Matrikkelskyld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Matrikkelskyld var fra 1818 til 1978 en betegnelse for eiendomsverdi. Den var grunnlaget for måling av det innbyrdes verdiforholdet mellom Norges jordeiendommer. Samtlige eiendommer i landet unntatt Finnmark, ble tildelt såkalt «skyld». Den totale skyld ble satt til 500 000 skyldmark, hver på 100 øre. Laveste skyld var 1 øre. Lovene om matrikkelskyld fra 1818 og 1863, ble opphevet ved delingsloven av 1978.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Matrikkelskylden har sin opprinnelse fra starten av 1500-tallet og ble opprettet for å kunne kreve inn skatt fra de enkelte eiendommer. Hver enkelt eiendom ble tildelt en matrikkelskyld, som skulle illustrere eiendommens verdi og avkastning. I prinsippet utgjorde matrikkelskylden ca. 1/6 av årlig avkastning på gården. Matrikkelskylden ble derfor ofte satt til huder, kalveskinn, geiteskinn osv, alt etter gårdens produksjon. Den kunne også være satt i tønner med korn eller fisk. Den tildelte skylden ble ført inn i matrikkelen, derav navnet matrikkelskyld. Matrikkelskylden fungerte også (inntil 1800-tallet) som en slags verditakst ved salg og arveskifte.

Matrikkelbetegnelse og matrikkelskyld ble revidert flere ganger frem til 1886, da ny matrikkellov ble innført. Alle eiendommene i landet ble da samlet verdsatt til 500 000 skyldmark, og hver skyldmark var inndelt i 100 øre. Ut fra dette ble hver enkelt eiendom tildelt matrikkelskyld. Hver kommune ble inndelt i et antall gårdsnummer som igjen ble inndelt i bruksnummer (tidligere løpenummer). Når en eiendom ble delt, ble det opprettet et nytt bruksnummer under det gårdsnummeret den ble utskilt fra, og også matrikkelskylden ble delt.

Ved innføringen av «Delingsloven» i 1980 forsvant matrikkelskylden.

Historiske matrikkelskyldbetegnelser[rediger | rediger kilde]

  • Middelalder- Bol (1 markebol = 8 øresbol, 1 øresbol = 3 ertogbol, 1 ertogbol = 20 penningbol).
  • 1400-tallet - 1838Hud og kalveskinn-, smør- og tungeskyld.
  • 1838 til 1886 - Skylddaler, ort og skilling. (1 skylddaler = 5 ort, 1 ort = 24 skilling).
  • 1886 til 1980 - Skyldmark og øre. ( 1 skyldmark = 100 øre).

Konverteringer[rediger | rediger kilde]

Følgende konverteringer må bare ansees som veiledende, idet det ved hver matrikkelreform skulle foretas en selvstendig vurdering av den enkelte eiendom:

  • 1 hud = 4 skylddaler.
  • 1 skylddaler = 2 skyldmark.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Egil Gulbrandsen i Juridisk leksikon, Kunnskapsforlaget 1990.

Se også[rediger | rediger kilde]