Monolitten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Monolitten»
«Monolitten» på Monolittplatået er omgitt av en sirkeltrapp med 36 figurgrupper av granitt anbrakt som rader oppover trappa Foto: 2012
«Monolitten» på Monolittplatået er omgitt av en sirkeltrapp med 36 figurgrupper av granitt anbrakt som rader oppover trappa
Foto: 2012
Basisdata
Kunstner:Gustav Vigeland
ÅrModellert 1924–1925, hugd ut av én granittblokk 1929–1943, avduket 1944
TypeMonumental skulptur bestående av en søyle av iddefjordsgranitt med 121 figurer
EierOslo kommune
Fysiske mål
Høyde17 meter
Geografisk plassering
Land:Norge
By:Oslo
MuseumVigelandsanlegget i Frognerparken
Commons-logo.svg
 Monolitten på Commons

«Monolitten» er en 17 meter høy steinsøyle hugget ut av en steinbauta som inngår i Vigelandsanlegget i Frognerparken i Oslo. Den er plassert på «Monolittplatået» på høyden Tørtberg. Steinblokken ble tatt ut av ingeniør Anders Beer ved steinbruddet ved Hov ved Iddefjorden i 1922, og siden fraktet til Oslo på en lekter. Den ble ferdigstilt av Gustav Vigelands steinhuggerassistenter, svensken Nils Jönsson, dansken Karl Kjær, og nordmannen Ivar Broe i 1943.[1] Søylen, som består av 121 figurer, står på Vigelandsanleggets og Frognerparkens høyeste punkt og er 17 meter høy. Den monumentale skulpturen er omgitt av en sirkeltrapp med 36 figurgrupper av granitt anbrakt som rader oppover trappen.[2] Monolittplatået omkranses av en lav balustrade av granitt med åtte dobbeltporter av smijern. Navnet antyder at skulpturen er hugget av en eneste granittblokk (gresk mono, 'én' og lithos, 'stein').

Historikk[rediger | rediger kilde]

Quisling, «føreren» i Nasjonal samling (NS), med Terboven og andre tyske ledere under krigen i Frognerparken 1942. I bakgrunnen sees skuret rundt monolittbokken. Det ble revet før avdukningen i 1944.
«Broen» med «Barneplassen» og «Fontenen» med Monolittplatået bak.
Noen av Gustav Vigelands skulpturer, deriblant miniatyrmodell av monolitten, presentert av Vigeland-museet i Oslo.

Stedet[rediger | rediger kilde]

Skulpturen er plassert på «Monolittplatået» som ligger på høyden Tørtberg i Frognerparken. Tørtberg var opprinnelig husmannsplass under Frogner Hovedgård, og Vigelandsanlegget ble både i Vigelands levetid og senere kalt Tørtberg-anlegget fordi skulpturanlegget de første årene var konsentrert om Tørtberg-høyden. Etter Vigelands død ble anlegget kalt Vigelandsanlegget.

Skulpturen[rediger | rediger kilde]

De første skissene skal skrive seg fra 1919, men steinblokken kom ikke til stedet før i starten av 1927 og ble ikke reist til stående stilling før 1928. Monolitt-granittblokken var opprinnelig på 280 tonn og ble skutt ut av fjellet ved Iddefjorden ved Halden i Østfold i 1922 på Vigelands initiativ og økonomisk risiko.[2] I 1928 ble den reist i Frognerparken av ingeniørfirmaet Eeg-Henriksen etter en komplisert transport til Oslo om bord på en lekter og fra Bestumkilen til Tørtberg-anlegget, som det da ble kalt, ved hjelp av en spesialkonstruert skinneinnretning.[2] Det ble satt opp et treskur rundt blokken, hvor et lag med steinhuggere arbeidet i perioden fra 1929 til 1943.[2] Skuret ble revet og Monolitten avduket i 1944.[2]

Symbolikken er flertydig, og er tolket som streben etter åndens lys og høyere erkjennelse, så vel som gjenoppstandelse eller kampen om tilværelsen.[2]

Det var tre svært erfarne steinhuggere som utførte arbeidet med å overføre Vigelands modeller for statuen til steinblokken. Lederen for gruppen var Nils Jönsson, opprinnelig fra Höör i Skåne, Karl Kjær fra Mors i Danmark, og Ivar Broe fra Iddefjorden ved Halden. De tre brukte totalt 14 år på å forme steinblokken etter Vigelands modeller. Under arbeidet var de utsatt for steinstøv, og støvet kan ha ført til at to av de tre døde relativt tidlig.[3]

Monolittplatået[rediger | rediger kilde]

«Monolitten»[rediger | rediger kilde]

Vigelandsanlegget består av «Hovedportalen» i øst (utenfor bildet på venstre side), «Broen» med «Barneplassen», «Fontenen», «Monolittplatået» og «Livshjulet» langs en 850 meter lange akse i Frognerparken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Haugen, Maren Kvammen (3. juli 2022). «Dei skjulte steinhoggarane». NRK.no. Besøkt 3. juli 2022. 
  2. ^ a b c d e f Om «Monolitten» i Store norske leksikon (fri gjenbruk)
  3. ^ Maren Kvamme Hagen (3. juli 2022). «Dei skjulte steinhoggarane». NRK. Besøkt 3. juli 2022. «Men det er ikkje han som står i 14 år og høgg gull ut av gråstein. Det er det tre steinhoggarar som gjer.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]