Helligtrekongersdag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
De tre zoroastristiske prester fra Persia, ofte kalt de hellige tre konger.Mosaikk fra 500-tallet i basilikaen Sant' Apollinare Nuovo i Ravenna i Italia. Øverst står navnene deres skrevet: Balthasar, Melchior og Kaspar.

Helligtrekongersdag, eller trettendedagen, er en kirkelig festdag som feires 6. januar. 6. januar er den tolvte dagen etter juledagen 25. desember (første juledag), og på folkemunne kalles den stadig trettende dag jul. På eldre svensk snakket man om såvel tolftedag og trettondag jul. I Storbritannia kalles dagen Twelfthday eller Epiphany. Også på norsk brukes navnet epifani, som betyr åpenbaring, særlig innen Den katolske kirke og Den ortodokse kirke. I Tyskland kalles dagene mellom juledagen og trettende-dagen for die Zwölften.

Inntil festdagsreduksjonen av 1770 var dagen en offentlig helligdag i Norge. I Finland kalles dagen Loppiainen, og er fortsatt en helligdag.

Bakgrunn og tradisjoner[rediger | rediger kilde]

Bakgrunnen for dagen er beretningen i Matteus evangelium kapittel 2, vers 1-2, i Bibelen, hvor det står:

«Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»[1]

I den opprinnelige, greskspråklige teksten som beskriver dette, betegnes disse personene som mágoi (gresk μάγοι, flertall av μάγος mágos), noe som i samtiden blant annet var en betegnelse for Perserrikets zoroastriske prester, som hadde innsikt i astrologi og drømmetydning. Det er et noe pussig faktum at evangelisten hverken sier at «de vise» var hellige, eller tre, eller konger. Det er noe som kommet til i tradisjonen. Denne tradisjonen ble heller ikke brutt med tradisjonen i den danske og norske kirke på 1500-tallet.

Det eldste navnet var epifania eller epifaniadagen («åpenbarelsesdagen»), og den ble en kirkelig høytidsdag i løpet av 300-tallet. I likhet med den eldre østerlandske kirken feirer den greske kirken fortsatt denne dagen til minne om Jesus’ dåp. Selv innen den vesterlandske kirken feires opprinnelig dagen som Jesus’ dåpsdag (derav navnet Balneatio), men med dette knyttet kirken også til minnet om hans åpenbarelse («epifani») for den hedenske verden. Denne åpenbarelsen representeres av de tre vise mennene, derav det eldre navnet Helligtrekongersdag. I middelalderen ble dagen i vest knyttet utelukkende til åpenbarelsen, noe den fortsatt er innen den romersk-katolske og lutherske kirken, og dagen betraktes der som misjonssøndag.

Forklaringen på at tradisjonen ble bevart i Danmark, er antagelig at man siden middelalderen hadde gjort pilegrimsreiser til det ikke alt for fjerne Köln i Tyskland, hvor de antatte tre kongers relikvier ble oppbevart og tilbedt.

I Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge ble helligtrekonger ofte omtalt som den gamle juledagen, hvor man spiste julemat og hadde trearmede lysestaker på bordet («helligtrekongers lys»). Man drakk også en skål for et godt år. Fulgte man den gamle folkelige overtro skulle man om aftenen holde seg innendørs, for da begynte den vilde jagt, hvor overnaturlige vesener jaget over himmelen eller jorden. Det man drømte om natten, ville også skje i virkeligheten. Trettendedagen var også en viktig merkedag for været. Ble været fint og klart, lovet det godt for grøden. Været denne dag ville vare i 13 dager. Nå begynte den kaldeste del av vinteren. Dagen var også kjent som «avfaredag», fordi julefeiringen nå var omme, og gjestene tok hjem.[2]

I Setesdal kaltes helligtrekonger også «tolvtiddagsrusen», da folk drakk, danset og slåss et helt døgn, og foreldrene fryktet for å få sønnene hjem på en båre. Under feiringen i 1824 gikk det så vilt for seg at en hel gårdsplass var fylt med blod; flere ble trampet ned under tumultene, og en dreng svevde mellom liv og død. Etter denne episode inntraff en stor religiøs vekkelse.[3]

Dagen er merket med tre kroner, eller kors, på primstaven.

I Danmark[rediger | rediger kilde]

De hellige tre konger på katedralen i Strasbourg.

I Danmark markeres helligtrekonger ofte ved tenning av et helligtrekongerslys, som enten er et tredelt lys eller tre lys i en tredelt stake. I mange familier fjernes julepynten først til helligtrekonger, som avslutter de tolv juledager.

På øyene Agersø og Omø feires helligtrekongersaften med en visittur med masker kalt helligtrekongersløb.[4]

På den vestlige del av Ærø feires dagene omkring helligtrekonger med en helt spesiell tradisjon. Her går man, utkeædt fra tpop til tå, rundt på besøk i hverandres hus med historier fortalt med forvreng stemme, utsprunget ag det lokale liv i egnen. Man får servert kirsebærvin som man må drikke gjennom sugerør for ikke å tage masken av og dermed avsløre sin identitet.[5] Utover Ærø kler man seg også ut på Als.[6]

I Rønne er der helligtrekongersaftenopptog med en glasstjerne forrest, båret av den viseste af de tre, kalt «stjernebæreren».[7]

I Sverige og svensktalende Finland[rediger | rediger kilde]

I den svenske kirke og den svensktalende del av den evangelisk-lutherske kirke i Finland brukes ikke betegnelsen helligtrekongersdag. Her tales om «trettondedag jul» eller bare «trettondedagen», som i Sverige fortsatt inngår blant de alminnelige helligdager. I sitt skuespill kaller Shakespeare natten «Twelfth Night».

I den svenske kirke og den svensktalende del av den evangelisk-lutherske kirke i Finland brukes ikke betegnelsen helligtrekongersdag. Her tales om «trettondedag jul» eller bare «trettondedagen», som i Sverige fortsatt inngår blant de alminnelige helligdager. I sitt skuespill Helligtrekongersaften («Twelfth Night or What You Will» kaller Shakespeare natten «Twelfth Night».

Trettondedag jul er den siste store helligdagen i den kirkelige feiring av julen. Det definitive sluttpunkt settes i Sverige og i det svenskspråklige Finland på tjugondedag jul, det vil si trettondedagens såkalte oktavdag en uke senere.

I Spania[rediger | rediger kilde]

I spansk tradisjon heter dagen El dia de los Reyes magos, de tre vise menns dag, og feires 6. januar. Den 5. januar setter barna ut sina gamle sko på vinduskarmen og når de våkner morgenen derpå ligger det julegaver der i steden.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]