikkelen, og ikke bare bak lenker hit & dit

Hvis dere savner bilder av noe av det som er omtalt i artikkelen: Gi meg beskjed, så skal jeg prøve å få frigitt noen flere. Det er, som kjent, et styr når BONO er i bildet … Kjersti L. (diskusjon) 7. sep. 2023 kl. 13:32 (CEST)

Else Hagen ved Else Hagens vei, Arendal

Burde ikke fargebilde av henne også vært inkludert i artikkelen samt info om at hun har en vei oppkalt etter seg ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 7. sep. 2023 kl. 18:11 (CEST)

Beklager, Migrant, men nå skjønner jeg ikke hva du mener. Bildet er jo inkludert i artikkelen, med forklarende bildetekst. Er det denne bildeteksten du heller vil ha med i artikkelteksten, f.eks. under «Ettermæle», og så forenkle bildeteksten til noe à la det du har skrevet i den kommentar ovenfor? I så fall kan jeg godt gjøre det, selvsagt. Kjersti L. (diskusjon) 7. sep. 2023 kl. 19:28 (CEST)

@Migrant:. Da har jeg fulgt ditt råd, hvis jeg forsto deg rett. Det eneste som er litt uryddig er Moland og Arendal, men folk kan vel klikke og lese (eller vi kan endre det) … Kjersti L. (diskusjon) 7. sep. 2023 kl. 20:16 (CEST)

Til Kjersti Lie. Beklager at jeg overså fargebildet rett under infoboksen, men jeg fant ikke noe info om veien i selve artikkelteksten heller. Så etter dine redigeringer så er det også der.  Liker Apropo, bildetekst og din endring der: så kunne kanskje den opprinnelige vært der, da jeg bare kopierte inn filnavnet som bildetekst, for å få med litt mer historie rundt kommunesammenslåinger (det kommer jo noe fram i avsnittet 'Priser og heder' men kanskje en presisering eller noe). Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 8. sep. 2023 kl. 04:30 (CEST)

@Frankemann:, takk, både for AA- og UA-stemme! Det ble for fristende å komme med litt språkpirk, fordi du skrev «Riktig verbform» i redigeringsforklaringen. «er», som jeg hadde skrevet, er like riktig som det du endret til. «er» innebærer at hun fortsatt (pr. dags dato) er aktuell. Du endret til «ble». Da ble hun nok aktuell etter 2020, men det er ikke gitt at hun fortsatt (pr. dags dato) er det. Ikke viktig. Jeg lot din «ble» stå! :D

Kommentar

Denne biografien utmerker seg på flere måter. Det jeg setter størst pris på er den svært tydelige inndelingen av hvert tema i selvstendige avsitt. Med det sikter jeg til at hvert enkelt avsnitt med små tilpasninger kan omgjøres til en ny artikkel. Den første setningen i avsnittet går rett på sak, som er de aktuelle temaene. Kanskje kunne det vært enda tydeligere, som at "Maleri var ...", "Utsmykningen av Nøtterøy realskole...", men det sier jeg ikke for å foreslå en endring, bare for å understreke poenget. Fremstillingsformen er dermed tilpasset et leksikon, og den er fremfor alt tilpasset Wikipedia. Rent praktisk blir det nemlig enklere for etterfølgerne å tilføye tekst, når de måtte finne et nytt tema å tilføye. De kan skrive inn et avsnitt til, eller ta ut et av avsnittene og lage en fordypningsartikkel. Teksten er med jerndisiplin holdt til dreie seg om den biograferte. Innholdet av ordet modernisme er ikke avslørt for oss gjennom en blålenke, men kanskje finnes ikke den artikkelen? I så fall noe å ta fatt på. Alle utstillingene er kanskje like meget stoff for Wikidata og infoboksen, men jeg vet ikke om det finnes noen P for det! Jeg vet heller ikke så godt hva som er forskjell på UA og AA. Men den er relativt kort, så da blir det vel UA!--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. sep. 2023 kl. 14:08 (CEST)

Takk for din stemme – på selve valgdagen! Jeg har forsøkt å sette EH inn i ulike sammenhenger, ihvertfall til en viss grad. Det er vel et av de kriteriene Orland har foreslått for UA-artikler. Når det gjelder modernisme … Hm … det finnes en artikkel om modernisme, – og i den er det en seksjon om modernismen etter andre verdenskrig. Jeg skal se på den en gang til. Jeg har grunnforsket en hel del på hvem som var modernister og hvordan og hvorfor. Kanskje jeg kan skrive noe mer, ihvertfall internlenke. Takk for tips! Kjersti L. (diskusjon) 11. sep. 2023 kl. 19:44 (CEST)

Sammenhengene kan vi gjerne ta med, selv om alle som har vært innom et akademisk fag, vet hvor flytende teorier om sammenhenger kan være. Under ingen omstendighet bør etter min oppfatning sammenhengene komme først, heller ikke i et avsnitt. Det skjer heller ikke her, og det gjør artikkelen klar og tydelig. Trygve Nodeland (diskusjon) 13. sep. 2023 kl. 09:56 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 21. sep. 2023 kl. 22:28 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Thomas Savery

En interessant biografi fra dampkraftens barndom. Oversatt fra en:wp av Frankemann (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 18. sep. 2023 kl. 13:16 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 18. sep. 2023 kl. 13:16 (CEST)
2. For Znuddel (diskusjon) 18. sep. 2023 kl. 16:51 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 18. sep. 2023 kl. 18:40 (CEST)
4. For 90sveped (diskusjon) 18. sep. 2023 kl. 18:41 (CEST)
5. For Erik F. 20. sep. 2023 kl. 10:39 (CEST)
6. For --Hilsen Erik d.y. 21. sep. 2023 kl. 16:41 (CEST)
7. For Dette var en godt skrevet artikkel som virker gjennomarbeidet og troverdig. --2A02:586:C43A:CFB:806E:ADA:72C0:C1C 26. sep. 2023 kl. 07:59 (CEST)

Kommentarer

Ingressen har en kort beskrivelse av dampmaskinen som brukt vakum (atmosfærens trykk egentlig) til å trekk vann ut av gruveganger. Av ingressen er det ikke helt lett å forstå hvordan pumpen virket, men kanskje det ikke er så lett å forklare det så kort som i en ingressen? --Hilsen Erik d.y. 19. sep. 2023 kl. 16:54 (CEST)

Betegnelsen parlamentarisk lov er litt uklart. Menes egentlig lov vedtatt av parlamentet? --Hilsen Erik d.y. 19. sep. 2023 kl. 16:58 (CEST)

en:Act of Parliament er tilsynelatende en lov vedtatt etter Westminster-modellen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. sep. 2023 kl. 16:51 (CEST)

Slik jeg leser den engelske versjonen, vedtok parlamentet en egen lov som beskyttet Saverys patent. Jeg ville ha omformulert til: «… i 1699 vedtok parlamentet en lov som beskyttet patentet i ytterligere 21 år». Videre: «Etter Saverys død i 1715 ble hans patent, og den ytterligere beskyttelsen som loven gav det, overført til et selskap …» Erik F. 20. sep. 2023 kl. 10:39 (CEST)

Takk Erik d.y. for gode innspill. Jeg har korrigert slik som du anbefalte. Det er tilføyd en setning om hvordan pumpen virker i ingressen, tenker det får holde. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 20. sep. 2023 kl. 17:09 (CEST)

Under overskriften «brannpumpeloven» finner jeg denne setningen: «Dette var skrevet etter samme modell som Saverys patent i England, dessuten utformet for å løpe i samme tidsperiode.» Er det patentets juridiske dekningsområde det er tale om, eller er det en annen maskin?--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. sep. 2023 kl. 10:35 (CEST)

Det gjelder samme maskin, dog med noen forbedringer. Patentets utforming for Skottland var lik den i England. Har endret fra «Dette» til «Patentet» og håper det oppklarer saken. Frankemann (diskusjon) 22. sep. 2023 kl. 20:07 (CEST)

Kanskje kan innholdet i denne setningen: «Med utviklingen av effektive dampmaskiner oppstod en samfunnsutvikling kjent som den industrielle revolusjon», på en eller annen måte løftes opp til ingressen? --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. sep. 2023 kl. 11:48 (CEST)

OK, god ide. Har tilføyd en setning. Frankemann (diskusjon) 22. sep. 2023 kl. 20:07 (CEST)

Interessant artikkel og bra arbeid som vanlig, men jeg lurer på om vi her beveger oss i ytterkant av AA for biografier. Det er på ingen måte en svak artikkel! Men mye av artikkelen handler om de forskjellige maskinene slik at det biografiske aspektet kommer mer i bakgrunnen, noe vi trolig må regne med for en relativt gammel historie. --Hilsen Erik d.y. 21. sep. 2023 kl. 16:45 (CEST)

Ja, kan være enig. På den ene siden er det vanskelig å finne biografiske informasjon om noen som levde for så lenge siden. På den annen side er den tekniske innretningen nokså viktig i historien frem til gode dampmaskiner. Imidlertid er det litt vrient å komme opp med en tittel eller begrep for denne merkelige innretningen. Navnet til oppfinneren er liksom en god arbeidstittel for å organisere stoffet rundt. Hilsen Frankemann (diskusjon) 22. sep. 2023 kl. 20:08 (CEST)

👍 Hilsen Erik d.y. 22. sep. 2023 kl. 21:25 (CEST)

Jeg synes det er fint at spørsmålet blir stilt. Thomas + damp = den industrielle revolusjon er et viktig tema, og bør derfor behandles på beste måte. Den norske artikkelens ingress er mer innholdsrik og bedre enn den på engelsk. Min oppfatning er at ingressen utgjør 80 % av folkeopplysningsgevinsten i artikkelen. Resten av artikkelen har med seg strukturen i den på engelsk, og den er en litt innviklet blanding av teknikk og jus. Jeg faller av. De følgende avsnittene burde vært skilt ut i egne artikler på maksimalt 6000 bytes. På den måten ville man fått nye muligheter, blant annet gjennom nye ingresser til å nå frem til leserne. Jeg tror kanskje at man hadde droppet jusen, som kanskje er mer interessant for britiske lesere enn for norsktalende/-lesende. Dersom de utdypende artiklene blir for lange, ta og del dem opp igjen. Artiklene kan og bør samtidig knyttes sammen i navbokser eller på andre måter, som vi gjør at vi ser at de utgjør en klynge, en sammenheng. Trygve Nodeland (diskusjon) 22. sep. 2023 kl. 09:30 (CEST)

Jeg tenker at oppdeling i flere artikler på maksimalt 6000 bytes på ingen måte vil gjøre lesingen enklere eller mer oversiktlig. Start heller en diskusjon om en ny type encyklopedisk oppslagsverk på diskusjonsiden. Hilsen Frankemann (diskusjon) 22. sep. 2023 kl. 20:07 (CEST)

Vi kan være subjektivt uenig i om lesningen blir lettere eller vanskeligere med lengden. Jeg tror nok at forskningen vil være på min side. Med tanke på din siste setning, står det for meg gåtefullt er at du - slik jeg oppfatter det - blir tusjert på et synspunkt som stiller seg kritisk til de artikler du oversetter. Om det er det du blir. Jeg har berømmet ingressen, som jeg tror er ditt verk, og det står jeg ved. Men i denne artikkelen drukner opplysningen om dampmaskinen i opplysninger som kanskje britiske, men ikke norske lesere vil ha interesse av. Det er slik jeg ser det. Dersom du mener noe annet, hvem er du som skal kunne be meg om å drive med noe annet dersom jeg ser tingene annerledes enn deg. Om en Wikipedia-artikkel. Mener du at den er din? Hva skal en slik prosess som dette tjene til dersom man ikke kan ha selvstendige synspunkter på hvordan artiklene skal bygges opp, og det helt konkret? Mange artikler vil fortsatt være mye lengre enn 6000 bytes. Jeg har idag blitt spurt om å presentere en AA-artikkel som jeg har forsøkt å holde nede, men som likevel nærmer seg 30 000. Det må sies at den dreier seg om relativt mange flere temaer i den biografertes liv, enn det vi har her. Vi mangler noen verktøyer til å lage temaklynger for å fremme folkeopplysningen. På enwp finnes ett av disse verktøyene, og jeg vil gjerne ha det på norsk også. Men, jeg finner det helt grunnleggende at man må forstå det man poster på nowp. Jeg er ikke helt overbevist om at alle som såkalt oversetter artikler, gjør akkurat det. Det kan det være grunn til å drøfte generelt, men noe nytt encyclopedisk oppslagsverk er det vel ikke grunn til å drøfte, tror jeg. Jeg mener nok at vi bør kunne ha selvstendige meninger om hvordan artikler skal formes, uten at vi blir forsøkt kansellert. Jeg vil fortsette å hevde dette uansett. Trygve Nodeland (diskusjon) 22. sep. 2023 kl. 20:40 (CEST)

I flere kandidatprosesser siden i våres har du fremmet et ønske om å dele artikler opp i flere/mange underartikler. Det har i tidligere kandidatprosesser blitt oppfattet som en prinsipiell diskusjon om passende lengde på artiklene og hvordan i så fall mange korte artikler skal lenkes sammen. Greit nok med et slikt synspunkt, men diskusjonen passer best på torget og tinget.

Jeg synes altså ikke at opplysningene om dampmaskinen/damppumpen drukner i andre opplysninger i teksten. Artiklen er jo delt inn i kapitler der temaene holdes adskilt, så en kan jo selv velge hva en vil lese. Alle disse omstendighetene rundt patentet og avtalene bedrifter måtte inngå for å bruke den synes jeg hører naturlig med i artikkelen, en slik maskin er mye mer enn bare en teknisk innretning. Dessuten syntes jeg det var superinteressant da jeg leste det første gang. Sannsynligvis vil mange av de (totalt sett få) som leser artiklen ha historie som innfallsport til å lese artiklen, da tenker jeg det er viktig maskinen settes inn i den historiske konteksten. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 23. sep. 2023 kl. 09:09 (CEST)

De du ikke nevner er at vi har hatt diskusjon på Tinget. Det er de synspunkter og normer som der kom frem, som jeg nå anvender. I dette tilfellet ble det reist et helt konkret spørsmål om atikkelen sprenger grensene for en biografi, kombinert med anerkjennelse. Det er ikke så ofte at slike spørsmål blir stilt, men gledelig er det når detskjer. Det jeg har prøvt på er å besvare spørsmålet med en saklig drøftelse.

Tematisk eller kvalitativt kommer artikkelen kanskje ikke i strid med "grensene for en biografi". Dampmaskinen er jo nettopp det Savery er mest kjent for. Men kvantitativt får beskrivelsen av dampmaskinen likevel en så stor plass at det vil være betimelig å diskutere det kunne holdt til en egen artikkel, helt konkret. Beskrivelsen av dampmaskinen i kapitlet med overskrift Patent 1698 tar mindre enn 5000 bytes. Det er sagt noe mer om den før og etter, spredt utover i artikkelen, men tilsammen neppe mer enn 6000 bytes.

Dersom stoffet om maskinen hadde blitt satt sammen til én artikkel, med en selvstendig tittel, ville man få anledning til å gi en ny ingress som pirret leseren til informasjon om denne viktige innretningen. Dersom artikkelen da hadde økt til 7000 bytes eller mer, ville jeg ikke sagt noe på det. Min oppfatning er imidlertid at disponeringen av denne artikkelen ikke er hensiktsmessig. Min kritikk så langt er derfor av pedagogiske hensyn. Når skal vi drøfte dette, hvis ikke nå? Det jeg ønsker, er å fremheve detaljene om maskinen. Det bør kunne oppfattes som en positiv kritikk for den som oppfatter temaet som superinteressant.

Patentretten i Skottland og England rundt 1700-tallet er sikkert interessant for noen, men jeg mener de aller helst burde blitt beskåret i den norske artikkelen. Det kan man være uenig i, men også det er et helt konkret synspunkt fra min side.

Jeg har reagert så sterkt jeg syntes jeg kunne, på din forsiktig uttrykt merkverdige oppfordring til å finne meg et annet prosjekt. Det er en helt usaklig og temmelig nærgående bemerkning, men den står altså fortsatt ukommentert. Den er ingen belastning - for meg. Trygve Nodeland (diskusjon) 23. sep. 2023 kl. 10:42 (CEST)

Om en tar en titt på snl (Thomas Savery) og Britannica (Thomas Savery) så har disse også artikler som er mest konsentrert om dampmaskinen. Om damppumpen til Savery skal spaltes ut som en egen artikkel, så er det vanskelig å komme opp med et passende navn, for det er ikke etablert noe slikt navn. Lager vi et navn og ett oppslagsord, så kommer neppe noen der ute til å finne frem til artikkelen. Det var jo ikke noen viktig oppfinnelse og den fikk ikke særlig stor anvendelse (snl.no). Den kan beskrives som «en slags dampmaskin» eller en damppumpe, men størst rolle hadde den nok som en oppfinnelse som stimulerte til videre arbeid, noe som altså fikk Thomas Newcomen til lage en ny maskin kort tid etter. I mellomtiden hadde altså myndightene gitt Savery et gullkantet patent som gjorde videre teknisk utvikling vrient og krevde store vederlag fra dem som benyttet maskinen. Alt dette synes som naturlige opplysninger i en og samme artikkel, spesielt når artikkelen unasett er meget kort.

Om det her skal lages en egen (rendyrket) biografisk artikkel for Thomas Savery, så blir det jo nesten ikke mer tekst en opplysninger om fødsel, død, yrkestitte, at han var gift og fikk ett barn, samt en setning om at han oppfant en pumpe som var en slags dampmaskin. Det viktigste Savery gjorde i levende livet var kanskje å sette tanker i hodet på Newcomen. Det tenker jeg bare blir rotetet om denne artikkelen skal bli til to eller tre andre artikler.

At jeg skulle ha kommet med en subtil oppfordring til deg om «å finne [deg] et annet prosjekt», tenker jeg blir en overfortolkning. Så slemme er vi ikke med hverandre på Wikipedia. Jeg mente at du argumenterer for at artiklene skal være på et annet og mye mindre format en Encyklopedi-formatet. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 24. sep. 2023 kl. 09:42 (CEST)

Du gjentar at min vurdering av hvilket størrelse artiklene skal ha, ikke passer inn i "encyklopedi-formatet", slik du statuerer det. Istedenfor å diskutere nærværende artikkel, bør jeg, slik du opprinnelig anførte, starte en diskusjon om "en ny type encyklopedisk oppslagsverk" et annet sted. Jeg ser ingen subtilitet, bare en utilslørt og grov påstand om at jeg ikke forstår. Brødteksten i Britannica-artikkelen er på 1 229 bytes. Innenfor en så smal ramme kan man plassere flere temaer uten å miste oversikten. Hvordan en slik artikkellengde passer inn i din definisjon av "encyklopedi-format" forstår jeg uansett ikke. Nærværende artikkel er omtrent fjorten ganger så stor. Da bør man, slik det innledende spørsmålet indikerte, og av pedagogiske hensyn, vurdere andre løsninger. Jeg har lest mye korrektur på lange artikler. Det er ikke så ofte skrivefeil i ingressene, men lengre ned forekommer de ganske ofte. Jeg tror det er en helt naturlig forklaring på det. Men nå har jeg sagt hva jeg mener om dette. Trygve Nodeland (diskusjon) 24. sep. 2023 kl. 10:44 (CEST)

En kommentar til kommentarene om biografi-sjangeren. IMHBMAO er det en etablert og anerkjent praksis at en biografisk artikkel både skal skildre det private og det offentlige livsløpet. Liv og virke om man vil. Det ville blitt en svært pussig artikkel om vi skulle holdt alt av Thorbjørn Egners forfatterskap utenfor den biografiske artikkelen. Når det er sagt, så har vi også etablert en god praksis for at vi skiller mellom personen og virket når det er nødvendig for en balansert og fornuftig disponert artikkel. Noen eksempel: Jens Stoltenbergs biografi er ikke det riktige stedet for å skrive en logg over Sveriges NATO-søknad, Solbergs biografi er ikke stedet for å skrive om endringer i Erna Solbergs regjering, og en artikkel om romanen Olsøygutane skal nettopp være en egen artikkel, ikke en del av biografien Olav Duun.

I mange biografier vil det være en løpende diskusjon om hvordan stoffet skal disponeres mellom biografien og underartiklene. Hvor mye er tilstrekkelig å ta med i biografien for å gjøre den leselig og balansert, og hvor mye skal flyttes ut. Trygve har gjort et pent bidrag til denne diskusjonen med Mal:Franz Josef Strauss. Jeg har selv gjort noen forsøk på balanse i biografier som Zinken Hopp (og Trollkrittet), Camilla Collett (og Amtmandens Døtre) og Alf Prøysen. For to-tre år siden startet jeg en tråd på Tinget (Utmerket og anbefalt - og hvorfor er det færre AA nå?) hvor jeg sa at «den som en gang skal skrive seg gjennom artikkelpotensialet om Edvard Munch kan velge om hen vil skrive en stor UA på 160.000 tegn; eller om hen heller skal dele opp stoffet i en kortere AA-biografi på 30.000 tegn, og 4-5 AA-artikler på 20.-25.000 tegn om noen av Munchs hovedverker - Skrik, Madonna, Solen, Vampyr» – med en klar anbefaling av det siste alternativet. Det var en tråd med en variant av spørsmålet i juli år: Lange artikler. Så har vi på den andre siden noen biografier og livsløp som er knyttet til én innsats, og hvor denne ene innsatsen nødvendigvis må prege biografien. Hva er igjen å skrive om Kristian Prestrud hvis vi flytter alt om Framekspedisjonen ut av biografien? Hva er igjen av Eirik Raude hvis alt skal flyttes til Eirik Raudes kolonisering av Grønland? Mitt ideal er en biografi/hovedartikkel som er innom alt, men som skiller ut lange seksjoner til egne artikler når detaljmengden vokser.

Og dette var mange ord som opptakt for å si at jeg synes denne biografien er godt balansert og helt akseptabelt lang. (Muligens kunne patentjusen vært forkortet med 2-4 linjer, men det er en småting og et sidespor.) Smertepunktet mitt ligger heller ved 15-20.000 tegn, ikke ved 6000. Savery uten livsverket blir bare en kort samling biografiske registerdata, ikke en leksikonartikkel. Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. sep. 2023 kl. 14:07 (CEST)

Uffda, det ser ut til at var min merknad i margen som utløste diskusjonen. Min merknad var ikke en kritikk av artikkelen eller forslag om å brekke ut underartikler. Vi skal omtale både liv og virke, gjerne i sammenheng. Det er virket som gjør personens liv relevant, og det bør være en balanse mellom disse to. Balansen er bra her, men rent kvantitativt må vi regne med artikler der det kan være behov for å brekke ut underartikler om spesialtema. Hilsen Erik d.y. 24. sep. 2023 kl. 14:38 (CEST)

Intet å huffe over, en diskusjon er bare gunstig, så lenge man ikke forbeholder seg patentretten til hva som er riktig!

Jeg kunne tenke meg å bry @Orland med et spørsmål etter hans oppriktige og gjennomtenkte redegjørelse. Dersom vi sier at det er å foretrekke å skrive seks artikler á 25000 tegn, fremfor å lage en stor artikkel på 150 000 tegn, ville det ikke da vært naturlig å gi det førstnevnte prosjektet den største "anerkjennelse"? Burde det ikke da være slik at det var serien av artikler som ble satt til UA, mens den store på 160 000 bare kunne oppnå en AA-status. Den var jo egentlig "for lang"?

La meg prøve å gjøre det enda vanskeligere. Jeg synes ikke at artikkelen om Else Hagen er for lang, selv om den er på 40 000 tegn. Det føles ikke slik, fordi den er disponert og skrevet slik at hvert enkelt avsnitt står på egne ben. Man kan begynne å lese øverst, eller midt i. Det er lett å tilføye et avsnitt, eller trekke ut et avsnitt og lage en underartikkel av det. Den beste måten å skrive Wikipediaartikler på, er etter min oppfatning å skrive på en slik "selvutslettende" måte. Man bør legge til rette for at andre kan redigere på den, når det er gått en tid. Det kommer nemlig til å skje, uansett. Min eneste UA er om Konrad Adenauer. Der har jeg forsøkt å følge dette prinsippet, om enn ikke like vellykket som for Else Hagen. Den mannen ble så gammel at det var vanskelig å gjøre den kortere, men nå ville jeg prøvd å gjøre det annerledes. Fortsatt mangler vi imidlertid navbokser som gjør det enkelt å dele KA-artikkelen i et tosifret antall artikler. Jeg har nevnt det mange ganger, og jeg kan gjøre det en gang til, for verktøyet finnes her: en:History of the European Union.

(Og så klarer jeg ikke å la det være: Ingen har foreslått å skrive om "Savery uten livsverket", ingen har foreslått å poste en slags "infoboks" om en kjent oppfinner.) Vel det var spørsmålet i avsnitt II jeg egentlig tenkte jeg skulle stille. Trygve Nodeland (diskusjon) 25. sep. 2023 kl. 00:03 (CEST)

Det var et finurlig spørsmål fra @Trygve W Nodeland, som jeg har grublet litt på. Hvordan skal vi gjennom AA- og UA-stjernene vri skrivestilen og tekstproduksjonen i best mulig retning? Er disse beskjedne, digitale stjernene et kraftig virkemiddel? Noen av oss deltar i disse diskusjonene, og vi justerer skrivestilen vår etter innspill. Kanskje ikke alle, og det vil alltid være en grad av uenighet og parallelle stilidealer. Men kanskje vi kan håpe på at gjennomdiskuterte råd etter hvert vil etablere seg som norm for god skriving?

Ett svar er at jeg, for min del, ikke lenger tenker på lengde som det viktigste kriteriet for en UA-artikkel. Lengde kan ofte være et signal om at teksten og stoffet er for lite bearbeidet. (Noen av oss husker kanskje Kjell Aukrusts anekdote om hvordan han etter lang tids grubling forkortet et to siders portrett av broren til den ene setningen «Bror min leste bøker frivillig.») Det kreves kjennskap til stoffet for å gjøre gode komprimeringer, og kanskje burde vi i større grad premiere den typen evne til å skrive kort og presist komprimert, hvis vi klarte å identifisere den.

Slik jeg ser det nå, er det vektleggingen av nyanser som er den viktigste forskjellen mellom en AA og en UA. Artikkelen Etiopia er en AA; for å bli en UA burde den vært mer presis om forskjellene mellom folkegruppene og de politiske motsetningene i landet. Artikkelen om Medmenneske derimot er kanskje nokså nær å være en UA, fordi den viser fram ulike tolkninger og synspunkt fra praktisk talt alle som har skrevet om boka. (Og dette skriver jeg mest som et retorisk poeng, i virkeligheten mener jeg nok at det skal litt mer til for å gjøre den til en UA.) M O Haugen (diskusjon) 27. sep. 2023 kl. 10:00 (CEST)

Dette ble en lang diskusjon med gode, generelle refleksjoner som vi bør ta vare på mht finpussing og videreutvikling av AA-UA-regimet. Jeg har forsøkt å justere min egen skrivestil ved å brekke opp tekstene mer i kortere, fokuserte avsnitt og med flere underoverskrifter; da kan selv over-lange artikler bli leselig fordi leseren kan hoppe uten å miste tråden - dette er viktig i leksikonformatet. Som enkeltartikler er UA/AA på WP på sitt beste, men enda bedre blir det når enkeltartiklene inngår i et oversiktlig knippe av relaterte og gode artikler - da er WP fantastisk og uslåelig. Jeg er ellers enig i at dybde, perspektiv og nyanse fortsatt bør være kriterium som skiller UA fra AA, dette fører ofte til lengre artikler, men ikke nødvendigvis uhåndterlig lange artikler. Lengde kan være resultat av lite bearbeiding, for mye detaljer eller for lite sortering av stoff mellom artikler (på dette punktet synder jeg selv stadig vekk). Som hovedregel kan de fleste tekster kuttes 10-20 % uten at noe vesentlig går tapt, men vi bør ikke ta mål av oss til å bli lyrikere som fanger all info på noen linjer. Hilsen Erik d.y. 27. sep. 2023 kl. 11:31 (CEST)

Jeg tror det er Heinrich Böll som ett sted lar en si til en annen: "Vel, dersom du ikke kan gjøre noe stort, så kan du vel gjøre noe lite."

Jeg er for min del ikke helt sikker på om UA bør være et mål. Det skyldes at de kravene man naturlig eller tradisjonelt stiller til slike artikler, tvinger frem en viss lengde. For meg er de små og korte artiklene som egentlig fyller oppslagsverkets funksjon på den beste måten.

Under enhver omstendighet er "encyklopedi-sjangeren" ikke knyttet til en bestemt lengde. For meg er hvert avsnitt en artikkel med en begynnelse, et midtparti og en slutt. Da er det like godt å dele det opp med en gang. Hvorfor?

1. fordi det er det formatet leserne klarer best på mobilen.
2. fordi det er det vi selv er best til.

Men slik blir det ikke, vi vil fortsatt ha UA. Om ikke annet så vil vår forfengelighet trekke oss i den retningen. Den må bare ikke bære oss helt galt avsted.

Jeg tror vi vil ha nytte av legge et bredt perspektiv på hva som kan bli en UA. Slike artikler skal ikke måtte begrenses til temaer som mange har ment svært forskjellig om. Av og til er det ikke så mange nyanser å finne, men man kan skrive godt om slike temaer også. Vi har noen kriterier på norsk. De er ikke så verst, men er skrevet ganske kortfattet. Dere leser sikkert engelsk, så da kan dere klare å gå igjennom de kriteriene selv. Jeg har for sammenlikningens skyld gjort en summarisk oversettelse av kriteriene på tysk og presenterer dem nedenfor. Med forbehold for oversettelsesfeil, og uten garanti for at kriteriene er geniale:

1. For det første må minimumskriteriene for AA-artikler være oppfylt.
2. Artikkelen må dekke sitt lemma med hensyn til anerkjent sekundærlitteratur og aktuell forskning, og som finnes i fritt tilgjengelige kilder.
3. Ulike sider ved temaet må presenteres på en balansert måte. Valget av hoved- og underavsnitt bør samsvare med vektingen av den leksikalske interessen.
4. Hele artikkelen må være tydelig med hensyn til hvilke kilder den er satt sammen av. For viktige detaljer, sitater og potensielt kontroversielle saker, bør dette gjøres med individuelle referanser. Husk at mye som virker innlysende for deg eller en profesjonell, kan være ukjent og tvilsomt for en utenforstående. Avhengig av emnet bør selve kildene ha så høy kvalitet og være oppdatert som mulig og formatert på en måte som er vanlig og akseptert på Wikipedia.
5. En UA skal om mulig klare den vanskelige balansegangen det er verken å være søvndyssende eller innsmigrende gjennom sin språklige stil. Selv med lengre tekster klarer den å holde leseren engasjert gjennom varierte, presise og levende formuleringer.
6. Akkurat som en velskrevet artikkel kan lokke leserne til å lese gjennom helt til slutten, kan det samme oppnås ved god design og grafikk og bilder som forklarer eller i det minste illustrerer artikkelens emne. Dette inkluderer fornuftige bildetekster samt best mulige bilder.
7. Hva tolereres i utmerkede artikler? Egentlig ingenting. Hvis du blir spurt om mangler ved artikkelen som du ikke ser på som mangler, bør du oppklare og forklare dem. Dette resulterer ofte i ytterligere forbedringer av artikkelen.

Det var nå det. Trygve Nodeland (diskusjon) 27. sep. 2023 kl. 13:22 (CEST)

Dette er meget gode refleksjoner @Trygve W Nodeland, fint om punktene kan reflekteres på Wikipedia-diskusjon:Kandidatsider slik at vi holder tråden. Hilsen Erik d.y. 27. sep. 2023 kl. 14:05 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 27. sep. 2023 kl. 20:28 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Eurovision Song Contest 1958

De siste månedene har vi hatt artikler om 64 årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Denne artikkelserien er imponerende god og grundig langt bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Som i så mange tidligere årsartikler er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten i artikkelen.

Hvis du selv ikke er så veldig interessert i ESC, så synes du kanskje det er i meste laget med mer enn 60 AA-artikler om popkonkurranser. Greit nok. Men det er slik AA-systemet i Wikipedia er; vi verdsetter, etterprøver og takker for godt skrivearbeid, i de emnene som folka våre jobber med. Hvis du har en annen greie som du jobber like grundig med – i en artikkelserie eller artikkelklynge, så vil jeg bli like glad for å være med på å løfte fram det også i AA-prosessene, enten det nå er Trettendedag jul, Tretten-ulykken eller Cubakrisefilmen Tretten dager. Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. sep. 2023 kl. 18:01 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 20. sep. 2023 kl. 18:01 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 21. sep. 2023 kl. 00:01 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 21. sep. 2023 kl. 20:25 (CEST)
4. For --Hilsen Erik d.y. 22. sep. 2023 kl. 23:25 (CEST)
5. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 25. sep. 2023 kl. 15:21 (CEST)

Kommentarer

Denne kommentaren:

«Underveis hadde programleder Lips tidvis store problemer med å høre poengene fra de forskjellige talspersonene.»

Var det tekniske problemer? Opplysningen henger litt løst. --Hilsen Erik d.y. 22. sep. 2023 kl. 23:27 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 27. sep. 2023 kl. 20:47 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside