Encyklopedi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Encyklopedi fra 1772
Encyklopedi i flere bind.

Encyklopedi (fra gresk εγκύκλιος παιδεία, enkyklios paideia, «i en sirkel av læring») var opprinnelig et begrep brukt av Hippias av Elis om universell dannelse. I dag refererer begrepet til en strukturert og omfattende fremstilling av menneskelig viten i en utførlighet som oppfyller et dagligdags informasjonsbehov. Det skilles mellom universelle og fagspesifikke encyklopedier. Den første forsøker å fremstille flest mulig kunnskapsområder, mens den siste behandler enkeltområder, men til gjengjeld gjerne betydelig mer utførlig. En encyklopedi inneholder noe lengre og mer utdypende artikler enn et konversasjonsleksikon.[1]

Wikipedia er et eksempel på en meget generell encyklopedi som har som mål å dekke alle emneområder.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den eldste fullstendig bevarte encyklopedi går for å være Naturalis historia fra det første århundre etter Kristus. Men grensene mellom forskjellige typer kunnskapsverker var og er flytende. Man kan kanskje innordne encyklopediene mellom lærebøkene på den ene side, og ordbøkene på den andre. Å gjøre en alfabetisk systematikk til et kjennemerke ville være uhistorisk; et encyklopedisk verk kan godt være bygd opp etter en annen metodikk.

Men selve uttrykket «encyklopedi» slo gjennom med den franske Encyclopédie (1751–1780).

Tanken bak en 'encyklopedi' strekker seg altså meget lenger tilbake enn til opplysningstiden og til Frankrike. Men det var særlig da og der at en fornyet iver gjorde seg gjeldende. En del opplysningsfilosofer skrev litteratur og tekster som var kritiske og drøftende, og målet var å få folk til å revurdere sitt syn på aktuelle saker og problemstillinger.

Det var da opplysningsfilosofen og forfatteren Denis Diderot sammen med 200 medarbeidere startet på det omfattende arbeidet med å samle all verdens kunnskap inn i et stort leksikon – en encyklopedi. Disse forfatterne ble kalt encyklopedistene. Arbeidet tok over 30 år og ble solgt i store opplag, først i 1772, under tittelen Encyclopédie, ou dictionnaire raisonné des sciences, des arts et des métiers.

Også britene var tidlig ute med sin Encyclopædia Britannica, som ble utgitt i Edinburgh i Skottland allerede i 1771. Dette var allerede en meget omfattende encyklopedi, hvor særdeles dyktige medarbeidere hadde sammenfattet sin tids viten, især også når det gjaldt naturvitenskap, men også meget omfattende innenfor områder som geografi. Derfor blir Britannica av 1771 utgitt den dag i dag som et meget lesverdig sammendrag av 1700-tallets kunnskap på disse områdene.

Innholdet i opplysningstidens leksikon hadde ofte et kritisk syn på kirken og adelen, eksempelvis Diderot's leksikon som tok stilling for Newton og måtte skrives av anonyme forfattere for å unngå kirkelig forfølgelse. Gjennomført hadde teksten i de tidligste encyklopedier ofte nokså liberale grunntanker.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Leksikon - historikk Store norske leksikon