Bjørn Nistad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bjørn Nistad
Født21. feb. 1964Rediger på Wikidata (60 år)
BeskjeftigelseHistoriker, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Bjørn Ditlef Nistad (født 21. februar 1964) er en norsk idéhistoriker med Russland som hovedinteresse. I mediedebatter i Norge har han markert seg som tilhenger av Vladimir Putins styre i Russland, Russlands anneksjon av Krim og Russlands invasjon av Ukraina i 2022.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Nistad har ph.d.-grad i russisk idéhistorie fra 2008 og har tidligere vært stipendiat ved Universitetet i Oslo, men er ikke lenger tilknyttet noen forskningsinstitusjon. Ph.d.-oppgaven var en sammenligning av den politiske tenkningen til to russiske bolsjeviker, Petr Tkačev og Vladimir Lenin, og hadde tittelen Petr Tkačev og V. I. Lenin – to representanter for en russisk jakobinsk-blanquistisk politisk tradisjon?.[1]

Deltagelse i debatt om Russland[rediger | rediger kilde]

Nistad har siden 1990-årene deltatt i norsk debatt om Russland gjennom egne artikler og bøker og som intervjuobjekt i media. Hans syn på Russland har endret seg sterkt over tid. Tidlig i 1990-årene var Nistad aktiv i Unge Venstre og han markerte seg med liberale oppfatninger; i 1999 skrev han at Boris Jeltsin var «lederen som befridde Russland fra det totalitære systemet som var blitt bygd opp etter 1917».[2]

Etter Vladimir Putins maktovertagelse har Nistad gått i rette med vestlig kritikk av Russland, for eksempel at det internasjonale samfunnets kritikk av behandlingen av homofile i Russland utgjør en innblanding i indre russiske forhold.[3][4] Nistad hevder at Universitetet i Oslo nekter ham jobb fordi han er pro-russisk.[5]

Nistad har en annen oppfatning av situasjonen i det østlige Ukraina enn den som har dominert i de vestlige landene. Han har hevdet at «Russland må gå inn i Øst-Ukraina» og mener Ukrainas politiske utvikling har tendert i fascistisk retning.[6] Ifølge kommentator John Færseth i tidsskriftet Minerva har Nistad vært «den viktigste – eller i hvert fall mest tydelige – forsvarsspilleren på det russiske laget i dagens norske offentlighet».[7]

I 2015 utgav Nistad boken Russlands redningsmann, en biografi om Vladimir Putin. Aftenpostens anmelder Kjell Dragnes kalte boken «en farlig omskrivning av historien» som er full av «feil og ren historieforfalskning».[8]

31. januar 2022, under Russlands forberedelser for invasjonen av Ukraina i 2022, mente Nistad at sannsynligheten for krig var liten. [9]

28. februar 2022, fire dager etter at invasjonen var startet, støttet han Russlands innmarsj i Ukraina.[10] Han gjentok støtteerklæringen under en appell ved en demonstrasjon mot russofobi 24. april 2022 i Oslo.[11]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lenin var ingen jakobiner Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., UiO
  2. ^ Bjørn Nistad, «Jeltsins politiske testamente?», kronikk, Klassekampen, 29. april 1999, s. 12
  3. ^ Bjørn Nistad: «Folkemandat», Klassekampen 20. august 2013, side 22
  4. ^ Bjørn Nistad: «Er homofili en menneskerettighet?». Klassekampen 15. august 2013 side 24
  5. ^ Therese Doksheim (27. august 2014). «– Jeg synes Putin er en fin fyr i Dagbladet». Dagbladet. Arkivert fra originalen 13. juli 2017. Besøkt 28. januar 2020. 
  6. ^ «Russland må gå inn i Øst-Ukraina». Aftenposten. 2. mai 2014. Arkivert fra originalen 28. januar 2020. Besøkt 28. januar 2020. 
  7. ^ «Kremls klakkører». Minerva. 5. november 2014. Arkivert fra originalen 28. januar 2020. Besøkt 28. januar 2020. 
  8. ^ Kjell Dragnes (2. april 2016). «Bjørn Nistad forteller eventyret om Gudbrand i Kreml». Aftenposten. Arkivert fra originalen 28. januar 2020. Besøkt 28. januar 2020. 
  9. ^ «Ukraina: Zelenskij fanget i sin egen felle», Steigan, 31. januar 2022.
  10. ^ «Gumanister», Bloggen til Bjørn Nistad, 28. februar 2022
  11. ^ Markus Tobiassen (24. april 2022). «Prorussisk demonstrasjon i Oslo: − Jeg mener det er en riktig krig». VG. Arkivert fra originalen 22. april 2022. Besøkt 24. april 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]