Sekstant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Skjematisk tegning av sekstant med engelske navn
Sekstant

Sekstant er et vinkelmålingsinstrument til å måle vinkelen mellem et himmellegeme, vanligvis solen, og horisonten. Sammen med astronomiske tabeller og en nøyaktig klokke kan en nå bestemme breddegraden. Uten nøyaktig klokke, må en bestemme middagshøyden, solens høyeste stilling på himmelen ved gjentatte målinger og sammenligne med tabellene.

Med tabeller i kombinasjon med en nøyaktig klokke kan man også bestemme sin lengdegrad.

Instrumentet anvendes av navigatører innen sjø- og luftfart til stedsbestemmelse. Med dagens satellittnavigasjonssystemer, som GPS og andre, blir sekstanten stadig mindre brukt. De fleste langturseilere vil likevel ha den ombord som en «back up». Minisekstant har også blitt brukt for navigasjon over Grønlandsisen. For å fremskaffe en «horisont» ble det brukt et beger med kvikksølv som danner et vannrett speil. En sikter mot speilet og må i etterhånd halvere den målte høyden.[1] I realiten har en ikke lenger noen horisont, men to bilder av solen, ett direkte mot solen og ett mot solens speilbilde som ligger i samme vinkel under horisonten som den virkelig solen ligger over.

Sekstanten, som menes tatt i bruk i 1767, er en videreutvikling av oktanten, som antas å være oppfunnet av engelskmannen John Hadley i 1731.

Omtrent samtidig kom amerikaneren Thomas Godfrey med en tilsvarende oppfinnelse.

Instrumentet er innrettet slik at det kan holdes i hånden uten stativ, noe som er nødvendig både ombord i skip og i luftfartøyer.

Illustrasjon av bruk av sekstant. 1. Sikt på horisonten. 2. Lås opp arm. 3. Drei slik at sola er i linje med horisonten. 4. Les av gradene. 5. Regn ut posisjon.

Sekstanten består av en ramme på 60 grader (en sjettedel av en sirkelskive), og er forsynt med en gradinndelt skala) med nonius, samt en bevegelig radial arm, (alhidaden) med et speil og ved limbus en rute med avlesningsmerke. Nyere sekstanter har finavlesningen ved hjelp av mikrometerskrue istedenfor nonius. Denne er gradert direkte i vinkelminutter og man bruker da ofte betegnelsen «Trommelsekstant». Dessuten er det på rammen montert et fast speil, optisk tilbehør og farvede glass til å beskytte mot sollyset.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bob Graham:The Artificial Horizon, 2002 [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]