Else Hagen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Else Hagen
Else Hagen IKL.jpg
FødtElse Hagen
21. sep. 1914[1][2][3]Rediger på Wikidata
EydehavnRediger på Wikidata
Død17. aug. 2010[1][2][3]Rediger på Wikidata (95 år)
Oslo kommune[4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kunstmaler, grafiker, mosaikkunstner, illustratørRediger på Wikidata
Utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (19301933), Statens kunstakademi (19341937)Rediger på Wikidata
Ektefelle Arne E. Holm (1938–)[5]Rediger på Wikidata
Barn Bentine HolmRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Ulrik Hendriksens Ærespris (1982)Rediger på Wikidata
Sint blomst (épreuve d'artiste) - serigrafi av Else Hagen
Ertekroken - serigrafi av Else Hagen
Gammel dukke - håndkolorert serigrafi av Else Hagen
S./hv.-bilde av alterdekorasjonen i Bredtvet kirke,[6] av Else Hagen

Else Hagen (født 21. september 1914Eydehavn, død 17. august 2010 i Oslo) var en norsk billedkunstner som arbeidet med maleri, grafikk og relieffer. Hun er særlig kjent for sine store materialbilder, blant annet i Stortingets trappehall. Andre materialbilder smykker norske kirker, universiteter og andre offentlige bygninger. Moland kommune hedret henne i 1983 ved å gi en gate hennes navn, Else Hagens vei.

Da hun i 1950 vant konkurransen om utsmykning av Nøtterøy realskole (nå Borgheim skole) ble hun den første kvinnelige kunstneren som fikk et offentlig utsmykningsoppdrag i Norge.[7][8]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Else Hagen ble født på Eydehavn, hennes foreldre var ingeniør Sverre E. Hagen (1871–1947) og Sigrid Svendsen (1877–1963). Da hun var åtte år gammel flyttet familien. De tidlige barndomsårene på det nyetablerte industristedet Eydehavn skulle få avgjørende betydning for Else Hagens kunstneriske virksomhet seinere i livet. Hun opplevde de vanskelige årene etter første verdenskrig da fabrikkene stanset opp og mange i Eydehavn led nød. Hun delte opplevelsene i disse barndomsårene med Claes Gill (1910–1973).

Kunstnerskap[rediger | rediger kilde]

Else Hagen hadde utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi (19341938).

I 1936 debuterte hun på Høstutstillingen, 22 år gammel.[8] I 1945 vant hun førsteprisen i en konkurranse om figurkomposisjon som ble avholdt av Unge Kunstneres Samfund.[8] I 1950 ble hun tildelt Ingrid Jespersens legat, som var et prestisjefylt dansk kunstnerstipend.[8] Da hun hadde vunnet konkurransen om utsmykningen av Nøtterøy realskole (nå Borgheim skole), arbeidet hun med kartongene til den store fresken gjennom mesteparten av 1951 og vinteren 1952. Sommeren 1952 overførte hun kartongskissene til langveggen og tverrveggen i den nye skolens daværende festsal og frokostrom. Malerkollegaen Kaare Wildhagen var hennes assistent under denne delen av arbeidet.[8] Motivet for tverrveggen var Hva skal jeg bli?, mens motivet på langveggen trakk linjene fra hjemkommunen Nøtterøy til fjerne steder som Paris (representert ved Eiffeltårnet), Asia, New York City og Afrika.[8]

Hagen fikk mye ros for både motivvalg og utførelse av oppdraget på Nøtterøy. Fire år senere ble hun hentet tilbake til Vestfold; hun mottok et nytt utsmykningsoppdrag som denne gangen gjaldt Fylkeslandbruksskolen i Stokke i Vestfold. De tre veggfeltene som skulle utsmykkes inspirerte henne til verket Primstaven.[8]

Inntil annen halvdel av 1950-årene arbeidet Else Hagen hovedsakelig med maleri. Motivene hentet hun fra de enkle hverdagslige situasjonene. Mennesker og fremfor alt mennesket var Else Hagens viktigste motiv. I 1950 vant hun konkurranse om utsmykning av Nøtterøy realskole – og var den første malerinne i Norge som fikk en stor utsmykningsoppgave.

Fra slutten av 1940-årene arbeidet hun også med grafikk. Motivene var delvis de samme som i maleriene. Teknikkene var først fargelitografi, senere dyptrykk og serigrafi. Fargelitografien «Blå hester» fra 1975 ble i 2003 gjengitt på et norsk frimerke, jfr Liste over kunstverk på norske frimerker.[9][10]

Fra 1959 til 1978 arbeidet hun med en serie store materialmosaikker i offentlige bygninger i Oslo, Bærum, Bergen og Haugesund. Dette er hennes mest kjente arbeider, og hun er blitt kalt «norsk monumentalkunsts grande dame».

Hun laget også kirkekunst; i perioden 1971–1979 ferdigstilte hun en altertavle til Østerås kirke i Bærum.[11]

Monumentalarbeider[rediger | rediger kilde]

Museer og samlinger[rediger | rediger kilde]

Familie[rediger | rediger kilde]

Hun giftet seg i 1938 med maler, grafiker og arkitekt Arne E. Holm. De fikk to barn sammen, arkitekt På Didrik Holm og skuespiller og sanger Bentine Holm.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Else_Hagen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Else_Hagen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 47f7bb77-d074-41ca-bdaa-01e3d3c55861, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Døde 1951 - 2014», besøkt 3. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ N.N. «Bredtvet kirke». Norske-kirker.net. Besøkt 7. mars 2021.  Interiørbilde av Bredtvet kirke, med Hagens alterdekorasjon i fond
  7. ^ «Else Hagen (1914-2010)». @nasjonalmuseet - Instagram. Nasjonalmuseet. 2. mars 2021. Besøkt 6. mars 2021. «I 1950 ble hun den første kvinnen som fikk et større utsmykningsoppdrag, da hun vant konkurransen om å utsmykke Nøtterøy realskole. Det ble mange flere oppdrag, og du finner i dag Hagens verk blant annet på Stortinget og på Tromsø flyplass.» 
  8. ^ a b c d e f g Wexelsen, Einar (1. juli 2016). «Else Hagens utsmykking på Borgheim skole – Storsatsing og pionérånd». Nøtterøy Historielag. Besøkt 8. mars 2021. 
  9. ^ Minikunst; Stavanger aftenblad, 8. februar 2003
  10. ^ «Else Hagen, Blå hester – Nasjonalmuseet – Samlingen». Nasjonalmuseet. Besøkt 6. mars 2021. 
  11. ^ «Altertavle Østerås Kirke, 1971-79 - Hagen, Else». ovaering.no. O. Væring. Besøkt 8. mars 2021. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kristin Bae Mysen: «Kunstneren Else Hagen krysser sitt spor». Agderposten 29. november 2003
  • Elsebeth Heyerdahl-Larsen: «Else Hagen. Nekrolog» i Aftenposten 8. september 2010
  • Kåre Engbråthen: «Minneord» i Agderposten 21. september 2010

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]