Else Hagen

Else Hagen
Født		Else Hagen 21. sep. 1914 Eydehavn
Død		17. aug. 2010 (95 år) Oslo
Beskjeftigelse		Kunstmaler, grafiker, mosaikkunstner, illustratør
Utdannet ved		Statens håndverks- og kunstindustriskole (1930–1933) Statens kunstakademi (1934–1937)
Ektefelle		Arne E. Holm (1938–2009)
Barn		Bentine Holm
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Ulrik Hendriksens Ærespris (1982)
Else Hagen på Commons

Else Hagen (1914–2010) var en norsk billedkunstner som arbeidet med maleri, grafikk og relieffer. Hun er særlig kjent for sine store materialbilder, blant annet i Stortingets trappehall. Andre materialbilder smykker norske kirker, universiteter og andre offentlige bygninger. Moland kommune hedret henne i 1983 ved å gi en gate hennes navn, Else Hagens vei.

Da hun i 1950 vant konkurransen om utsmykning av Nøtterøy realskole (nå Borgheim skole) ble hun den første kvinnelige kunstneren som fikk et offentlig utsmykningsoppdrag i Norge.

Bakgrunn

Else Hagen ble født på Eydehavn. Hennes foreldre var ingeniør Sverre E. Hagen (1871–1947) og Sigrid Svendsen (1877–1963). På spørsmål om hun var arvelig belastet med kunstneriske anlegg, svarte Hagen at hun var fjernt i slekt med xylografen «Snipp-Møller», som vissnok også malte, – og at hennes far hadde hadde visse kunstneriske anlegg.

De tidlige barndomsårene på det nyetablerte industristedet Eydehavn skulle få avgjørende betydning for Else Hagens kunstneriske virksomhet seinere i livet. Hun opplevde de vanskelige årene etter første verdenskrig da fabrikkene stanset opp og mange i Eydehavn led nød. Hun delte opplevelsene i disse barndomsårene med Claes Gill (1910–1973). Da hun var åtte år gammel flyttet familien fra Eydehavn til Oslo.

Utdannelse og impulser

Else Hagen hadde utdannelse fra Tegneskolen (tidligere navn på Statens håndverks- og kunstindustriskole) (1930–1933) og Statens kunstakademi (1934–1938). I året mellom Tegneskolen og akademiet var hun elev i en privat studiegruppe ledet av kunstneren Jean Heiberg. Senere arbeidet hun en tid i Dejourbert grafiske verksted i Paris og hos Jens Christian Sørensen, København og Rolf Janson, Stockholm.

De to første årene ved akademiet studerte hun under Axel Revold og Jean Heiberg. Hagen oppsummerte forskjellen på de to kunstnerne slik: Revold  lærte henne å oppleve fargen, Heiberg lærte henne å tegne.

I 1935 var den danske maleren Georg Jacobsen hjelpelærer ved akademiet, og i 1936 ble han konstituert som ekstraordinær professor i billedbygging og komposisjonslære der. Else Hagen var elev hos ham i tre(?) år. Jacobsen kom til akademiet med teorier om bildeoppbygging som dels var basert på et geometrisk grunnlag. Dette var teorier han hadde utviklet i Paris, i samarbeid med den meksikanske maleren Diego Rivera.(ref.) Jacobsen lærte elevene å analysere alle elementer som til sammen skaper et maleri: flaten, rommet, proporsjonene og fargene, og «de gamle mestere»s verk ble gjennomgått som eksempler. De inngående studiene av den formale siden av maleriet gjorde at elevenes malerier fikk et visst fellespreg, og elevene ble omtalt både som «Jacobsen-elevene» og «jacobinerne». Jacobsen var ikke dogmatisk. Han ønsket ikke at studentene skulle etterape ham, eller lage like bilder. Han lærte dem om «samarbeid» mellom ulike elementer, og han lærte dem å arbeide.(ref.)

Da Hagen senere begynte å arbeide med sine store relieffer i ulike materialer, var også enkelte andre kunstnere, som Sigurd Winge, en stor inspirasjon.(ref)

Dansen var viktig for Else Hagen. Mens hun studerte ved Tegneskolen var hun noen år elev av danseren Gerd Kjølaas og sa selv at hadde hun hatt muligheter, ville hun ha blitt danser. Hun var spesiselt interessert i moderne fridans, eller karakterdans, som ga henne verdifulle impulser til malingen.

Kunstnerskap

Svart/hvitt-bilde av alterdekorasjonen i Bredtvet kirke, av Else Hagen

Inntil andre halvdel av 1950-årene arbeidet Hagen hovedsakelig med maleri. Hun debuterte på Høstutstillingen i 1936, og hennes maleri ... fikk positiv omtale.(ref.) Hun var ingen typisk «jacobiner». Årene med Revold og Heiberg hadde også gitt henne viktige impulser, men hun var opptatt av Jacobsens grunnprinsipper for bildeorganisering, både som ung maler og da hun senere i hovedsak arbeidet med monumentalarbeider.

Motivene hentet hun fra enkle hverdagslige situasjoner. Mennesker, og fremfor alt mennesket, var hennes viktigste motiv. Hun ønsket å male «mennesker som produkt av miljø – levende, skjebnebestemte mennesker.» Kulturredaktør Arve Moen skrev i 1950 at Hagen av og til «kunne få en til å tenke på Christian Krohg. En finner hos henne den samme optattheten av å skildre mennesker og deres omgivelser.»

Landskaper med kuer og koller og sånt er ikke noe for meg

Else Hagen, 1946

Med årene ble motivene hennes mer abstrakte, til dels nonfigurative.

Fra slutten av 1940-årene arbeidet hun også med grafikk. Motivene var delvis de samme som i maleriene. Teknikkene var først fargelitografi, senere dyptrykk og serigrafi. Fargelitografien «Blå hester» fra 1975 ble i 2003 gjengitt på et norsk frimerke, jfr Liste over kunstverk på norske frimerker.

Hagen skapte også kirkekunst. I perioden 1971–1974 ferdigstilte hun en altertavle til Østerås kirke i Bærum; i 1972–1977 altertavlen i Bredtvet kirke i Oslo og i 1978 et alterskap i Oppsal kapell i Oslo.

I 1984 debuterte hun som akvarellmaler, 70 år gammel. Hun hadde da i mer enn 25 år tenkt på å male bilder igjen, men hadde ikke hatt tid på grunn av monumentale, offentlige oppdrag.

Monumentalarbeider

[…] kanskje går Else Hagen en vakker dag hen og vinner en representativ dekorativ opgave

kunsthistoriker Arve Moen i 1950

Søylen og gullfuglen. Førstepremie i konkurranse om utsmykning av Sentralbadet i Trondheim, 1958

I 1950 vant hun konkurransen om utsmykning av Nøtterøy realskole (nå Borgheim ungdomsskole). Hun ble da hun den første kvinnelige kunstneren som fikk et offentlig utsmykningsoppdrag i Norge. Da hun hadde vunnet konkurransen, arbeidet hun med kartongene til den store fresken gjennom mesteparten av 1951 og vinteren 1952. Sommeren 1952 overførte hun kartongskissene til langveggen og tverrveggen i den nye skolens daværende festsal og frokostrom. Malerkollegaen Kaare Wildhagen var hennes assistent under denne delen av arbeidet. Motivet for tverrveggen var Hva skal jeg bli?, mens motivet på langveggen trakk linjene fra hjemkommunen Nøtterøy til fjerne steder som Paris (representert ved Eiffeltårnet), Asia, New York City og Afrika.

Hagen fikk mye ros for både motivvalg og utførelse av oppdraget på Nøtterøy. Fire år senere mottok hun et nytt utsmykningsoppdrag fra Vestfold. Denne gangen gjaldt det Fylkeslandbruksskolen i Stokke i Vestfold. De tre veggfeltene som skulle utsmykkes inspirerte henne til verket Primstaven.

Fra 1959 til 1978 arbeidet hun med en serie store materialmosaikker i offentlige bygninger i Trondheim, Oslo, Bærum, Bergen og Haugesund. Dette er hennes mest kjente arbeider, og hun er blitt kalt «norsk monumentalkunsts grande dame».(ref.)

Relieff av Else Hagen i vestibylen til Universitetsbiblioteket i Bergen.

Liste over Hagens monumentalarbeider i ulike materialer:

• «Søylen og gullfuglen» Sentralbadet, Trondheim. Mosaikk av skifer og smalto, (1958–1961)
• «Samfund» Stortinget. Mosaikk av skifer og smalto, (1959–1966)
• Universitetsbiblioteket i Bergen. Kopperrelieff (1971) Emaljerelieff (1975)
• Østerås kirke, Bærum. Altertavle. Messing, mosaikk og emalje. (1974)
• Bredtvet kirke, Oslo. Altertavle. Messing, mosaikk og emalje.(1977)
• «Fjellbekk» Norges idrettshøgskole, Oslo. Relieff. (1975)
• «Byen, menneskene og havet» Haugesund rådhus, Tre metallrelieffer. (1978)

Priser og utmerkelser

• 1945 – førstepremie i Unge Kunstneres Samfunds konkurranse i figurkomposisjon med maleriet Hemmeligheten.
• 1950 – førstepremie om veggdekorasjon i Nøtterøy realskole.
• 1957 – førstepremie i Landslaget Kunst i skolens grafikk-konkurranse
• 1958 – førstepremie i konkurransen om veggdekorasjon i Trondheim kommunes svømmehall med verket Søylen og gullfuglen.
• 1959(? sjekk?) – førstepremie i konkurransen om utsmykning av Stortingets trappehall med verket Samfund.
• 1973 – førstepremie i konkurransen om altertavle i Østerås kirke, Bærum
• 1977 – førstepremie i konkurransen om utsmykning av publikumshallen i Postgirobygget, Oslo

I 1950 ble hun tildelt Ingrid Jespersens legat, som var et prestisjefylt dansk kunstnerstipend.

I 1982 mottok hun Ulrik Hendriksens minnestipend (senere kalt Ulrik Hendriksens Ærespris)

Utstillinger (utvalg)

Kilde for oversiktene over utstillinger, der ikke annet er spesielt nevnt, er Norsk kunstnerleksikon:

Separatutstillinger

• Trondhjems Kunstforening, 1940 og 1974. 1940-utstillingen var hennes første separatutstilling.
• Unge Kunstneres Samfund, 1946
• Galleri Gummeson, Stockholm, 1950
• Kunstnerforbundet, Oslo, 1954, 1965 (Grafikkveggen), 1969 og 1975
• Galleri Gamlebyen, Fredrikstad, 1972
• Galleri Vikerødegården, Furnes, 1977
• Galleri Riis, Trondheim, 1978
• Artes Galleri, Oslo, 1980
• Landslaget Kunst i Skolen, 1980

Kollektivutstillinger

Norsk kunstnerleksikon har en fullstendig liste over kollektivutstillingene hun deltok på. Her er bare et utvalg

I 1936 debuterte Hagen på Høstutstillingen, 22 år gammel.

• Høstutstillingen,

Mottagelse

Om debuten på Høstutstillingen

I perioden rundt 1950 var de fleste kunstkritikerne i dagspressen selv malere, og de var, ifølge kunstkritiker og forfatter Hans Jacob Brun, sterkt påvirket av de normene som er blitt knyttet til Georg Jacobsens teorier: «Selv om man ikke alltid kan regne dem som fullstendig rettroende "jacobinere", er det ingen tvil om at et slikt formalistisk kunstsyn ga seg utslag hos innflytelsesrike kunstnerskribenter som Finn Nielssen, Ole Mæhle, Johan Fredrik Michelet, Tor Refsum og Håkon Stenstadvold.»(ref.)

Offentlige innkjøp og utsmykninger

• Nasjonalmuseet
• Stenersen-samlingen ved Bergen Kunstmuseum
• Bergen billedgalleri ved Bergen Kunstmuseum
• Centralteatret
• Eydehavnmuseet

Formidling

I årene 1957 og 1958 skrev Hagen en serie artikler i Dagbladet under tittelen Skisser: Romslige hus og mennesker nord for Dovre. Hver skisse handlet om trøndere litt utenom det vanlige. En av «skissene» handlet om veveren Hannah Ryggen (01.06.1957), en annen om billedhuggeren Kristofer Leirdal (20.04.1957). Atter andre handlet om personer Hagen syntes var interessante, men som ikke nødvendigvis var kunstnere – og om bygninger hun syntes var interessante, som Stiftsgården i Trondheim. Hun skrev også andre artikler i aviser og tidsskrifter, om enkeltkunstnere som Georg Jacobsen (eksempel: «Georg Jacobsen i Norge igjen», Dagbladet 07.11.1970), om sin egen kunst (eksempel: «Ny kirkekunst, Else Hagens altertavle i Østerås kirke», Kunst og Kultur, 1975) og om kunstnernes vilkår (eksempel: «Den viktige sneen som falt i fjor»). Hun holdt også lørdagskåseri i NRK Radio.(ref.)

Illustrasjoner og design

Hagens bilder er brukt som illustrasjoner i flere bøker, artikler og bokverk, både mens hun levde og senere. (div. eks.)

I 2003 ble det utgitt en bok i serien Kunstgleder med Inger Hagerups dikt, illustrert med foto av Else Hagens kunst, både malerier og grafikk. På «vaskeseddelen» står det at Hagens bilder også tidligere har illustrert Hagerups dikt. Hagen hadde tjue år tidligere (1983) donert fem grafiske blad til Eydehavnmuseet, alle med utgangspunkt i Inger Hagerups dikt.

Familie

Hun giftet seg i 1938 med maler, grafiker og arkitekt Arne E. Holm (1911–2009). De fikk to barn sammen, arkitekt På Didrik Holm (1944–2016) og skuespiller og sanger Bentine Holm (født 1947)

Kilder

• Kristin Bae Mysen: «Kunstneren Else Hagen krysser sitt spor». Agderposten 29. november 2003
• Kåre Engbråthen: «Minneord» i Agderposten 21. september 2010
• Henning Gran (1946). «Samtale med en malerinne». Kvinnen og tiden. s. 18–20. 
• Else Hagen (1979). «Den viktige sneen som falt i fjor». Hvor var kvinnene?. no: Gyldendal. s. 41–51. ISBN 8205120161. 
• Sidsel Helliesen (2013). «Else Hagen». Norsk kunstnerleksikon. 
• Elsebeth Heyerdahl-Larsen: «Else Hagen. Nekrolog» i Aftenposten 8. september 2010
• Arve Moen (1950). «Else Hagen». Kunst og kultur. s. 167–176. 
• Ursula Monsen (1960). «Kunst i kongens stall». Aktuell. s. 32–34. 

Eksterne lenker

• Eydehavnportalen om Else Hagen
• «Om Else Hagen». 29. januar 2016. Besøkt 12. mars 2023.  Samtale mellom Hagen og Johan Vestly. 30 minutter