Preben von Ahnen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Preben von Ahnen
P von Ahnen.jpg
Født 18. september 1606
Tyskland Rügen
Død 15. november 1675 (69 år)
Barn Iver von Ahnen
Nasjonalitet Norge

Preben von Ahnen (født 18. september 1606 i Rügen, død 15. november 1675) var en tysk-norsk amtmann og militær. Han var av adelsslekt fra Pommern, og kom til Norge rundt 1630.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Eiendomsbesitter[rediger | rediger kilde]

Han ble en av landets største jordeiere gjennom arveskifter i 1629 og 1640. Hans første kone var Else Urne, datter av lensherrenBergenshus, Knut Urne. I 1642 overtok han sammen med sin svoger Ove Gjedde Fossum Jernverk ved Skien.[1] I 1651 kjøpte han Dønnesgodset, hvorfra han regjerte. Gjennom ekteskapet i 1657, til sin andre kone, Karen Wind ((1626-1705), ble han gjennom arveskifter i 1668 også eier av Kaupanger hovedgård og storgården Stedje. Eiendommer etter Losnaætten var også på von Ahnens eiendomsliste. Sønnen Iver von Ahnen (ca. 1659-1722[2]) fortsatte i samme geskjeft og arvet det meste.

Offiser og embetsmann[rediger | rediger kilde]

I 1641 ble han rittmester og litt etter utnevnt til krigskommissær.

Historikeren Yngvar Nielsen hevdet at Preben von Ahnens militære virke innebar at han i 1658 ledet hæren som konfronterte svenske styrker og berøvet svenskene sølvgruvene i Nasa på Saltfjellet, og dette ble en utstrakt oppfatning. Senere dokumenterte imidlertid historikeren Arne Odd Johnsen at dette angrepet først fant sted i 1659, som ledd i en ny krig der de dansk-norske styrkene vant Jämtland tilbake fra Sverige.[3]

Mellom 1646 og 1660 var han den siste lensherre for Nordlandene, en stilling som ble omgjort til amtmann ved innføringen av eneveldet i 1660. Han hadde også interesser i hvalfangst, og hadde selv fangstrettigheter (1663). Gjennom sin geskjeft var von Ahnen en pådriver for generell utvikling nordpå, hva angår fiskeri, hvalfangst, jernindustri og kommunikasjon. Han var hovedmannen for at det i 1663 ble innført organisert postføring i Nord-Norge. Fire år etter ble han utnevnt til befalingsmann for Nordlandene, hvorpå han flyttet til Bodøgård. I 1669 ble han amtmann i Bratsberg (Telemark) og flyttet dit. Her fikk han Prebkollen i Skien oppkalt etter seg.[4][5] Junkerdalen i Nordland skal også ha sitt navn etter junkeren Preben von Ahnen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ove Gjedde – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 3. september 2017. «Da Eiler Urnes enke Jytte Gyldenstjerne døde 1642, overtok Gjedde Fossum jernverk sammen med en annen svoger, Preben von Ahnen.» 
  2. ^ «Preben Von Ahnen – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 3. september 2017. «Far til Iver von Ahnen (ca. 1659–1722; sjå NBL1, bd. 1).» 
  3. ^ «Preben Von Ahnen – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 3. september 2017. «Yngvar Nielsen har hevda at Preben von Ahnen stod for ei militær bragd ved å herja Nasafjell sølvgruve i februar 1658. Sølvgruva og den vesle staden Silbojokk vart herja, men som Arne Odd Johnsen har vist, skjedde det først i august 1659 under den neste krigen, då von Ahnen også var med på å vinna Jämtland tilbake.» 
  4. ^ Tilbake til fortida, varden.no Arkivert 6. juni 2010 hos Wayback Machine.
  5. ^ «Faktarka for Forekomstområde 806 - 026». aps.ngu.no. Norges Geologiske Undersøkelse (NGU). Besøkt 3. september 2017. «Navnet skriver seg fra Preben Von Ahnen som overtok Fossum jernverk sammen med Ole Giedde i 1643.» 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]