Bjørn Nistad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bjørn Nistad
Født 21. februar 1964 (53 år)
Yrke Historiker, skribent
Nasjonalitet Norge

Bjørn Ditlef Nistad (født 21. februar 1964) er en norsk idéhistoriker og debattant med Russland som hovedinteresse. I mediedebatter i Norge har han markert seg som tilhenger av Vladimir Putins styre i Russland og av Russlands anneksjon av Krim.[1]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Nistad har ph.d.-grad i russisk idéhistorie fra 2008 og har tidligere vært stipendiat ved Universitetet i Oslo, men er ikke lenger tilknyttet noen forskningsinstitusjon. Ph.d.-oppgaven var en sammenligning av den politiske tenkningen til to russiske bolsjeviker, Petr Tkačev og Vladimir Lenin, og hadde tittelen Petr Tkačev og V. I. Lenin – to representanter for en russisk jakobinsk-blanquistisk politisk tradisjon?.[2]

Deltagelse i debatt om Russland[rediger | rediger kilde]

Nistad har siden 1990-årene deltatt i norsk debatt om Russland gjennom egne artikler og bøker og som intervjuobjekt i media. Hans syn på Russland har endret seg sterkt over tid. Tidlig i 1990-årene var Nistad aktiv i Unge Venstre og han markerte seg med mer liberale oppfatninger; i 1999 skrev han at Boris Jeltsin var «lederen som befridde Russland fra det totalitære systemet som var blitt bygd opp etter 1917».[3] Nistad har i 2000-årene utviklet et svært kritisk syn på Jeltsin, der han har gått så langt som å sette likhetstegn mellom Jeltsin og Stalins drap på millioner av mennesker.[4]

Etter Vladimir Putins maktovertagelse har Nistad i norsk offentlighet blitt en sterk forsvarer av Putins styre. Han har gått i rette med vestlig kritikk av Russland, for eksempel vestlig kritikk av de russiske lovene som forbyr «homofil propaganda». Han har argumentert for at homofili ikke er en menneskerett[5] og at det internasjonale samfunnets kritikk av behandlingen av homofile i Russland utgjør en innblanding i indre russiske forhold.[6] Nistad har også hevdet at det er større ytringsfrihet i Russland enn i Norge.[7] Nistad hevder at Universitetet i Oslo nekter ham jobb fordi han er pro-russisk.[1]

Nistad har en annen oppfatning av situasjonen i det østlige Ukraina enn den som har dominert i de vestlige landene. Han har hevdet at «Russland må gå inn i Øst-Ukraina» og har omtalt regjeringen i Ukraina som et «kuppregime».[8] Ifølge journalisten John Færseth i tidsskriftet Minerva har Nistad vært «den viktigste – eller i hvert fall mest tydelige – forsvarsspilleren på det russiske laget i dagens norske offentlighet»; Færseth beskriver Nistad som en «åpen russisk propagandist og selvutnevnt informasjonsmedarbeider».[9]

I 2015 utgav Nistad boken Russlands redningsmann, en biografi om Vladimir Putin. Aftenpostens anmelder Kjell Dragnes kalte boken «en farlig omskrivning av historien» som er full av «feil og ren historieforfalskning» der «Nistad skjønnmaler Putin og hans politikk, legger all skyld for verdens og Russlands problemer på Vesten, og kolporterer halvsannheter og propaganda som om det var gudsens sanning.» I boken skriver Nistad også at Putin bør «håndheve en streng blasfemilovgivning» og «sette homoaktivister eller andre som vil undergrave tradisjonelle familieverdier på plass.»[4]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b – Jeg synes Putin er en fin fyr i Dagbladet
  2. ^ Lenin var ingen jakobiner, UiO
  3. ^ Bjørn Nistad, «Jeltsins politiske testamente?», kronikk, Klassekampen, 29. april 1999, s. 12
  4. ^ a b http://www.aftenposten.no/kultur/boker/Bjorn-Nistad-forteller-eventyret-om-Gudbrand-i-Kreml-8413102.html
  5. ^ Bjørn Nistad: «Er homofili en menneskerettighet?». Klassekampen 15. august 2013 side 24
  6. ^ Bjørn Nistad: «Folkemandat», Klassekampen 20. august 2013, side 22
  7. ^ Nistads egenartede analyse i Civita
  8. ^ - Russland må gå inn i Øst-Ukraina, Aftenposten, 2. mai 2014
  9. ^ Kremls klakkører i Minerva

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]