Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Oktober 2023

← Juli 2023 | Oktober 2023 | Januar 2024 →

Oktober 2023

Eurovision Song Contest 1957

De siste månedene har vi hatt artikler om 65 årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Denne artikkelserien er imponerende god og grundig langt bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Som i så mange tidligere årsartikler er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten i artikkelen.

Hvis du selv ikke er så veldig interessert i ESC, så synes du kanskje det er i meste laget med mer enn 60 AA-artikler om popkonkurranser. Greit nok. Men det er slik AA-systemet i Wikipedia er; vi verdsetter, etterprøver og takker for godt skrivearbeid, i de emnene som folka våre jobber med. Hvis du har en annen greie som du jobber like grundig med – i en artikkelserie eller artikkelklynge, så vil jeg bli like glad for å være med på å løfte fram det også i AA-prosessene, enten det nå er Den fjortende Dalai Lama, president Wilsons 14 punkter eller romanen Fjorten dager før frostnettene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. sep. 2023 kl. 21:23 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 27. sep. 2023 kl. 21:23 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 27. sep. 2023 kl. 21:45 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 28. sep. 2023 kl. 18:05 (CEST)
4. For --Hilsen Erik d.y. 30. sep. 2023 kl. 10:41 (CEST)

Kommentarer

Jeg flikket litt på språket. Under avstemning nevnes "flere høye stemmer", litt uklart hva som menes - dreier det seg om flere høye poengsummer til Nederland? --Hilsen Erik d.y. 30. sep. 2023 kl. 10:42 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 5. okt. 2023 kl. 23:46 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Ramsløk

En bred og gjennomarbeidet presentasjon av en moderne nytteplante med lang historie. Hovedbidragsyter er Wkee4ager (diskusjon · bidrag), som vi husker fra flere andre kandidatartikler om nyttevekster. M O Haugen (diskusjon) 23. sep. 2023 kl. 10:50 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 23. sep. 2023 kl. 10:50 (CEST)
2. For Trygve Nodeland (diskusjon) 23. sep. 2023 kl. 11:23 (CEST)
3. For Hilsen Erik d.y. 23. sep. 2023 kl. 12:01 (CEST)
4. For 90sveped (diskusjon) 23. sep. 2023 kl. 12:52 (CEST)
5. For Ulflarsen (diskusjon) 24. sep. 2023 kl. 14:44 (CEST)
6. For Frankemann (diskusjon) 24. sep. 2023 kl. 19:29 (CEST)
7. For --Kjersti L. (diskusjon) 25. sep. 2023 kl. 15:15 (CEST)

Kommentarer

Litt pirk:

«Den svenske naturforskeren Carl von Linné står bak den gyldige botaniske beskrivelsen av dette taksonet.»

Hva innebærer det beskrivelsen er "gyldig" og hva er et takson? --Hilsen Erik d.y. 23. sep. 2023 kl. 11:55 (CEST)

@Erik den yngre Takk for innspill. Jeg har byttet ut «gyldig» med «gjeldende». Et takson er en gruppe individer forbundet med en type. Jeg har lenket til takson for å gjøre det mulig å lese seg opp på det om man ønsker det. – Mvh. Wkee4ager 👨🏼‍💻 💬 24. sep. 2023 kl. 22:55 (CEST)

Denne setningen virker litt malplasert, eller at noe mangler forran den: «En annen mulighet er at den lukter stramt i likhet med geiter.» Ellers en fin artikkel. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 24. sep. 2023 kl. 19:28 (CEST)

@Frankemann Takk for en nyttig kommentar. Jeg har gjort noen mindre justeringer for å klargjøre setningen. Håper det ble litt bedre. – Mvh. Wkee4ager 👨🏼‍💻 💬 24. sep. 2023 kl. 22:57 (CEST)

Kjersti-kommentarer

1. «Ramsgras, skogløk og geitrams er også tidligere navn på planten». Kanskje koste på deg en kort setning om at Geitrams nå er navn på en annen plante (selv om jeg nå har internlenket til artikkel om denne)?
2. «Bladets form, stilling og lukten er et viktig kjennetegn som skiller unge blader av ramsløk fra liljekonvall.» Denne setningen står under overskriften Beskrivelse. Det er kanskje bedre å sette den sammen med informasjon om mulig sammenblanding med liljekonvall under overskriften Bruk? Det hadde kanskje vært bra med en under-overskrift under Bruk, f.eks. «mulig forveksling med giftige planter» el. lign.?
3. «Den var altså kjent som en matplante, men likevel ikke i vanlig bruk utenom nødstider.» Denne setningen blir litt merkelig når vi i avnittene nedenfor kan lese om mulig bruk allerede i vikingtiden, – og ihvertfall var kjent som matplante på 1500-tallet
4. «Ramsløk sankes flere steder i sekkevis (og kilovis)» – lite leksikalsk. Det holder kanskje med at den sankes «i store mengder», eller syns du ikke det sier nok?
5. «Men vær obs på, at om en har høstet en del ramsløk, vil det gjerne lukte ramsløk av fingrene. Om du da holder i f.eks. liljekonvall, kan det tilsynelatende lukte ramsløk av den også, selv om lukten egentlig kommer fra fingrene.» Disse to setningene ser ut som de kommer fra en håndbok for sankere. I Wikipedia henvender vi oss vanligvis ikke så direkte til leseren. Skrive om litt? Kjersti L. (diskusjon) 25. sep. 2023 kl. 15:15 (CEST)

@Kjersti Lie Tusen takk for konstruktive tilbakemeldinger. Jeg har gjort noen justeringer som jeg håper faller i smak😊 – Mvh. Wkee4ager 👨🏼‍💻 💬 25. sep. 2023 kl. 17:11 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 5. okt. 2023 kl. 23:46 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Franz Josef Strauss

Ryddig og bred biografi om en nøkkelperson i tysk etterkrigspolitikk. Svært pent gjennomført av Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag) som har sortert stoffet om Strauss i en hel serie sammenlenkede artikler gjennom Mal:Franz Josef Strauss. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. sep. 2023 kl. 10:57 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 23. sep. 2023 kl. 10:57 (CEST)
2. For Hilsen Erik d.y. 23. sep. 2023 kl. 21:16 (CEST)
3. For 90sveped (diskusjon) 23. sep. 2023 kl. 22:07 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 24. sep. 2023 kl. 14:45 (CEST)
5. For Fint løst! Erik F. 25. sep. 2023 kl. 11:06 (CEST)
6. For Frankemann (diskusjon) 25. sep. 2023 kl. 21:25 (CEST)

Kommentarer

@Erik den yngre: Det er greit for meg å tilføye en oppsummerende setning som du kaller den. Strauss ble sentral i bi-sonen allerede i 1948, så jeg foreslår at vi i så fall bruker det årstallet. Bi-sonen var som kjent et styrt parlament for de to største deler av Vest-Tyskland. Ellers kan jeg kanskje tilføye at det ikke finnes så mange "objektive" biografier over Strauss, bortsett fra den som Horst Möller har skrevet. Jeg kan ikke skryte av å ha lest den, men har selvsagt lest en kort versjon skrevet av Möller i Deutsche Biographie. Den som gir seg i kast med Möllers biografi, vil nok kunne tilføye artikler til «temaet Strauss». --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. sep. 2023 kl. 10:55 (CEST)

Jeg mente selvsagt å henvise til Wirtschaftsrat des Vereinigten Wirtschaftsgebietes--Trygve Nodeland (diskusjon) 24. sep. 2023 kl. 10:58 (CEST)

Tror det er fint med oppsummerende setning. Det er nok ikke opplagt for kidsa nutildax hvilken sentral figur Strauss var. Han var nok veldig klar over det selv og skal ha sagt at Helmut Kohl var kansler i Bonn "under meg". Selvbildet var iallefall ikke beskjedent. Hilsen Erik d.y. 24. sep. 2023 kl. 11:10 (CEST)

Artikkelen gir tror jeg, et nøytralt bilde av Strauss. På norsk er det vanskelig å finne tekster som ikke beskriver ham som (erke-)reaksjonær, noen er mer nøytrale, men svært få ser noe konstruktivt ved hans virke. En ting jeg fant men mistet, var henvisningen til at han satt i Europaparlamentet. Det var på den tiden da det var regjeringene og ikke befolkningen som valgte representantene dit. Om noen finner den, bør det tilføyes. Strauss' bidrag til den videre utvikling av Bayern fra et landbrukssamfunn til et ledende industrisamfunn kan også dekkes bedre. Gjerne i en egen artikkel om Bayerns økonomiske utvikling etter krigen. Endelig vil det være interessant å finne gode kilder som beskriver den antikommunistiske stemningen i Bayern etter andre verdenskrig. Jeg tror kanskje det i stor grad er de fordrevnes stemmer han samler. Også her tror jeg man også bør lete i tyske kilder. Trygve Nodeland (diskusjon) 24. sep. 2023 kl. 12:48 (CEST)

En kilde skriver

The majority of the expelled Sudeten Germans settled across the border in Bavaria, with most of the remainder settling in Austria. Former Bavarian Prime Minister Franz Josef Strauss labelled them “Bavaria’s fourth tribe”. 7 Former German Finance Minister and chairman of the Christian Social Union (CSU), Theo Waigel, assured the Sudeten Germans that the CSU was the “lawyer for your legitimate petitions”. 8 Edmund Stoiber followed the CSU tradition of providing strong rhetorical backing for Sudeten German interests. In addition, Stoiber’s wife is an expelled Sudeten German. According to one survey, in 1994 over three million of Bavaria’s population of twelve million claimed Sudeten German origin.

Nagengast, E. (2003). The Benes Decrees and EU enlargement. European Integration, 25(4), 335-350. Hilsen Erik d.y. 24. sep. 2023 kl. 13:52 (CEST)

Strauss og forhistorien:

With the growth of a new generation born after the end of the second world war, direct memory of the past is being replaced by distance from it.49 Franz Josef Strauss was one of the first to sense the consequences of this process and the opportunities it presented to the far right when he astutely declared: "We have to end the attempt to limit German history to the twelve years of Hitler-the representation of history as an endless path of German mistakes and crimes, criminalizing the Germans. ... We must emerge from the dismal Third Reich and become a normal nation again."

Hans-Georg Betz: Politics of Resentment: Right-Wing Radicalism in West Germany Comparative Politics, Oct., 1990, Vol. 23, No. 1 (Oct., 1990), pp. 45-60 Hilsen Erik d.y. 24. sep. 2023 kl. 13:58 (CEST)

En god kilde som utdyper om CSU

The Bayern-Kurier was a vehicle for party reformers. It was founded in 1950 by Lorenz Sedlmayr – a man whose roots were in the Christian trade union movement and who was a long-time advocate of a Christian people’s party20 – and by Franz Josef Strauss, both of whom were on the liberal-conservative wing of the party.21 Strauss, moreover, had become CSU general secretary in 1948 and was already emerging as the party’s most important federal politician.

Importantly, there were even strong voices in the CSU urging closer co-operation between the two parties.46 Such demands hinted at the prospect of a new political constellation among Bavaria’s regionalist forces. That this did not happen was primarily due to the opposition of Hans Ehard, then the Bavarian minister-president, and Franz Josef Strauss, the CSU general secretary at the time. Ehard feared that coalescing with the BP would discredit his strategy of constructive and moderate federalism, while Strauss disdained the BP’s backward-looking parochialism, which he viewed as a hindrance to Bavaria’s economic modernisation [BP = Bayernpartei].

Ford, G. (2007). Constructing a Regional Identity: The Christian Social Union and Bavaria's Common Heritage, 1949–1962. Contemporary European History, 16(3), 277-297. Hilsen Erik d.y. 24. sep. 2023 kl. 14:11 (CEST)

Teschner, J. (2000). No longer Europe's Europhiles? Euroscepticism in Germany in the 1990s. Journal of European Integration, 22(1), 59-86. .... skriver at Strauss var ivrig EF-tilhenger på 1950-tallet, men ble mer "euroskeptisk" de siste årene. I likhet med partifeller Edmund Stoiber og Peter Gauweiler. Hilsen Erik d.y. 24. sep. 2023 kl. 14:22 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 5. okt. 2023 kl. 23:46 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over stortingsrepresentanter 1969–1973

Det er Haros sin fortjeneste at disse listene finnes, og mange andre har laget biografier gjennom årene fra 2005. Jeg har jobbet med å supplere og utvide biografiene i denne lista litt til og fra siden juni; det er passende småoppgaver innimellom alt annet, og som nevnt forrige gang og gangene før det: Min innsats med denne lista er gjort på skuldrene til kjemper.

Jeg mener at denne nå skal være en kurant God Liste i tråd med etablere krav og forventninger, selv om jeg også stadig kommer over biografier som jeg tenker burde vært enda et hakk bedre. Alle de senere listene over stortingsrepresentanter har allerede blitt gjennomgått og sertifisert som Gode Lister (fire av dem i okt-des 2021, fire høsten 2022 og den forrige i juni). Og ideelt sett tenker jeg at vi på laaangt sikt bør ha alle disse listene komplette og gjennomarbeidet; dette er et altså et beskjedent bidrag på veien til at no:wp kan bli heldekkende på norske politiske biografier. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. sep. 2023 kl. 20:10 (CEST)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 29. sep. 2023 kl. 20:10 (CEST)
2. For Hilsen Erik d.y. 29. sep. 2023 kl. 21:45 (CEST)
3. For 90sveped (diskusjon) 30. sep. 2023 kl. 04:19 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 30. sep. 2023 kl. 14:17 (CEST)
5. For M14 (diskusjon) 3. okt. 2023 kl. 09:58 (CEST)
6. For Erik F. 3. okt. 2023 kl. 12:53 (CEST)
7. For Frankemann (diskusjon) 5. okt. 2023 kl. 22:31 (CEST)
8. For Kjetil_r 6. okt. 2023 kl. 09:24 (CEST)

Kommentarer

En detalj: Innenfor hver valgkrets er representantene nummeret. Burde dette fremgå av tabellene? Nå er det underforstått per rekkefølge det er satt opp. Hilsen Erik d.y. 29. sep. 2023 kl. 21:50 (CEST)

Småpirk: Jeg teller i farta at det er 172 navn i artikkelen, men bare 167 i tilsvarende kategori. Datering av partiskifter og inntreding i regjering bør stå for den enkelte representant, ikke bare i ingressen. Tegnsetting i kommentarspalten er ikke konsistent. Hilsen GAD (diskusjon) 30. sep. 2023 kl. 15:32 (CEST)

@Erik den yngre: vi har ikke hatt med dette i de tidligere listene, men jeg har lagt inn et forslag til en setning om dette nå. (diff. her) Etter at den setningen har blitt filt og forbedret kan den settes inn i alle listene.

@GAD: Jeg skal se på dette med antallet i kategorien. Tegnsetting i kommentarkolonnen ble ordnet av en ureg. bruker i går, og takk for det. Spørsmålet om detaljgraden i kommentarkolonnen handler antagelig mest om ulike stilidealer og smak og behag. Jeg for min del synes det blir noe overdrevent detaljert ved å gjenta de samme regjeringsskifte-datoene i rad etter rad, og derfor gjorde jeg en endring i lista i sommer (diff. her) hvor jeg gjorde ingressen mer detaljert og radene mindre detaljert. Såvidt jeg har sett, var det tre endringer i regjeringene underveis som berørte enkelte stortingsrepr.: Stray, Willoch og Eika, og de er datert. Overgangen fra V til DNF kan eventuelt dateres. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. okt. 2023 kl. 08:15 (CEST)

Kategorien stemmer nå med lista. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. okt. 2023 kl. 08:48 (CEST)

Jeg har lest igjennom alle og gjort litt småarbeid her og der. Utvidet noen som var i overkant tynne, skrevet nye artikler om to fast møtende varaer som manglet, lagt til en del referanser i infoboksene via Wikidata, og kryssjekket opplysninger mot Historisk Befolkningsregister. Jeg synes alle nå holder godt nok nivå. Ved å titte igjennom historikken til artiklene ser jeg jo også at det er svært mange forskjellige bidragsytere som har skrevet disse artiklene. Det er alltid hyggelig å framheve innhold som er et samarbeid mellom såpass mange. En helt klar For fra min side her. Mvh. Kjetil_r 6. okt. 2023 kl. 09:24 (CEST)

Og et lite spørsmål, som strengt tatt ikke er spesifikt til denne lista, men som jeg likevel stussa over: Hvorfor har vi lenka «NN hos Norsk senter for forskningsdata politikerarkiv (nedlagt)» i eksterne lenker-avsnittet i alle biografiene? Når arkivet er nedlagt gir det vel ingen verdi for leserne våre? Mvh. Kjetil_r 6. okt. 2023 kl. 09:34 (CEST)

Stor takk, Kjetil_r! Det er karakteristisk for disse listene at de alltid kan løftes litt høyere. Jeg er spesielt flau og tilsvarende takknemlig for at du fanget opp de to varaene.

Spørsmålet om Polsys/politikerarkiv ble diskutert i Wikipedia:Torget/Arkiv/2022/mars#Polsys_er_død for halvannet år siden. Saken kan kanskje tas opp på nytt. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. okt. 2023 kl. 10:19 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 7. okt. 2023 kl. 10:19 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Eurovision Song Contest 1956

De siste månedene har vi hatt artikler om 66 årganger av ESC oppe som kandidatartikler, og med denne kandidaten har vi jobbet oss helt bakover til starten. Denne artikkelserien er imponerende god og grundig langt bakover i tid. Som i så mange tidligere årsartikler er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten i artikkelen.

Hvis du selv ikke er så veldig interessert i ESC, så synes du kanskje det er i meste laget med 67 AA-artikler om popkonkurranser. Greit nok. Men det er slik AA-systemet i Wikipedia er; vi verdsetter, etterprøver og takker for godt skrivearbeid, i de emnene som folka våre jobber med. Hvis du har en annen greie som du jobber like grundig med – i en artikkelserie eller artikkelklynge, så vil jeg bli like glad for å være med på å løfte fram det også i AA-prosessene, enten det nå er 1500 meter-løpere, Skip fra 1500-tallet eller Ludvig XV av Frankrike. Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. okt. 2023 kl. 00:56 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 6. okt. 2023 kl. 00:56 (CEST)
2. For Imponerende stayerevne og jevn kvalitet. --Hilsen Erik d.y. 6. okt. 2023 kl. 16:35 (CEST)
3. For Rett og slett en imponerende jobb Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) har gjort med alle Eurovision-sidene gjennom flere år! Norske Eurovision-fans og wiki-lesere er heldige med at vi har fått så mange artikler av så pass høyt kvalitet, takket være innsatsen til Pdstud1975. Mvh. 90sveped (diskusjon) 6. okt. 2023 kl. 16:51 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 6. okt. 2023 kl. 18:15 (CEST)
5. For 12u (diskusjon) 8. okt. 2023 kl. 16:12 (CEST)

Kommentarer

En detalj, jeg er ikke så veldig glad i frempek av denne typen i et leksikon: "Det skulle også gå 22 år før det igjen var en mannlig programleder i Eurovision Song Contest – da Léon Zitrone ledet finalen sammen med Denise Fabre i 1978." Kan det formuleres på en annen måte? --Hilsen Erik d.y. 6. okt. 2023 kl. 16:37 (CEST)

Det gikk akkurat opp for meg at ESC ble etablert før TV var bygget ut i Norge, og i 1956 var det primært et radioprogram i andre land. Mulig at det kan eller bør poengteres i artikler om senere årganger at det gikk over radio og når det evt gikk over til i hovedsak å være et TV-show? --Hilsen Erik d.y. 6. okt. 2023 kl. 16:41 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 15. okt. 2023 kl. 13:27 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Kobbelvvassdraget

En ryddig og pent gjennomarbeidet artikkel om et vassdrag i Sørfold, Nordland. Ingen overraskelse at det er Frankemann (diskusjon · bidrag) som er hovedbidragsyter; han har skrevet flere gode artikler fra de traktene.

Jeg legger fram denne som kandidat mens det fremdeles er et åpent spørsmål fra foreløpige samtaler om artikkelen: artikkelen veksler mellom å beskrive ei elv på 4,4 km som er det avsluttende leddet i sitt vassdrag, og å beskrive hele vassdraget med kraftutbygging og flere sideelver. Kanskje denne tvetydigheten burde avklares bedre, og komme tydeligere fram i tittelen, teksten og i disposisjonen!? Jeg tenker at det er ryddigst at det spørsmålet blir med inn i kandidatprosessen, og avklares her i en «samtale» mellom flere. Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. okt. 2023 kl. 01:03 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 6. okt. 2023 kl. 01:03 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 6. okt. 2023 kl. 16:54 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 6. okt. 2023 kl. 18:15 (CEST)

Mot

1. Imot Artikkelen inneholder originalforskning, jf diskusjonssiden. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. okt. 2023 kl. 09:44 (CEST)

Den konkrete mangel er reparert. --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. okt. 2023 kl. 10:45 (CEST)

Kommentarer

Oppdeling av artikkelen

Det er fortjensfullt å skrive artikler om geografi. Når Kobbelva og Kobbelvvassdraget er to ulike temaer, bør de imidlertid behandles i to artikler. Vassdraget kan knyttes sammen med en navboks.--Trygve Nodeland (diskusjon) 6. okt. 2023 kl. 10:33 (CEST)

Det er litt mer sammensatt enn som så, @Trygve W Nodeland (og @Frankemann): Kobbelva er både noe annet enn Kobbelvvassdraget, og en del av vassdraget. Dersom artikkelen hadde hatt Kobbelvvassdraget som tittel og innfallsvinkel er dagens stoff og tema legitimt, men vinklingen bør vris litt. Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. okt. 2023 kl. 14:06 (CEST)

Jeg har for min egen del fortsatt at Kobbelvvassdraget består av Kobbelva, Kobbvatnet, Gjerdalselva, Stillelva, Reinokselva, Reinoksvatnet og Hierggeskåhppe, Livsejávrre, Slæddovagjávrre, Linnajávrre, Litletindvatnet, Forsvatnet (Gårttjejávrre), Várreviejekjávrre, Langvatn (Guhkesjávrre). Kanskje noe mer og kansje noe mindre. Kobbelva er bare en liten bit på fire kilometer av en total lengde på 40 (?) kilometer. Slik jeg ser det, vil utgangspunktet være å beskrive vassdraget. Deretter kan man lage enkeltartikler for hvert av leddene i vannstrengen. Endelig kan man binde sammen alt i en navboks. Trygve Nodeland (diskusjon) 6. okt. 2023 kl. 16:15 (CEST)

Jeg har riktignok ikke lest artikkelen grundig, men det forekommer meg at artikkelen handler mer om vassdraget enn om den korte elven. Og det er steder hvor jeg nok ved overfladisk lesning ville ta det som handler om vassdraget som om det gjelder elven. Eksempelvis ser det ut som om det bare er bildet i infoboksen som hører hjemme i en artikkel om elven, resten bør flyttes til artikkelen om vassdraget eller i det minste bør det fremgå klart at det ikke er av/fra elven.

Dessuten skrives det en del om kraftverket som definitivt burde stå i den artikkelen som allerede finnes om kraftverket.

Så jeg vil si meg enig med Trygve, dette bør deles opp. Haros (diskusjon) 7. okt. 2023 kl. 07:53 (CEST)

Morn Haros, Trygve W Nodeland og M O Haugen, jeg har nå tenkt at nokså små vassdrag som dette ikke trenger både artikel for hovedelven (siste elv i vannstrengen) og selve vassdraget. Helheten er det mest interesante, ikke en lang rekke med artikler om små innsjøer og elver, åer og bekker. En ulempe med oppdeling er at alle underartikler må ha noe informasjon om hvilket vassdrag de er del av, hvor vannet kommer fra og hvor det renner videre. Så må det gjerne stå noe om geologi, bruken av området (næringer og friluftsliv), flora og fauna, samt regulering. Totalt blir stoffmengden større skulle jeg tro.

Men uansett, så har jeg ikke veldig sterke meninger om dette, annet enn at litt (prinsipiell) diskusjon kunne vært greit før det eventuelt spaltes ut en artikkel med navn Kobbelva og denne artikkelen får navnet Kobbelvvassdraget (Sørfold). Hva sier f.eks. Geanixx som har vært mye opptatt av elver og vassdrag? Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 7. okt. 2023 kl. 09:40 (CEST)

Oppdeling er i denne omgang ikke mitt hovedanliggende. Jeg er først og fremst opptatt av hva som er artikkelens naturlige utgangspunkt. Dersom artikkelen skal gjelde hele vassdraget, slik den tilsynelatende gjør, bør vassdraget være overskriften. Da synes jeg ikke en mindre, men kanskje mer kjent del av vassdraget som denne elva, skal gi navn til artikkelen. Lesningen av infoboksen er per i dag forvirrende. Dersom jeg har rett i at Livsejávrre er en del av vassdraget, er jo deler av vassdraget allerede "oppdelt". De deler av vassdraget som foreløpig ikke har fått egen artikkel, bør få omdirigeringssider som leder frem til vassdragsartikkelen. Deretter blir det en konkret vurdering av hva som skal skilles ut. Jeg har ingen mening om det i dette tilfellet.

Generelt gir en oppdeling naturlig rom for større stoffmengder knyttet til det enkelte ledd i vassdraget. Med infobokser og tekstmaler kan man løse et eventuelt behov for å gjenta opplysninger om vassdraget, i hver og en av underartiklene. Men, det er en annen diskusjon. Den diskusjonen har sitt utgangspunkt i hvordan vi best formidler. Det er det hensynet som må avgjøre hvor store artiklene skal være. Trygve Nodeland (diskusjon) 7. okt. 2023 kl. 10:14 (CEST)

(Vel, jo, jeg mener nok at elva burde ha en egen artikkel, men jeg tar ikke den diskusjonen nå!) Trygve Nodeland (diskusjon) 7. okt. 2023 kl. 10:23 (CEST)

Ser ikke ut til at særlig mange har meninger om navn på artikkelen. Jeg fant denne fine listen Liste over vassdrag i Norge, der Kobbelvvassdraget er med i listen. Da har altså noen tenkt at alle vassdragene fortjener egen artikkel og at de dermed får unikt navn. Nå tenker jeg det er greit at artikkelen får navnet Kobbelvvassdraget, mens en annen mindre artikkel kan si litt om Kobbelva (Sørfold).

M O Haugen, kunne du endret navnet om du ikke har noen innvendinger? Tror det er best at du gjør det, for endres navnet på artikkelen så er det gjerne flere steder at lenker ifm. kandidatprosessen må endres. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 8. okt. 2023 kl. 18:21 (CEST)

Hei og god kveld, Frankemann. Nå har jeg flyttet til Kobbelvvassdraget på de tre mest akutte stedene. Jeg tenker at dette er en god løsning, som gjør det mulig å se vassdraget som helhet. Hvis det viser seg at vi skriver mer enn 4-8 linjer om hver av enkelt-delene av vassdraget i denne artikkelen, så kan vi vurdere å skille ut tekst til del-artikler. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. okt. 2023 kl. 19:05 (CEST)

Kildene

I referansene er det oppgitt «kartutsnitt» som kilde. Betyr det at vi har brukt Norgeskarts målingsvertøyer for å komme frem til distansene? Det tror jeg i så fall ikke vi kan gjøre, uten å drive OR. --Trygve Nodeland (diskusjon) 6. okt. 2023 kl. 10:33 (CEST)

Hei Trygve Nodeland, jeg har nok målt opp dette selv ja. Og gjort det samme på flere andre artikler. Jeg tror det er praksis her på WP for den typen informasjon, selv om det ikke er ideelt. I dette tilfellet skal det nok godt gjøres å finne sekunderkilder (bøker, etc.) som oppgir denne typen informajsonen. Et forsvar for praksisen er at det er (relativt) enkelt for andre å ettergå kilden, altså selv måle på norgeskart.no.

Derimot nedbørfelt og midlere vannføring er mer komplisert å beregne, så her har jeg alltid gått etter sekunderkilder (rapporter fra myndigheter, etc.). Men tror at mange artikler her på WP er basert på at noen (flinke) wikipedianere selv har benyttet regneverktøy hos myndighetenes nettsider (NVE) til å regne ut disse. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 8. okt. 2023 kl. 18:21 (CEST)

Takk for svar. Vi kan markere sentrum for et sted, en by. Men vi kan ikke måle avstanden mellom to punkter, en by og en annen, og oppgi den som korrekt. Vi kan heller ikke måle høyden av en ås eller et fjell. Enda vanskeligere vil det være å måle lengden av en elv. Hvor skal man begynne og hvor skal man avslutte? Jeg har syklet langs mange av Europas elver og vet at det er stor uenighet om hvor startpunktene er. Det er også ulike tradisjoner for hvor man begynner målingen. De fleste steder begynner målingen ved kilden, i Donau er det ved munningen. Hvor langt fra bredden skal man være til enhver tid? Er det mellom breddene, eller finnes det andre parametre? Det er bare en måte å forholde seg til dette på, og det er å bruke sekundærkilder. Dersom de ikke finnes, må feltet stå tomt. Deretter kan dette faktum behandles i teksten ved å opplyse omtrentlig hva lengden er. Det blir som å oversette et sitat og markere at det er en meningsoversettelse. Men da må forutsetningene være helt tydelige. Det er de ikke nå. De opplysninger som fremkommer på Wikipedia blir brukt, og det er jo meningen. Jeg er overbevist om at en leser vil ta opplysningene i nærværende artikkel som "offisielle". Grunnleggende må det være like tilfredsstillende for Wikipedia å konstatere at det faktisk ikke finnes et offisielt tall, som å finne et tall. Vi kan ikke fraskrive oss ansvaret ved å si at de kan beregne avstanden selv. Slik det nå står er ikke akseptabelt. Trygve Nodeland (diskusjon) 8. okt. 2023 kl. 19:45 (CEST)

La meg tilføye til det ovenstående at i et pågående arbeid (blir nok fullført i vinter) med å oppgradere artikkelen om originalforskning er det uttrykt stor skepsis med hensyn til i det hele tatt å bruke såkalte primærkilder. Det vil neppe bli vedtatt noe forbud mot i enkelte tilfeller å vise til en primærkilde uten å gå veien om en sekundærkilde. Men, dersom man bruker to primærkilder sammen, vil det lett føre til at man trekker en konklusjon. Da foreligger POV og/eller originalforskning. I dette tilfellet finnes det ikke engang en egentlig primærkilde, bare et blankt kart. Deretter setter vi markøren på et tenkt sted for elvas begynnelse og slutt. Tydeligere kan jeg ikke se et tilfelle av originalforskning. Dersom dette praktiseres gjennomgående, er det grunn til bekymring. Jeg har ovenfor nevnt at man kan omtrentlig angi en streknings lengde, men jeg tro jeg må trekke det tilbake. Vi kan oversette ord og bokstaver, men ikke drive med oppmåling, heller ikke omtrentlig. Det må bli mitt standpunkt.

Kilden og utløpet av en elv vil være et spørsmål som avgjøres faglig, og jeg antar er en landmåleroppgave. Men de vil også være av historisk og politisk karakter. Donaus begynnelse er et evig spørsmål som beboerne langs Breg og Brigach alltid muntert vil strides om. Munningen, eller 0-punktet i Sulina ligger langt innenfor det som nå er den faktiske munning. Elven har brakt sand med seg som har flyttet den faktiske munningen lengre ut i Svartehavet. Det vil derfor kanskje være forskjell på den historiske og politisk bestemte munning, og landmålernes eventuelle nye standpunkt. Trygve Nodeland (diskusjon) 9. okt. 2023 kl. 10:42 (CEST)

Hei Trygve Nodeland, enig med dine vurderinger om lengden av vassdrag og elver datert 8. okt. 2023. Nå har jeg endret slik at det kommer frem av teksten hvordan lengste vannstreng er målt. Dine tanker om dette i dag, 9. oktober 2023, tror jeg kanskje er av mer overordnet og prinsippilell karakter. Jeg har nå ikke tenkt mer om dette enn at (nokså) nøyaktig angivelse av målepunkter for lengden ut fra et kart får være godt nok angivelse av usikkerhet. Og grei nok informasjon for de fleste lesere. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. okt. 2023 kl. 20:12 (CEST)

Du skriver at fjerneste kilde "er rundt 40 km fra utløpet ved Kobbelvvågen til en lite navnløst pytt i fjellsiden sør for Reinoksvatnet." Det er originalforskning. Opplysningen om lengde er ikke hentet fra en pålitelig, offentliggjort kilde, men fra en bidragsyters egne undersøkelser. Det er uten betydning om avstanden er målt med et avansert kartmateriale, eller om noen har tråkket avstanden med egne ben. At "pytten" mangler navn er av samme karakter. Vannspeilets navn er kanskje "ukjent", kan ikke konstateres som å mangle.

Det er korrekt at prinsippene om forbud mot originalforskning er av overordnet karakter. Originalforskning er forbudt. Wikipedia skal ikke være stedet der man finner en opplysning første gang. Det er uten betydning om utsagnet er sant, det må uansett kunne verifiseres. Vi legger puslespill. Mangler vi en brikke, må vi lete til vi finner den. Vi kan ikke klippe til en som tilsynelatende passer. Trygve Nodeland (diskusjon) 10. okt. 2023 kl. 09:43 (CEST)

Hei, @Frankemann og @Trygve W Nodeland. Jeg har fjernet det mest akutte problemet her ved å erstatte egenmåling med kilde og litt omskrevet tekst. Når jeg søkte på ordet Reinoksvatnet i bokhylla.no fant jeg flere kilder som tilsynelatende ikke er brukt i artikkelen ennå. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. okt. 2023 kl. 11:08 (CEST)

Hei, @M O Haugen og takk for at du fant frem til noen andre interessante kilder og til informajson i artikkelen. Helt greit at du fjernet informajson om fjerneste kilde for vassdraget, selv har jeg også tatt vekk noen av restene etter denne informasjone. Er det nå greit for @Trygve W Nodeland å vurdere stemmegivningen anderledes? Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 12. okt. 2023 kl. 22:03 (CEST)

Påvisningen av OR er imøtekommet, så da gjelder min konkrete begrunnelse for mot-stemme ikke lenger. Jeg kan derfor godt stryke den. Ellers avslører nok diskusjonen minst to forhold. Det første er en behvet for bevisstgjøring av hva Wikipedia egentlig er, nemlig en samling av kildebelagte opplysninger, og bare det. Det andre er at den gjensidige kontroll av artiklene er for dårlig. Den kan imidlertid bli bedre, dersom artiklene blir kortere. Kontrollen blir dårlig når artiklene er lange. Trygve Nodeland (diskusjon) 13. okt. 2023 kl. 10:44 (CEST)

Takk for grundigheten, Trygve. Jeg tar med meg lærdom fra denne prosessen, og det regner jeg med at også Frankemann gjør. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. okt. 2023 kl. 13:27 (CEST)

Wikidata

Infoboksen er utfylt lokalt, herunder nedbørfeltet som på WD gir samme verdi som i den lokale boksen, men uten referanser. Jeg mener at det bør være krav til en AA at den henter de verdier fra WD så langt det er mulig, og at WD utstyres med tilfredsstillende referanser. I dette tilfellet er et ytterligere problem at SNL oppgir et annet tall for nedbørfeltet enn NVE som er kilden. Det kan man kanskje drøfte med SNL.--Trygve Nodeland (diskusjon) 6. okt. 2023 kl. 10:33 (CEST)

Nå ser jeg at infoboks elv faktisk ikke henter nedbørfeltet fra WD, så der retter jeg baker for smed! Vi bør finne en WD-smed.--Trygve Nodeland (diskusjon) 6. okt. 2023 kl. 10:57 (CEST)

nedbørfelt (P4614) som er brukt for Kobbelva (Q113535505) på Wikidata er til for nedbørsfeltet, men er her brukt for det som tilhører nedbørfeltareal (P2053). Jeg finner ikke noe element for Kobbelvvassdraget, det er det som skulle vært der på Wikidata.

Det er et godt eksempel på hvordan det brukes på Glomma (Q214535) hvor Glommavassdraget (Q19370970) er brukt. Haros (diskusjon) 6. okt. 2023 kl. 11:45 (CEST)

Da har jeg laget et element på WD for vassdraget.--Trygve Nodeland (diskusjon) 6. okt. 2023 kl. 17:05 (CEST)

Kartet

Dette gir ingen rød strek, som den eventuelt vil hente fra WD. Jeg kan se hva jeg får til, men den travle bidragsyter Haros er best på dette området.--Trygve Nodeland (diskusjon) 6. okt. 2023 kl. 10:33 (CEST)

Den røde streken på kartet mangler, og det har flere årsaker. Dere kan se på Glomma at det er en slik strek der, og det er slik det bør være. Men i den programvaren som lager kartene er det en mangel som oppstod da importen fra OSM ble endret (og forbedret). Den er at det bare er relation som blir tegnet som linjer, ikke way. Det er mulig å lage en relasjon, men da gjør tilpasser vi datamodellen til våre egne feil. Det er ikke heldig. Så her tror jeg vi får være tålmodige på rettelser hos oss. Haros (diskusjon) 6. okt. 2023 kl. 11:45 (CEST)

Jeg har laget et kart på en midlertidig side Bruker:Haros/kart/Kobbelvvassdraget, kan tenkes den endres/slettes/ikke fungerer på samme måte/etc når dette leses i arkivet. Det er laget ut fra det som finnes av wikidataelementer og deres koordinater. Jeg har laget kobling til Wikidata på OSM for noen av vannene nå nylig. Hvis det opprettes wikidataelementer for resterende elver/vann som nevnes, er det mulig å legge disse inn som forlengelse av listen på den siden, disse vil da også få markører der.

Dette er foreløpig ikke tilgjengelig i infobokskartene, men det skal komme. Men allerede i dag er det mulig å legge kobling fra wikidataelementet til denne artikkelen til disse elementene og få samme kart i infoboksen. Det burde antagelig bli en del av kravene til anbefalte artikler at slike elementer opprettes også for det som nevnes i en anbefalt artikkel og at de relevante koblinger opprettes. Haros (diskusjon) 13. okt. 2023 kl. 12:44 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 15. okt. 2023 kl. 13:27 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over stortingsrepresentanter 1965–1969

Det er Haros sin fortjeneste at disse listene finnes, og mange andre har laget biografier gjennom årene fra 2005. Jeg har jobbet med å supplere og utvide biografiene i denne lista litt til og fra de siste ukene, og jeg ser at Haros, Migrant og Efloean også har arbeidet med det samme stoffet.

Mitt ideal når jeg jobber med disse biografiene er å trekke ut det vesentlige fra stortingets biografier på nett, og omforme det til en noe mer fokusert og fortellende biografi, uten å bli muntlig. Spesielt er jeg opptatt av å finne ut hva vedkommende drev med utenom politikken (de færreste av dem var jo livstidspolitikere), og å supplere med andre kilder enn stortinget.no. Når man jobber med mange av disse biografiene over tid, får man et ganske godt tidsbilde, og inntrykk av hva slags virksomhet som var veien inn i samfunnsengasjement og politikk.

Jeg mener at denne nå skal være en kurant God Liste i tråd med etablere krav og forventninger, selv om det fortsatt er biografier som kunne vært et hakk bedre. Det vil jo alltid være et svakeste ledd i ei slik liste.

Alle de senere listene over stortingsrepresentanter har allerede blitt gjennomgått og sertifisert som Gode Lister (fire høsten 2021, fire høsten 2022, så 1973–1977 i juni og 1969–1973 for 16 dager siden). På langt-langt sikt bør vi ha alle disse listene komplette og gjennomarbeidet; så denne lista er et altså et nytt bidrag på veien til at no:wp kan bli heldekkende på norske politiske biografier. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. okt. 2023 kl. 17:45 (CEST)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 15. okt. 2023 kl. 17:45 (CEST)
2. For Pent! Hilsen Erik d.y. 15. okt. 2023 kl. 17:58 (CEST)
3. For 90sveped (diskusjon) 15. okt. 2023 kl. 18:10 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 15. okt. 2023 kl. 19:28 (CEST)
5. For Fint at vi får gått gjennom dette stoffet systematisk. Erik F. 18. okt. 2023 kl. 13:41 (CEST)
6. For Frankemann (diskusjon) 18. okt. 2023 kl. 20:52 (CEST)

Kommentarer

Skulle dette egentlig vært en pekerside for Liste over stortingsrepresentanter 1965–1969 etter valgdistrikt (og denne listeartikkelen vært flyttet dit) og den andre artikkelen på pekersiden vært Liste over stortingsrepresentanter 1965–1969 etter stortingskomité (og mulig tredje-artikkel: Liste over stortingsrepresentanter 1965–1969 etter parti). Alternativt lage egne avsnitt for hver aktive stortingskomité med liste over medlemmer i løpet av perioden.

For ved alle stortingsperioder var det flere forskjellige fungerende stortingskomitéer som hadde sine fagfelt å diskutere/behandle Stortingets saker. For jeg mener det er interessant å vite hvilke komitéer disse representantene tilhørte i løpet av perioden. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 15. okt. 2023 kl. 18:08 (CEST)

Hei, Migrant. Denne lista, med de eksisterende kategoriene og andre oversiktene, ivaretar allerede to av de behovene du ønsker deg: distrikt og parti. Og det er de spørsmålene allmennheten søker svar på.

Spørsmålet om en grundigere oversikt over representantenes komiteplassering har du tatt opp flere ganger tidligere, og fått svar på der og da. Jeg synes du skal legge bort denne problemstillingen, i stedet for å dukke opp med den gang etter gang.

Hvis du selv ønsker å jobbe videre med det, har vi også en serie artikler om stortingskomiteene, som f.eks. Stortingets finanskomité, samlet i Kategori:Stortingskomiteer. Der kan du gjerne utvide og supplere. Ellers tror jeg at de spesialistene som søker oversikten om hvem som satt i hvilke komiteer når, vet at de kan finne den på Stortingets nettsider. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. okt. 2023 kl. 20:04 (CEST)

Synes løsningen med avsnittene om Presidentskapet, Parlamentariske ledere i perioden samt periodens Komiteer med deres ledere vil være en god løsning på dette som vist i liste-artikkelen Liste over stortingsrepresentanter 1973–1977. Hvor de aktuelle komiteene lenkes opp mot respektive komiteer inneholdende dets medlemmer etter periode og eventuelle faste møtende vara med deres periode nevnt.

Generelt mener jeg at disse stortingsrepresentant-listene bør standard-formateres på layout for lettere å gjenfinne samme type info for de forskjellige periodene. Slik at et mulig standard-layout blir å finne på disse listene som allerede har passert nåløyet for God liste. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 21. okt. 2023 kl. 16:48 (CEST)

Så langt jeg kan forstå, følger denne lista det samme standardformatet på layout som alle de andre listene over stortingsrepresentanter fram til 2005. Så var det en endring i 2005 som gjelder de nyere listene. Dette beskrives blant annet i Wikipedia:Kandidatsider/Liste over stortingsrepresentanter 1977–1981 og i andre diskusjoner. Og alle de diskusjonene peker tilbake til denne diskusjonen på Torget i oktober 2021. Du deltok i den diskusjonen, Migrant. Og du takket for et ålreit svar. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. okt. 2023 kl. 23:02 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 23. okt. 2023 kl. 23:02 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Uranus’ atmosfære

Denne artikkelen ble opprettet av Cocu i 2012. Jeg har utvidet artikkelen og rettet/endret en del tall i tråd med ny forskning. Den er nok enklere å skrive enn Jupiters atmosfære, der romsonder stadig har endret vårt verdensbilde. Uranus har kun blitt besøkt av en enkelt sonde, Voyager 2, in 1986. Ranværing (diskusjon) 18. okt. 2023 kl. 15:44 (CEST)

Anbefalt

1. For Ranværing (diskusjon) 18. okt. 2023 kl. 15:44 (CEST)
2. For Ulflarsen (diskusjon) 18. okt. 2023 kl. 18:01 (CEST)
3. For Andewa (diskusjon) 18. okt. 2023 kl. 18:09 (CEST)
4. For Znuddel (diskusjon) 19. okt. 2023 kl. 08:54 (CEST)
5. For Toribo (diskusjon) 20. okt. 2023 kl. 21:37 (CEST)
6. For Rosverdig at du gir deg i kast med dette! Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 21. okt. 2023 kl. 13:49 (CEST)
7. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 25. okt. 2023 kl. 15:11 (CEST)

Kommentarer

Her har jeg noen ting jeg stusser på ved gjennomlesningen:

• Første setning er formulert på en nokså selvsagt måte, hva med å heller åpne slik som på engelsk WP «The atmosphere of Uranus is composed primarily of hydrogen and helium.»
• Hvordan skal egentlig ordet «nominell» forstås her: «Den nominelle «overflaten» befinner seg ved 1 bar trykk»? Jeg aner at det knapt er mulig å snakke om en overflate på en gassplanet, så denne overflaten er nok helt annen enn på en steinplanet. Tror du kunne brukt litt mer plass til å forklare dette i ingressen.
• Det står videre at sonale vinder «er bemerkelsesverdig raske med hastigheter opp til 240 m/s», men her har leseren ikke noen forventninger til hva som er forventet eller «normal» hastighet i en så fremmed verden. Så ordet «bemerkelsesverdig» bør nok tas vek, eventuelt utdypes. Sikkert best om dette forklares mer inngående i selve artikkelen.
• Formuleringer som denne «En nylig analyse...» blir snart udatert og upresis i et leksikon. Skriv heller årstall.
• Hva menes egentlig med tallene i slutten av denne setningen: «hvor dets blandingsforhold relativt til molekylært hydrogen er omkring 3 × 10–5 ». Skal det være 10 opphøyd i -5?
• Denne setningen «Denne uttømmingen er forårsaket av svak vertikal blanding, ...» virker til å være fortsettelsen av noe som skulle stått foran? Se om det er fjernet i oversettelsen eller om hel denne setningen er overflødig.
• Her sliter i alle fall jeg med begrepene: «...siden hverken fjern eller ekstrem ultrafiolett stråling fra solen...» At ultrafiolett stråling fra solen er fjern, i alle fall sett fra Uranus, man hva menes med at den er ekstrem?
• Hva slags ringer henvises det til her: «...som i gjen fører til en generell reduksjon av støv i ringene»?
• Denne avslutningen på setning langt ned tror jeg det er en mangel ved «...og lyse sørlige polarkappe.»

Litteraturlisten er svært lang og jeg lurer på om den kan forkortes? Om det er titler som ikke er brukt som referanser i artikkelen burde de nok vært fjernet. Ellers bra at Ranværing tar på deg arbeidet med å gjennomgå denne og andre kompliserte artikler om planetene. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. okt. 2023 kl. 21:30 (CEST)

• • Jeg har rettet opp de punktene du nevner --Ranværing (diskusjon) 20. okt. 2023 kl. 22:27 (CEST)
  • Nå har jeg gått gjennom hele litteraturlisten. Alt er brukt i referansene, og ingenting er overflødig. --Ranværing (diskusjon) 21. okt. 2023 kl. 00:42 (CEST)

Et stort arbeid åpenbart og som mange setter pris på, så det er flott. Jeg mener nok at ingressen i en Wikipediaartikkel bør være for «alle». Det innebærer for meg at den bør være fri for fremmedord og uvanlige ord. Derfor lurer jeg på noen formuleringer i ingressen:

1. Hva betyr «I dybdene er den betydelig beriket». Hva er dybdene, og er «beriket med» det samme som «finnes»?
2. Er «spekulative» et vanlig ord å bruke her. Spekulasjon er for meg mer gjetning, men det er det vel ikke. Menes at de er teoretisk beregnet?
3. «Diskrete lyse troposfæriske skyer»: «Diskresjon» er i vanlig språkbruk tilbakeholdenhet. Hva betyr det her?
4. «sonale vinder», hva er det?

--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. okt. 2023 kl. 14:53 (CEST)

• Jeg har omformulert de tingene du nevner. Når det gjelder begrepet «sonal», har jeg latt det stå. Men jeg har forklart det i en fotnote (på samme måte som mange andre ting i artikkelen). «Sonale vinder» er for øvrig et mysterium. Hva er det som skaper slike strukturer? Og får dem til å vedvare i århundreder?

Sonene og beltene på Jupiter har jo bestått og vedvart i århundre etter århundre. Hvordan kan slike strukturer vedvare, når gasskjempene tilsynelatende bare består av gass?

Det viser bare at selv om en artikkel blir anbefalt eller utmerket, stanser ikke spørsmålene. For nå når artiklene om Jupiter er «ferdige», oppstår enda flere spørsmål.

Derfor lot jeg begrepet «sonal» stå. Og forklarte det i en fotnote. Jeg vet ikke hvorfor sonene oppstår (selv om det finnes teorier, om lydfrekvenser og slikt). Jeg vet heller ikke om vitenskapen kan forklare hvorfor dette skjer.

--Ranværing (diskusjon) 21. okt. 2023 kl. 16:38 (CEST)

Takk for dine endringer. I vårt artikkel Wikipedia:Hvordan skrive bedre artikler har vi satt inn blant annet at "Ingressen bør ikke inneholde fremmedord eller vanskelige uttrykk". Hvorfor ikke? Mitt svar er at artikkelen skal fenge nye lesere for temaet. I denne ingressen er det mange fremmedord som på sin måte utgjør hindre for å lese videre. Men kommer man seg helt til avsnitt tre, er det i hvert fall stopp. Tekster som denne "(10 kPa–10 µPa)" passer ikke i en ingress. Dersom du leser SNL-artikkelen om Uranus ser du at den er skrevet slik at både skoleeleven i tiende klasse og besteforeldrene kan lese den sammen og få interesse for videre studier. Slik mener jeg at en ingress skal fungere. Den skal være for "alle", ikke bare for "rom-nerder". Så tror jeg dette er en fin artikkel for "nerdene", og takk for det. Jeg vil derfor ikke stemme i mot, for den har åpenbart sitt publikum. Men det gjenstår ennå en solid beskjæring og tilpasning for at dette kan sies å være anbefalt folkeopplysning. Slik jeg ser det, da. Trygve Nodeland (diskusjon) 25. okt. 2023 kl. 11:22 (CEST)

• • Jeg har fjernet de punktene du nevner.

--Ranværing (diskusjon) 25. okt. 2023 kl. 13:02 (CEST)

Jeg synes det blir veldig mye lettere! Kan man snu den siste setningen i femte avsnitt til å bli

Observasjoner av slike skyer ble brukt til å måle planetens vinder i øst-vest-retningen. Disse har vindhastigheter opp til 240 m/s.

Denne setningen (med "nominell" overflate)

Atmosfæren er den ytterste kappen av gass som er tilgjengelig for fjernmåling. Uranus mangler en fast «overflate» slik vi kjenner den fra jorden. Nivået for 1 bar trykk er en nominell «overflate», og atmosfæren strekker seg 300 km under denne.

Vil det gå an å si at

Atmosfæren er den ytterste kappen av gass som er tilgjengelig for fjernmåling. Uranus mangler en fast overflate slik vi kjenner den fra Jorden. Jordens overflate har 1 bar trykk. Atmosfæren på Uranus strekker seg 300 km under det sjikt hvor man der finner et tilsvarende trykk.

"Troposfæren huser": vil det være bedre å si "Troposfæren inneholder"? Trygve Nodeland (diskusjon) 25. okt. 2023 kl. 14:43 (CEST)

• • Jeg har ordnet de tingene du nevner.

--Ranværing (diskusjon) 25. okt. 2023 kl. 15:05 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 25. okt. 2023 kl. 19:35 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Anders Paulsen

I forbindelse med nyhetene om at Folldalstromma kommer hjem til Sápmi (f.eks. her) begynte jeg å lese gjennom de andre tromme-artiklene våre, og oppdaget at denne artikkelen faktisk holder god, anstendig AA-kvalitet. Her taler det i positiv retning at en av de forskerne som har jobbet mest med Anders' historie de siste årene, også har bidratt til artikkelen. M O Haugen (diskusjon) 22. okt. 2023 kl. 09:09 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 22. okt. 2023 kl. 09:09 (CEST)
2. For 12u (diskusjon) 23. okt. 2023 kl. 23:18 (CEST)
3. For Frankemann (diskusjon) 24. okt. 2023 kl. 20:39 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 27. okt. 2023 kl. 10:17 (CEST)
5. For Ranværing (diskusjon) 30. okt. 2023 kl. 05:59 (CEST)
6. For 90sveped (diskusjon) 1. nov. 2023 kl. 01:22 (CET)

Kommentarer

Interessant historie, men det er litt småtjafs i den språklige fremstillingen. Jeg endret feks "interssant kilde" til "viktig kilde" i ingressen. Lenger ned står at Paulsens forklaring derfor må betraktes med forbehold, litt uklart om dette er kildens vurdering. Jeg flikker litt på flere ting.

En litt større sak: Rødlenken til hekseprosessene i Finnmark er et rusk i øyet, dette er vel en viktig kontekst for denne biografien og da er det noe som mangler. --Hilsen Erik d.y. 22. okt. 2023 kl. 13:03 (CEST)

Jeg lenket til hekseprosessene generelt i stedet. --Hilsen Erik d.y. 22. okt. 2023 kl. 13:24 (CEST)

Jeg tilføyde noe mer kontekst, delvis kondensert tekst. Hovedbidragsyter kan kondensere ytterligere ved behov . --Hilsen Erik d.y. 22. okt. 2023 kl. 13:55 (CEST)

Disposisjon: Seksjonene liv og død og rettssaken har en uklar fordeling av stoffet. Kanskje følge standardordning med

• en kort seksjon med bakgrunn
• en lang seksjon om rettssaken herunder
  • bakgrunn om hekseprosessene i Finnmark
  • saken mot Anders, herunder drapet
  • ettertidens vurdering
• detaljer om tromma

--Hilsen Erik d.y. 22. okt. 2023 kl. 13:24 (CEST)

Takk for gode redigeringer, @Erik. Det er ikke så lett å forme denne biografien etter en standardmal, ettersom kildetilfanget og -interessen ligger på noen små og avgrensede felt. I farten ser jeg ingen nye/flere forbedringer som jeg kan gjøre, men jeg skal følge med og tenke på saken. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. okt. 2023 kl. 23:18 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 30. okt. 2023 kl. 12:34 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

November 2023

Uranus’ klima

Denne artikkelen ble opprettet av Cocu i 2012. Men jeg har utvidet artikkelen betydelig. Det er på sett og vis en slags «utvidelse» eller tilleggsartikkel til Uranus’ atmosfære. Den er ikke AA på engelsk wikipedia, men jeg prøver meg likevel. Filosofien min er litt den at det er ikke bare selve artikkelen som er viktig, men artikkelserien. På samme måte har vi mange artikler om Jupiter; det som gjør denne artikkelen UA er, etter min mening, både selve artikkelen og artikkelserien. Ranværing (diskusjon) 25. okt. 2023 kl. 21:43 (CEST)

Anbefalt

1. For Ranværing (diskusjon) 25. okt. 2023 kl. 21:43 (CEST)
2. For Ulflarsen (diskusjon) 27. okt. 2023 kl. 10:17 (CEST)
3. For Toribo (diskusjon) 29. okt. 2023 kl. 19:36 (CEST)
4. For Znuddel (diskusjon) 29. okt. 2023 kl. 20:30 (CET)
5. For 90sveped (diskusjon) 3. nov. 2023 kl. 09:51 (CET)

Kommentarer

Jeg ser nå i kveld at denne ikke har vært listet opp blant kunngjøringene på WP:Torget og Wikipedia:Portal/Oppslagstavle. Jeg fører den opp der nå, og foreslår at den blir stående et par dager til, slik at folk rekker å se innom. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. nov. 2023 kl. 23:03 (CET)

• Kursiv på romfartøy

Voyager 2 er konsekvent i kursiv, slik som på enwiki. På wikipedia på norsk skrives romfartøyer konsekvent uten kursiv, ref. artikkelen Voyager 2. Ifølge stilmanualen skrives fartøyer med sjevroner, men dette ser i praksis ikke ut til å omfatte romfartøyer. Jeg foreslår å fjerne kursiv. Mvh. M14 (diskusjon) 3. nov. 2023 kl. 14:40 (CET)

• • Jeg har fjernet kursiv i Voyager 2

Mvh. Ranværing (diskusjon) 3. nov. 2023 kl. 15:01 (CET)

• Sammenlignes bare med Jupiter og Saturn, ikke Neptun, i innledningen

I artikkelen en:Climate of Uranus sammenlignes med «the other giant planets». Her inngår vel også Neptun? Mvh. M14 (diskusjon) 3. nov. 2023 kl. 14:40 (CET)

• • Neptun er tilføyd.

Mvh. Ranværing (diskusjon) 3. nov. 2023 kl. 15:02 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 5. nov. 2023 kl. 07:59 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Kaura fyr

Vi har seks AA-artikler om norske fyr fra før, og denne ligger på samme jevnt gode nivå som de andre. Muligens et lite hakk bedre. M O Haugen (diskusjon) 2. nov. 2023 kl. 13:30 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 2. nov. 2023 kl. 13:30 (CET)
2. For --Kjersti L. (diskusjon) 2. nov. 2023 kl. 18:13 (CET)
3. For -- Ulflarsen (diskusjon) 2. nov. 2023 kl. 22:17 (CET)
4. For 90sveped (diskusjon) 3. nov. 2023 kl. 09:50 (CET)
5. For Znuddel (diskusjon) 3. nov. 2023 kl. 09:52 (CET)

Kommentarer

Kjersti-kommentarer

• «Fyrdirektøren hadde over flere år fått opplysninger fra besetningen på skipene om at fyret måtte kunne erstattes av en automatisk fyrlykt.» Det kunne kanskje ha stått omtrent når og hvor lenge, selv om spørsmålet om nedleggelse og 1959 er nevnt i neste setning? Kjersti L. (diskusjon) 2. nov. 2023 kl. 18:13 (CET)

Ja, det kan du si Kjersti L, men her gir ikke kilden noe mer utdypende informasjon. Så her tror jeg nesten det må stå som det står. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. nov. 2023 kl. 22:30 (CET)

• «… slik at en slik innretning er lettest å installere der.» endres så man slipper de to «slik»-ene rett etter hverandre? Kjersti L. (diskusjon) 2. nov. 2023 kl. 18:13 (CET)

Fikset. --Frankemann (diskusjon) 2. nov. 2023 kl. 22:30 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 08:01 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over Norges største tettsteder

Listen er opprettet for hele 16 år siden og er redigert utrolig mange ganger av diverse brukere, som hver har bidratt med faglige, datatekniske og lay-out messige forbedringer. Det kan nå se ut til at SNL har brukt denne lista som forbilde for sin presentasjon av "de største byene i Norge". Wikipedia på sitt beste - etter min mening. Disposisjon og layout i tråd med det beste av vår praksis og anbefalinger. Krg (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 13:37 (CET)

God liste

1. For Krg (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 09:33 (CET)
2. For Ryddig og solid. --M O Haugen (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 12:33 (CET)
3. For Håper at det på sikt kommer passende bilder og kart for alle stedene. Hilsen Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 16:32 (CET)
4. For Nyttig, ryddig og fritt for synsing. Erik F. 12. nov. 2023 kl. 23:08 (CET)
5. For 90sveped (diskusjon) 13. nov. 2023 kl. 05:20 (CET)
6. For Ulflarsen (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 12:05 (CET)

Kommentarer

Jeg synes punktene under overskriften "Norges 100 største tettsteder" inneholder en del tilfeldig informasjon, speislt siste punkt. Hvorfor er det relevant å nevne Nesoddtangen med fergeforbindelse til Oslo? Er dette mer relevant enn f.eks. Horten og Moss som også har fergeforbindelse? Det nevnes at noen kommuner har flere tettsteder inne på lista, men er det ikke like relevant å nevne at mange tettsteder strkker seg ut over flere kommuner? Oslos utstrekning kan kanskje nevnes spesielt, men også "hybrider" som Stavanger/Sandnes, Frdrikstad/Sarpsborg og Porsgrunn/Skien. - mvh 4ing (diskusjon) 13. nov. 2023 kl. 15:41 (CET)

Hvorfor er Nesoddtangens ferge til Oslo mer relevant enn Horten - Moss? Jeg har vanskelig for å se at Horten og Moss skulle kunne regnes som ett tettsted på grunn av ferga. Derimot kunne man tenke seg Nesodden som del av tettstedet Oslo. Men opplysningen kan godt strykes. I hvilken grad tettsteder krysser kommunegrensene kommer godt fram, det opplyses jo om hvor mange av tettstedets innbyggere som bor i hvilken kommune. Der det er to eller flere kommuner nevnt krysser selvfølgelig tettstedet en eller flere kommunegrenser. Dette er en liste over tettstedene slik SSB har definert dem. Vi vet at noen lesere - brukere av Wikipedia - reagerer på at f.eks. Tromsø er delt i tre tettsteder, med bruer mellom. Uten bru, eller med en litt annen definisjon, ville det - kan hende - være ett stort tettsted, og Tromsø ville ha en annen plassering i rekkefølgen. Det samme gjelder Kristiansand. Krg (diskusjon) 13. nov. 2023 kl. 17:31 (CET)

Jeg har lagt til et punkt om at tettsteder kan strekke seg over flere kommuner, med noen relevante eksempler. Så kommer detaljene i tabellen. - 4ing (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 09:26 (CET)

Er tall for innbyggere oppdatert? Ser av artikler om Moss (51 240) og Vestby (19 089) at totalen blir større enn hva som er oppgitt her. Ulflarsen (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 13:33 (CET)

Differansen skyldes at ikke alle som bor i kommunene Moss og Vestby bor i tettstedet Moss. - 4ing (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 23:14 (CET)

Note 2 forteller at SSB statistikken er fra 14. desember 2022. Krg (diskusjon) 15. nov. 2023 kl. 12:27 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 19. nov. 2023 kl. 22:51 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Finland

De siste to-tre årene har Efloean (diskusjon · bidrag) jobbet med å utvikle denne artikkelen om et av våre naboland, og jeg tror vi kan enes om at dette er Wikipedia på sitt beste. Disposisjon og layout i tråd med det beste av vår praksis og anbefalinger, god balanse mellom de enkelte delene av artikkelen og solid tilfang av svært gode kilder. M O Haugen (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 08:40 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 08:40 (CET)
2. For Pent og solid! --Hilsen Erik d.y. 12. nov. 2023 kl. 13:11 (CET)
3. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 13:16
4. For Krg (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 20:14 (CET)
5. For Jeg pekte på noe som har blitt ordnet. Min stemme. Kronny (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 20:44 (CET)
6. For 90sveped (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 21:11 (CET)
7. For Znuddel (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 21:32 (CET)
8. For 12u (diskusjon) 20. nov. 2023 kl. 14:49 (CET)
9. For M14 (diskusjon) 24. nov. 2023 kl. 12:44 (CET)

utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 08:40 (CET)
2. For 90sveped (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 21:11 (CET)
3. For Znuddel (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 21:32 (CET)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 12:06 (CET)
5. For Kjersti L. (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 16:40 (CET) For en bragd! Jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle stemmer for UA!
6. For Imponerende godt arbeid! Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 16. nov. 2023 kl. 21:38 (CET)
7. For Krg (diskusjon) 17. nov. 2023 kl. 12:36 (CET)
8. For Ranværing (d) 19. nov. 2023 kl. 21:54 (CET)
9. For M14 (diskusjon) 24. nov. 2023 kl. 12:44 (CET)

Kommentarer

Litt pirk:

• «overtone» som i « storpolitiske overtoner» - er det god formulering? Det er spesiell metafor og samtidig litt vagt hva som menes i dette tilfellet
• «Fra 1200-tallet ble Finland gradvis integrert i det storsvenske riket» - dette forklares nedover i artikkelen, men vår artikkel om Sveriges historie er dessverre mangelfull og stormaktstiden blir vanligvis brukt om 1600-tallet.

--Hilsen Erik d.y. 12. nov. 2023 kl. 13:16 (CET)

Korrigert til «det svenske riket» for å unngå forvirring om dette. Skal gruble ut en annen måte å si det om borgerkrigen. Det er vanlig å se den som en forlengelse av den russiske borgerkrigen. Erik F. 12. nov. 2023 kl. 13:54 (CET)

Spørsmål: Ser at det brukt svenske navn på byer, også for byer som er overveiende finskspråklige. Har vi noen standard her? Jeg bare lurer --Hilsen Erik d.y. 12. nov. 2023 kl. 13:36 (CET)

Ja, vi følger Språkrådets anbefaling om å bruke svenske stedsnavn der de finnes, ikke så mye av hensyn til «rikssvenskan», men til finlandssvensken, som er under press.[1] Erik F. 12. nov. 2023 kl. 13:54 (CET)

Litteratur

Vi vet for lite om Finland, men nå vet vi mer, og takk til hovedforfatteren for det! Jeg ser litt på avsnittet om litteratur. Av de få finske forfattere jeg har i bokhyllen er Henry Parland (1908–1930) Jeg tenker ikke an nødvendigvis skal nevnes sammen med de andre modernistene, for dette skal ikke være noen oppramsing. (I så fall bør vel Gunnar Björling også være med.) Det mest forbløffende for meg da jeg fikk boken, var at hjemme hos ham snakket de tysk! Men når jeg leser den tyske artikkelen om finsk litteratur, oppfatter jeg at litteraturen på finsk er relativt ung? Det står at Mikael Agricola (1510–1557) grunnla det finske skriftspråket. Er det kanskje noe å nevne? Finsk ble videre ifølge artikkelen på tysk likeverdig med svensk først i 1902. Kanskje også det er noe å se om det er plass til?--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 13:38 (CET)

Basert på min lille kunnskap om finsk litteratur, mener jeg at Erik har gjort et godt hypersammendrag her. Jeg har tydeliggjort her at den finske skjønnlitteraturen begynte med Kivi i 1870-åra, og ville kanskje ha tatt med Kjell Westö og Tommi Kinnunen på den siste linja om nåtidsforfattere. Men det siste blir mer av en smakssak. Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 17:56 (CET)

Javel. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 18:46 (CET)

Mikael Agricola ble nok offer for en (litt for?) hardhendt nedkorting av historieseksjonen. Jeg har trukket ham inn igjen der. Du har nok oppfattet det riktig om finsk som kulturspråk. Det blir relativt sent modnet og likestilt med svensk, russisk, tysk og hva man ellers brukte. Det har jeg mest overlatt til historie- og språkseksjonene, slik at litteraturseksjonen kunne få handle mer om stil og substans enn om språket. Kan godt ta med alle forfatterne dere nevner her. Erik F. 12. nov. 2023 kl. 23:01 (CET)

Kultur

Hovedforfatteren har valgt et svært vidt kulturbegrep, og det er sikkert «innafor» i dag. Det er mulig at man blir lykkelig av å bade i badstuer, men er ikke det mer noe som tilhører samfunnet? At mat og idrett får plass før vi starter på den skapende og utøvende kunst er litt fremmed. Men hva innebærer det at den finske kultur er «konform»? Jeg ble nysgjerring, men fant ikke ordet i noen av kildene, men kan ha oversett noe. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 13:43 (CET)

@Trygve W Nodeland: jeg synes Erik F. har gjort fornuftige valg i avsnittet om kultur. Han ligger tett opp til vår veiledning Hjelp:Land#Kultur, og er IMO bedre enn den. Hvis vi skulle ha revidert den veiledningen i dag, mener jeg at vi burde nevnt spesielt det det generelle, antropologiske kulturbegrepet. Til sammenligning ville det blitt en livsfjern beskrivelse av norsk kultur hvis vi bare skrev om kultur som kunstartene (Ibsen, Munch, Vigeland), uten å nevne søndagstur og DNT. Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 17:56 (CET)

Akkurat. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 18:47 (CET)

Ved nærmere ettertanke så strøk jeg dette med konformitet og tillit. På et så overordnet nivå har finsk kultur så mye til felles med andre nordiske kulturer at det egentlig ikke gjør leseren så mye klokere. Jeg har prøvd meg frem med denne disposisjonen, men er åpen for andre måter å inndele stoffet på. De fleste underkapitlene inneholder elementer av både det folkelige og det raffinerte. Jeg flytter matkultur og idrett nedover, etter kunstartene, så ser vi om det blir bedre. Erik F. 12. nov. 2023 kl. 20:52 (CET)

Musikk

• Det hevdes på Wikipedia på tysk at Fredrik Pacius (1809–1891) (fra Hamburg) var den finske klassiske musikkens far. Kanskje er det noe å se på. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 15:28 (CET)
• Det står blant annet at «kunstmusikken fantes lenge bare i kirken». Kanskje kan det utvikles. Det jeg tenker på er blant annet at i Norge fikk man ikke bruke kirken til konsertsal før rundt forrige århundreskifte. De spilte orgel, men det var til kun kirkelig bruk. Den kilden det vises til nevner imidlertid at kunstmusikk foregikk i borgerhjemmene.--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 15:28 (CET)

Fredrik Pacius og Martin Wegelius er nå nevnt ved navn som institusjonsbyggere for musikken. Jeg tok dem ut i en tidligere runde, men uten større tanke bak enn å forkorte teksten. Erik F. 13. nov. 2023 kl. 11:42 (CET)

Kommentarer

Jeg trekker meg fra denne diskusjonen. Mine spørsmål - som alltid stilles fordi jeg ikke kjenner svaret på dem - bryter nok av og til med noens forutsetninger om velvillig kåring. Med en nominasjonsbegrunnelse som den ovenstående skal det lite til før forutsetningene brister. Jeg fastholder at dette er en fin artikkel, og som jeg kan anbefale. Samtidig vil kanskje den oppmerksomme leser, om ikke like ignorant som meg, kanskje sammelikne med andre versjoner, og stille spørsmål. Bedre spørsmål. Kanskje til og med ironiske og arrogante. Det siste gjør aldri jeg. Den slags øvelser overlater jeg til andre. Lykke til med den videre prosess. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 20:17 (CET)

@Trygve W Nodeland: Jeg fører artikler frem til slike prosesser fordi jeg ønsker å få spørsmål som jeg kanskje ikke har tenkt på. Jeg ser gjerne at du fortsetter med det, bare så det er sagt. Erik F. 12. nov. 2023 kl. 21:00 (CET)

Folketall

Jeg synes det er bedre med et oppdatert omtrentlig folketall for 2023 istedenfor et nøyaktig fra 2017. Dette gjelder neppe bare Finland, men mange flere land også. Folketallet forandrer seg hele tiden, med fødsler, dødsfall, inn- og utflytting. Kronny (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 20:22 (CET)

@Kronny: Enig. Oppdatert Wikidata med folketall ved utgangen av 2022. I brødteksten er folketallet mer omtrentlig, så oppdateringsbehovet blir mindre. Erik F. 12. nov. 2023 kl. 20:40 (CET)

Noen få Kjersti-kommentarer

1. «Samene er lutheraner». Alle?
2. «Den finske grensevakten kan også tilføres forsvaret». Fremmed formulering for meg.
3. Jeg så at Trygve Nodeland kommenterte noe om kultur og rekkefølge på de enkelte feltene. Jeg reagerte på at allemannsretten, og forsåvidt også hyttene, havnet under kultur.
4. Erik kainn å skriv, så her er ikke mye å pirke på i så måte. Jeg var i ferd med å endre et par steder, men ga meg. Ingen vits i å blande mitt språk inn i Fløans. Kjersti L. (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 16:40 (CET)

@Kjersti Lie: Takk for tilbakemeldingene! Jeg får svare punktvis:

1. Jeg ser at generaliseringen om samenes tro var litt for sterk. Det finnes sikkert like mange samer som er karismatikere, eller som ikke tror, eller som ikke vet hva de skal tro. Jeg har omformulert til «for det meste lutheranere» for å si noe om deres og andre folkegruppers konfesjonelle tilhørighet.
2. Grensevakten svarer i fredstid til sivile myndigheter, men settes under militær kommando i krigstid. Jeg har skrevet om.
3. Jeg har tilføyd en setning om friluftslivet for å vise allemannsrettens relevans. Finland er i likhet med Norge, men mer enn Sverige og Danmark, en friskusnasjon! Stoffet kan flyttes til seksjonen «Idrett», som så kan kalles «Idrett og friluftsliv», men syntes at det passet fint sammen med badstuekulturen også. (Bonus: Jeg oppdaget på min korte ferd i Finland at badstuen er det eneste stedet der finner gladelig snakker med fremmede. Akkurat som nordmenn på fjellet. Knegg.)
4. Takk igjen, men ikke vær beskjeden med å redigere! Erik F. 14. nov. 2023 kl. 20:13 (CET)

Idrett

Så synes jeg at man kanskje litt for lett hoppet over ishockey-spillerne Teemu Selänne og Saku Koivu (en) skøyteløperen Clas Thunberg og orienteringsløperen Minna Kauppi, roeren Pertti Karppinen. Samt noen finske rallysportsutøvere (Mika Häkkinen, Tommi Mäkinen og Hannu Mikkola), kombinertløperne Hannu Manninen, Samppa Lajunen og Heikki Hasu. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 15. nov. 2023 kl. 18:20 (CET)

@Migrant: Takk for forslagene! Idrett er ikke mitt sterkeste felt, så her stoler jeg på din vurdering og legger inn. Rallyførerne, unntatt Mikkola, er med allerede, da. Erik F. 17. nov. 2023 kl. 13:28 (CET)

Arkitektur og design og museer

Jeg foreslår å beskrive design sammen med arkitektur, da disse etter min oppfatning henger sammen. Dessuten savner jeg noe om museer. At et museum er nevnt i en bildetekst gjorde meg nysgjerrig på om det er noe mer. Den finske artikkelen har noe om museer. Mvh. M14 (diskusjon) 24. nov. 2023 kl. 12:44 (CET)

@M14: Ser at skillet mellom arkitektur og design ble noe kunstig, så jeg har føyd sammen stoffet og beholdt det i kulturseksjonen. De har et nasjonalmuseum, et naturhistorisk museum og et nasjonalgalleri (med tre distinkte museer), som vi naturligvis kan nevne. Ellers har de en fortidsminneforening og hundrevis av hembygdsföreningar, som en parallell til hembygdsrörelsen i Sverige og historielagene i Norge, så mye er likt. Kan skrive noen ord om det. Erik F. 26. nov. 2023 kl. 22:10 (CET)

Har føyd til et avsnitt museer og listet opp de museene som bør nevnes. Ett av dem er museum, kulturmine og verdensarv. Verdensarv i Finland bør ha et eget avsnitt. Krg (diskusjon) 27. nov. 2023 kl. 12:33 (CET)

Flott. Det er et avsnitt om oppføringer på UNESCOs verdensarvliste sist i kulturseksjonen. Erik F. 27. nov. 2023 kl. 12:59 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 27. nov. 2023 kl. 22:59 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Gud smiler

Dette er min trettiende artikkel i serien av artikler om Olav Duuns 32 bøker, og den sjuende som legges fram for kandidatprosess siden juni 2021. Siden forrige gang har jeg blant annet holdt foredrag på en Duun-konferanse på NORD universitet om «Duun-formidling via Facebook, Wikipedia og Duun-nettsida». Som tidligere har jeg forsøkt å kombinere et kort, oppsummerende handlingsreferat med å hente ut synspunkt fra de aller fleste som har skrevet om boka. M O Haugen (diskusjon) 21. nov. 2023 kl. 20:25 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 21. nov. 2023 kl. 20:25 (CET)
2. For Znuddel (diskusjon) 21. nov. 2023 kl. 20:34 (CET)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 22. nov. 2023 kl. 02:42 (CET)
4. For TEMH (diskusjon) 22. nov. 2023 kl. 09:46 (CET)
5. For Frankemann (diskusjon) 27. nov. 2023 kl. 20:59 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 21:59 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over stortingsrepresentanter 1961–1965

Samtidig med denne nomineres også Wikipedia:Kandidatsider/Liste over stortingsrepresentanter 1958–1961

Det er Haros sin fortjeneste at disse listene finnes, og mange andre har laget biografier gjennom årene fra 2005. Flere av oss har jobbet med å supplere og utvide biografiene i denne lista de siste ukene.

Jeg mener at denne nå skal være en kurant God Liste i tråd med etablere krav og forventninger, selv om det antagelig fortsatt er biografier som kunne vært et hakk bedre. Det vil jo alltid være et svakeste ledd i ei slik liste.

Mitt ideal når jeg jobber med disse biografiene er å trekke ut det vesentlige fra stortingets biografier på nett, og omforme det til en noe mer fokusert og fortellende biografi, uten å bli muntlig. Spesielt er jeg opptatt av å finne ut hva vedkommende drev med utenom politikken (de færreste av dem var jo livstidspolitikere), og å supplere med andre kilder enn stortinget.no. Når man jobber med mange av disse biografiene over tid, får man et ganske godt tidsbilde, og inntrykk av hva slags virksomhet som var veien inn i samfunnsengasjement og politikk.

Alle de senere listene over stortingsrepresentanter har allerede blitt gjennomgått og sertifisert som Gode Lister (fire høsten 2021, fire høsten 2022, så 1973–1977 i juni, og 1969–1973 og 1965–69 nå i oktober. På langt-langt sikt bør vi ha alle disse listene komplette og gjennomarbeidet; så denne lista er et altså et nytt bidrag på veien til at no:wp kan bli heldekkende på norske politiske biografier. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. nov. 2023 kl. 20:59 (CET)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 22. nov. 2023 kl. 20:59 (CET)
2. For Pent og viktig --Hilsen Erik d.y. 22. nov. 2023 kl. 22:36 (CET)
3. For 90sveped (diskusjon) 22. nov. 2023 kl. 22:38 (CET)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 23. nov. 2023 kl. 11:51 (CET)
5. For Erik F. 29. nov. 2023 kl. 21:02 (CET)

Kommentarer

I ingressen ville det vært fint med en oppsummerende setning av typen «I denne perioden var X representanter og Y fast møtende vararepresentanter nye på Stortinget.» Fordi: Listen gir ikke noen pekepinn om det har stor utskiftning eller om det stortinget er dominert av durkdrevne (feks. Erna Solberg har vært innvalgt siden 1989). --Hilsen Erik d.y. 24. nov. 2023 kl. 13:33 (CET)

@Erik den yngre: Jeg har lagt inn dette nå. 26 nye i 1958, 21 nye i 1961, og 36 nye i 1965. Ikke overraskende at det er flere nye når det er regjeringsskifte. Sammensetningen og parlamentarisme henger sammen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 10:06 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 21:59 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over stortingsrepresentanter 1958–1961

Samtidig med denne nomineres også Wikipedia:Kandidatsider/Liste over stortingsrepresentanter 1961–1965

Det er Haros sin fortjeneste at disse listene finnes, og mange andre har laget biografier gjennom årene fra 2005. Flere av oss har jobbet med å supplere og utvide biografiene i denne lista de siste ukene.

Jeg mener at denne nå skal være en kurant God Liste i tråd med etablere krav og forventninger, selv om det antagelig fortsatt er biografier som kunne vært et hakk bedre. Det vil jo alltid være et svakeste ledd i ei slik liste.

Mitt ideal når jeg jobber med disse biografiene er å trekke ut det vesentlige fra stortingets biografier på nett, og omforme det til en noe mer fokusert og fortellende biografi, uten å bli muntlig. Spesielt er jeg opptatt av å finne ut hva vedkommende drev med utenom politikken (de færreste av dem var jo livstidspolitikere), og å supplere med andre kilder enn stortinget.no. Når man jobber med mange av disse biografiene over tid, får man et ganske godt tidsbilde, og inntrykk av hva slags virksomhet som var veien inn i samfunnsengasjement og politikk.

Alle de senere listene over stortingsrepresentanter har allerede blitt gjennomgått og sertifisert som Gode Lister (fire høsten 2021, fire høsten 2022, så 1973–1977 i juni, og 1969–1973 og 1965–69 nå i oktober. På langt-langt sikt bør vi ha alle disse listene komplette og gjennomarbeidet; så denne lista er et altså et nytt bidrag på veien til at no:wp kan bli heldekkende på norske politiske biografier. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. nov. 2023 kl. 21:01 (CET)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 22. nov. 2023 kl. 21:01 (CET)
2. For 90sveped (diskusjon) 22. nov. 2023 kl. 22:39 (CET)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 23. nov. 2023 kl. 11:51 (CET)
4. For Erik F. 29. nov. 2023 kl. 21:01 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 21:59 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Desember 2023

Den angelsaksiske krønike

Artikkel som i hovedsak er oversatt fra engelskspråklig Wikipedia av Finn Bjørklid. Jeg har bidratt med gjennomlesing for korrektur. Finn Bjørklid har akseptert at den fremmes som kandidatartikkel. Ulflarsen (diskusjon) 24. nov. 2023 kl. 18:25 (CET)

Anbefalt

1. For Ulflarsen (diskusjon) 24. nov. 2023 kl. 18:25 (CET)
2. For Grundig, ryddig og kildebelagt. --Hilsen Erik d.y. 25. nov. 2023 kl. 14:40 (CET)
3. For --M O Haugen (diskusjon) 25. nov. 2023 kl. 16:46 (CET)
4. For --Finn Bjørklid (diskusjon) 26. nov. 2023 kl. 12:30 (CET)
5. For Znuddel (diskusjon) 27. nov. 2023 kl. 22:19 (CET)
6. For 90sveped (diskusjon) 2. des. 2023 kl. 01:04 (CET)
7. For Erik F. 5. des. 2023 kl. 10:05 (CET)

Utmerket

1. For Ulflarsen (diskusjon) 24. nov. 2023 kl. 18:25 (CET)

1. Imot Artikkelen gir en grundig behandling av krønikens egen teksthistorie, men er påfallende kort om realinnholdet i krøniken. Hvis en artikkel om Heimskringla hadde blitt skrevet på samme måte, ville vi knapt ha funnet opplysningen om at Olav den Hellige er hovedperson i Heimskringla. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 25. nov. 2023 kl. 16:46 (CET)

Kommentarer

To (delvis relatert) kommentarer som ikke er helt på pirknivå:

• Temaet for artikkelen er selve krøniken og da er det naturlig å fokusere på dokumentets (dokumentenes) historie og pålitelighet. Men jeg lurer på om det ville være fint å få mer konkret og tydelig frem hvilke deler av realhistorien dokumentet omhandler (hva dokumentet sier). Jeg kan ingenting om dette, men ved rask lesing begynte jeg å lure.
• Ingressen er litt komplisert. Er det aktuelt å forenkle litt og kanskje løfte noen tydelige hovedpunkter til det innledende avsnitt? Kanskje det innledende avsnitt bør være mindre drøftende og mer nøkkelopplysninger, feks måtte jeg lese og fundere litt nedover for å finne de viktige årstallene.

--Hilsen Erik d.y. 25. nov. 2023 kl. 14:53 (CET)

• Jeg ser Mortens poeng, men innholdet er annaler for Englands historie, og hvor relevant er det å gjenta det? --Finn Bjørklid (diskusjon) 26. nov. 2023 kl. 12:30 (CET)

  Jeg er ikke uten videre enig med deg her, @Finn Bjørklid. Hvis vi ser på de historieskriftene vi har fra norsk middelalder (f.eks. Historia Norvegiæ, Historien om de gamle norske kongene og Heimskringla – for ikke å snakke om forskjellene mellom Odd munks saga om Olav Tryggvason og Snorres Olav Tryggvasons saga), så vil jo forskningen og omtalen av dem nettopp være opptatt av å beskrive forskjellene mellom innholdet i de ulike historieversjonene. Det finnes vel ikke noe sånt som en nøytral eller objektiv historiebok? Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. nov. 2023 kl. 22:11 (CET)

  Du sammenblander historiske sjangrer. Dan angelsaksiske krønike er en årbok eller annaler med korte innslag om hva som skjedde det året skriveren oppdaterer den, eksempelvis biskopen døde på våren, elven flommet over den høsten, skottene angrep grensen etc. Sagalitteraturen er sammenhengende fortellinger fra fødsel, liv og død. Ditt eksempel Olav den hellige døde i 1030 mens Snorre som skrev fortellingen, basert på «løgn, sannhet og dårlig hukommelse», som det treffende heter om NRK-serien Makta, døde i 1241, over 200 år etter hendelsene. Alfred den store, som tok initiativ til krøniken, har sin egen biografi, eller saga om du vil, Vita Ælfredi (Livet til Alfred): Det er den viktige kilden til kongen, ikke krøniken, som kun bekrefter eller avkrefter datoen for bestemte hendelser. Din siste setning er en helt annen diskusjon. Finn Bjørklid (diskusjon) 28. nov. 2023 kl. 05:09 (CET)

  Ja, jeg brukte eksempler fra en annen historisk sjanger for å belyse poenget mitt. Men poenget er fremdeles gyldig. Krøniker inneholder et utvalg av historiske hendelser, og det er all grunn til å tro at utvalget og tolkningen av hendelser i denne krøniken også representerer et ståsted og en versjon av historietolkning. Men nå ser jeg at også Britannica-artikkelen er mest interessert i versjonshistorien. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. des. 2023 kl. 11:54 (CET)

Åpningen

Jeg ser på åpningsavsnittet i denne artikkelen, og sammenligner med den definerende åpningen i den engelske Wikipedia-artikkelen, SNL, DSD og Britannica. Vår artikkel introduserer et par forhold som ikke finnes i disse andre. Ordet «kildedokumenter» og en problematisering av at tekstene er «usikre kilder». Jeg tror jeg ønsker meg en ny åpning i artikkelen, som ligger nærmere disse fire andre, og som ikke har med de to nyintroduserte momentene jeg peker på. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. nov. 2023 kl. 22:57 (CET)

Til ordvalget: Kan «kildeskrifter» være passende alternativ? Erik F. 28. nov. 2023 kl. 21:45 (CET)

Jeg var egentlig mest forundret over ordet «kilde-», enten det er «kildedokumenter» eller «kildeskrifter». For en historiker er selvsagt alle tidligere skrifter en kilde til sin samtid og til sin samtids tolkninger av fortiden. Men i dagligtale kaller vi dem «tekster», «bøker» eller «manuskripter». Men akkurat dette ordet er vel ingen hovedsak i min vurdering av artikkelen. Jeg fjernet delsetningen om «usikre kilder» nå. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. des. 2023 kl. 11:54 (CET)

Vil det være galt med en slik omskriving? «Den angelsaksiske krønike er en samling av annaler, skrevet på angelsaksisk, som dekker angelsaksernes historie i England og til dels i de britiske øyer.» Erik F. 4. des. 2023 kl. 21:07 (CET)

Ordet "annaler" i den innledende setningen er teknisk korrekt, men ikke et dagligdags ord. Kanskje det er mulig å snike inn en forklaring? Min filosofi er at begrep/betegnelse ikke bør forklares med et (annet) vanskelig begrep. Slik at leseren ikke må klikke seg fra artikkel til artikkel. Hilsen Erik d.y. 5. des. 2023 kl. 21:24 (CET)

Jeg tror artikkelen snakker godt til interesserte lesere slik den står. Skulle jeg ha unngått ordet og tillatt meg en lang setning, så ville jeg kanskje ha skrevet: «Den angelsaksiske krønike er en samling av korte opptegnelser fra år til år, skrevet på angelsaksisk, som dekker angelsaksernes historie i England og til dels i de britiske øyer.» Det får andre vurdere. Erik F. 8. des. 2023 kl. 14:03 (CET)

Avslutte prosessen?

Artikkelen har stått til vurdering i mer enn tre uker, og det har ikke vært noen bevegelse her på ni dager. Siden det er min stemme som blokkerer for UA-status vil jeg ikke selv uoppfordret avslutte denne som en AA. Jeg oppfordrer Ulflarsen til å avrunde, avslutte og eventuelt lukke prosessen. Dersom Ulf ønsker hjelp med de tekniske redigeringene etter at prosessen er avsluttet, så kan jeg utføre det. Det er ellers greit beskrevet på Wikipedia:Kandidatsider/sjekkliste. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. des. 2023 kl. 22:08 (CET)

For min del kan prosessen godt lukkes. Ulflarsen (diskusjon) 17. des. 2023 kl. 22:40 (CET)

Jeg spør en gang til for å være sikker, @Ulflarsen. Det er din vurdering at denne prosessen skal avsluttes med AA-status nå, ikke sant!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. des. 2023 kl. 20:26 (CET)

Absolutt, gitt tilbakemeldingene så er AA-status det korrekte, anser jeg. Ulflarsen (diskusjon) 18. des. 2023 kl. 20:29 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 18. des. 2023 kl. 21:06 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside