Liste over sfæriske objekter i solsystemet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Liste over sfæriske objekter i solsystemet omfatter himmellegemer i solsystemet som har oppnådd hydrostatisk likevekt. Et objekt i hydrostatisk likevekt er stort nok til at tyngdekraften gir det en avrundet (ellipsoidisk) form.

Det største objektet i solsystemet er solen. Dens baneegenskaper i denne listen står i forhold til det galaktiske sentrum. Alle andre objekter er listet etter avstander fra solen. Den 24. august 2006 vedtok Den internasjonale astronomiske union (IAU) en definisjon på en planet: Det er et legeme med hydrostatisk likevekt som går i en bane rundt solen eller en annen stjerne, og som også har «ryddet» nabolaget rundt sin egen bane.[1] En planet kontrollerer objekter som går i bane i dens nærhet, og er ikke en del av en populasjon. Ifølge denne definisjonen finnes det åtte planeter i solsystemet.

IAUs definisjon innbefatter også en egen klasse kalt dvergplaneter. De er objekter med planetmasse som kretser rundt solen. Ulikt planeter tilhører de en populasjon, og har ikke «ryddet» sitt nabolag. Det finnes fem offisielle dvergplaneter i solsystemet. Etterhvert som kunnskapen om solsystemet øker, vil trolig mange flere objekter få status som dvergplaneter. Denne listen omfatter også et utvalg av potensielle dvergplaneter.

I tillegg er 19 kjente naturlige satellitter massive nok til å ha oppnådd hydrostatisk likevekt.[2] De roterer ikke rundt solen, og er derfor per definisjon verken planeter eller dvergplaneter.

De resterende objektene, som mangler hydrostatisk likevekt, omtales som smålegemer i solsystemet.

Solen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Solen

Solen er en hovedseriestjerne med spektralklasse G2V. Den utgjør nesten 99,9 % av all massen i solsystemet.[3]

Solen[4][5]
The Sun by the Atmospheric Imaging Assembly of NASA's Solar Dynamics Observatory - 20100819.jpg
Astronomisk symbol[q] Sun
Gjennomsnittsavstand
fra galaktisk sentrum
km
lysår
~2,5×1017
~26 000
Gjennomsnittlig radius km
 :J[f]
696 000
109
Overflateareal km2
 :J[f]
6,0877×1012
11 990
Volum km³
 :J[f]
1,4122×1018
1 300 000
Masse kg
 :J[f]
1,9891×1030
332 946
Tetthet g/cm³ 1,409
Gravitasjon ved ekvator m/s² 274,0
Unnslipningshastighet km/s 617,7
Rotasjonsperiode dager[g] 25,38
Omløpstid rundt galaktisk sentrum[6] millioner år 225–250
Gjennomsnittlig banefart[6] km/s ~220
Aksehelning[i] to the ecliptic ° 7,25
Aksehelning[i] to the galactic plane ° 67,23
Gjennomsnittlig overflatetemperatur K 5 778
Gjennomsnittlig koronal temperatur[7] K 1–2×106
Fotosfærisk sammensetning HHeOCFeS

Planeter[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Planetterrestrisk planet og gasskjempe

Planeter er både store nok til å ha oppnådd hydrostatisk likevekt og å ha ryddet sitt eget nabolag for lignende objekter. Det finnes fire terrestriske planeter og fire gasskjemper i solsystemet. Gasskjempene utgjør mer enn 99 % av massen i solsystemet når man ikke regner med solens masse.

Terrestriske planeter[rediger | rediger kilde]

Merkur[8] Venus[9] Jorden[10] Mars[11]
Reprocessed Mariner 10 image of Mercury.jpg Venus globe.jpg The Earth seen from Apollo 17.jpg Mars Valles Marineris.jpeg
Astronomisk symbol[q] Mercury Venus Earth Mars
Gjennomsnittsavstand
fra solen
km
AE
57 909 175
0,38709893
108 208 930
0,72333199
149 597 890
1,00000011
227 936 640
1,52366231
Radius ved ekvator km
 :J[f]
2 439,64
0,3825
6 051,59
0,9488
6 378,1
1
3 397,00
0,53226
Overflateareal km²
 :J[f]
75 000 000
0,1471
460 000 000
0,9010
510 000 000
1
140 000 000
0,2745
Volum km³
 :J[f]
6,083×1010
0,056
9,28×1011
0,87
1,083×1012
1
1,6318×1011
0,151
Masse kg
 :J[f]
3,302×1023
0,055
4,8690×1024
0,815
5,9742×1024
1
6,4191×1023
0,107
Tetthet g/cm³ 5,43 5,24 5,515 3,940
Gravitasjon ved ekvator m/s² 3,70 8,87 9,81 3,71
Unnslipningshastighet km/s 4,25 10,36 11,18 5,02
Rotasjonsperiode[g] dager 58,646225 −243,0187[h] 0,99726968 1,02595675
Omløpstid[g] år 0,2408467 0,61519726 1,0000174 1,8808476
Gjennomsnittlig banefart km/s 47,8725 35,0214 29,7859 24,1309
Eksentrisitet 0,20563069 0,00677323 0,01671022 0,09341233
Inklinasjon[f] ° 7,00 3,39 0[10] 1,85
Aksehelning[i] ° 0,0 177,3 23,44 25,19
Gjennomsnittlig overflatetemperatur K 440–100 730 287 227
Gjennomnsittlig lufttemperatur[k] K 288
Atmosfærisk sammensetning He  Na+  P+  CO2  N2 N2  O2 CO2  N2  Ar
Antall kjente måner[v] 0 0 1 2
Ringer? Nei Nei Nei Nei
Planetarisk diskriminant[l][o] 9,1×104 1,35×106 1,7×106 1,8×105

Gasskjemper[rediger | rediger kilde]

Jupiter[12] Saturn[13] Uranus[14] Neptun[15]
Jupiter.jpg Saturn (planet) large.jpg Uranus2.jpg Neptune.jpg
Astronomisk symbol[q] Jupiter Saturn Uranus Neptune
Gjennomsnittsavstand
fra solen
km
AE
778 412 010
5,20336301
1 426 725 400
9,53707032
2 870 972 200
19,19126393
4 498 252 900
30,06896348
Radius ved ekvator km
 :J[f]
71 492,68
11,209
60 267,14
9,449
25 557,25
4,007
24 766,36
3,883
Overflateareal km²
 :J[f]
64 000 000 000
125,5
44 000 000 000
86,27
8 100 000 000
15,88
7 700 000 000
15,10
Volum km³
 :J[f]
1,431×1015
1 321,3
8,27×1014
763,59
6,834×1013
63,086
6,254×1013
57,74
Masse kg
 :J[f]
1,8987×1027
318
5,6851×1026
95
8,6849×1025
14
1,0244×1026
17
Tetthet g/cm³ 1,33 0,70 1,30 1,76
Gravitasjon ved ekvator m/s² 23,12 10,44 8,69 11,00
Unnslipningshastighet km/s 59,54 35,49 21,29 23,71
Rotasjonsperiode[g] dager 0,41354 0,44401 −0,71833[h] 0,67125
Omløpstid[g] år 11,862615 29,447498 84,016846 164,79132
Gjennomsnittlig banefart km/s 13,0697 9,6724 6,8352 5,4778
Eksentrisitet 0,04839266 0,05415060 0,04716771 0,00858587
Inklinasjon[f] ° 1,31 2,48 0,76 1,77
Aksehelning[i] ° 3,12 26,73 97,86 29,58
Gjennomsnittlig overflatetemperatur K 152 [j] 134 [j] 76 [j] 72 [j]
Gjennomnsittlig lufttemperatur[k] K 165 135 76 73
Atmosfærisk sammensetning H2  He H2  He H2  He  CH4 H2  He  CH4
Antall kjente måner[v] 64 62 27 13
Ringer? Ja Ja Ja Ja
Planetarisk diskriminant[l][o] 6,25×105 1,9×105 2,9×104 2,4×104

Dvergplaneter[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Dvergplanet

Nøkkel
Ceres Plutoide

Dvergplaneter er store nok til å ha oppnådd hydrostatisk likevekt, men ikke store nok til å ha ryddet sitt eget nabolag for lignende objekter. Det finnes fem kjente objekter i denne kategorien. Ceres ligger i asteroidebeltet, mellom banene til Mars og Jupiter. De andre ligger utenfor Neptuns bane og har en underinndeling som plutoider.

Offisielle dvergplaneter[rediger | rediger kilde]

IAU anerkjenner disse objektene som dvergplaneter:

Ceres[16] Pluto[17] Haumea[18] Makemake[19] Eris[20]
Ceres color.png Pluto-map-hs-2010-06-d270.jpg 2003EL61art.jpg 2005FY9art.jpg Eris and dysnomia2.jpg
Astronomisk symbol[q] Ceres Pluto
Småplanetbetegnelse 1 134340 136108 136472 136199
Gjennomsnittsavstand
fra solen
km
AE
413 700 000
2,766
5 906 380 000
39,482
6 484 000 000
43,335
6 850 000 000
45,792
10 210 000 000
67,668
Gjennomsnittlig radius km
 :J[f]
471
0,0738
1 148,07
0,180
575
0.1537[21]
750+200
−100

0,12[21]
1 200
0,19[21]
Volum km³
 :J[f]
4,37×108
0,0005[b]
6,33×109
0,007
1,3–1,6×109
0,001[y]
1,8×109
0,002[b]
7,23×109
0,008[b]
Overflateareal km²
 :J[f]
2 800 000
0,0055[a]
17 000 000
0,0333
6 800 000
0,0133[z]
7 000 000
0,015[a]
18 000 000
0,0353[a]
Masse kg
 :J[f]
9,5×1020
0,00016
1,3×1022
0,0022
4,2 ± 0.1×1021
0,0007[22]
4×1021
0,0007
1,7×1022
0,0028[23]
Tetthet g/cm³ 2,08 2,0 2,6–3,3[24] 2,0[c] 2,25[c]
Gravitasjon ved ekvator m/s² 0,27[d] 0,60 0,44[d] 0,5[d] ~0,8[d]
Unnslipningshastighet km/s[e] 0,51 1,23 0,84 0,8 1,37
Rotasjonsperiode[g] dager 0,3781 −6,38718[h] 0,167  ?  ?
Omløpstid[g] år 4,599 247,92065 285,4 309,9 557
Gjennomsnittlig banefart km/s 17,882 4,7490 4,484[o] 4,4[o] 3,436[n]
Eksentrisitet 0,080 0,24880766 0,18874 0,159 0,44177
Inklinasjon[f] grader 10,587 17,14175 28,19 28,96 44,187
Aksehelning[i] grader 4 119,61  ?  ?  ?
Gjennomsnittlig overflatetemperatur[w] K 167[25] 40[26] <50[27] 30 30
Atmosfærisk sammensetning H2O, O2 N2, CH4 N2, CH4.[28] N2, CH4[29]
Antall kjente måner[v] 0 5 2[30] 0[31] 1[32]
Planetarisk diskriminant[l][o] 0,33 0,077 0,023 0,02 0,10

Mulige dvergplaneter[rediger | rediger kilde]

Disse transneptunske objektene (TNO) er teoretisk store nok til å bli gitt status som dvergplaneter i fremtiden. Ytterligere 30 TNOer kan til slutt bli inkludert.[2] Orcus, Quaoar og Salacia har kjente måner som har gjort det mulig å beregne massen til systemet. De to førstnente er mer massive enn 5×1020 kg som er anbefalt av IAUs forslag fra 2006.[33]

Orcus[34] Ixion[35] 2002 MS4[36] Salacia[37] Varuna[38] 2005 UQ513[39] Quaoar[40]
Orcus nasa.jpg Ixion planetoid nasa.jpg Varuna artistic.png Quaoar PRC2002-17e.jpg
Småplanetnummer 90482 28978 307361 120347 20000 202421 50000
Store halvakse km
AE
5 896 946 000
39,419
5 935 999 000
39,68
6 273 000 000
41,93
6 311 000 000
42,19
6 451 398 000
43,13
6 479 089 380
43,31
6 493 296 000
43,6
Gjennomsnittlig radius[s] km
 :J[f]
473
0,0742
402
0,063
467[41]
0.073
427[42]
0.067
508
0,08
460
0,072[aa]
422
0,066
Overflateareal[a] km²
 :J[f]
2 811 462
0,0055
2 030 775
0,00398
 ?  ? 1 091 000
0,00636
2 659 044
0,0052
2 237 870
0,00439
Volum[b] km³
 :J[f]
443 273 768
0,0004
272 123 951
0,0002
 ?  ? 549 135 785
0,0005
407 720 083
0,0003
314 793 649
0,0002
Masse[t] kg
 :J[f]
6,32×1020[43]
0,0001
5,4×1020
0,00009
 ? 4,5×1020[44]
0.000075
5,5×1020
0,00009
8,2×1020
0,0001
(2,1–2,9)×1021[45]
0,0004
Tetthet[t] g/cm³ 1,5±0,3[43] 2,0  ? 1.16[44] 0,9992[46] 2,0 >2,8[45]
Gravitasjon ved ekvator[d] m/s² 0,27 0,22  ? 0,11 0,14 0,26 0,24
Unnslipningshastighet[e] km/s 0,50 0,42  ? 0.43 0,38 0,49 0,45
Rotasjonsperiode[g] dager  ?  ?  ? 0,25 0,13216[46]  ?  ?
Omløpstid[g] år 247,492 249,95 271,53 274,03 283,20 285,12 287,97
Gjennomsnittlig banefart km/s 4,68 4,66  ?  ? 4,53 4,52 4,52
Eksentrisitet 0,22552 0,242 0,148 0,10312 0,051 0,145 0,038
Inklinasjon[f] grader 22,5 19,6 17,693 23,9396 17,2 25,69 8
Gjennomsnittlig overflatetemperatur[w] K ~42 ~43  ?  ? ~43 ~41 ~41
Antall kjente måner 1[47] 0 0 1 0 0 1[48]
Planetarisk diskriminant[l][o] 0,003 0,0027 <0,1 <0,1 0,0027 0,003 0,0015
Absolutt størrelsesklasse (H) 2,30 3,20 3,7 4,2 3,70 3,40 2,71
2002 TC302[49] 2007 OR10[50] 2007 UK126[51] 2005 QU182[52] Sedna[53]
Snow2whi.jpg Artist's conception of Sedna.jpg
Småplanetnummer 84522 225088 229762 90377
Store halvakse km
AE
8 264 380 000
55,24
10 072 433 340
67,33
11 032 000 000
73,74
16 991 749 800
113,58
78 668 000 000
525,86
Gjennomsnittlig radius[s] km
 :J[f]
600
0,094
<700
0,11[aa]
440
0,07[aa]
525
0,08[aa]
<950
0,149
Overflateareal[a] km²
 :J[f]
4 521 600
0,00887
6 157 522
0,012
2 432 849
0,005
3 463 606
0,007
11 341 150
0,0222
Volum[b] km³
 :J[f]
904 320 000
0,0008
1 436 755 040
0,001
356 817 905
0,0002
606 131 033
0,0004
3 591 364 000
0,0033
Masse[t] kg
 :J[f]
1,8×1021
0,0003
2,9×1021
0,0005
7,1×1020
0,0001
1,2×1021
0,0002
7,2×1021
0,0012
Tetthet[t] g/cm³ 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0
Gravitasjon ved ekvator[d] m/s² 0,34 <0,39 0,25 0,29 <0,5
Unnslipningshastighet[e] km/s 0,63 <0,74 0,46 0,55 <1,0
Rotasjonsperiode[g] dager  ?  ?  ?  ? 0,42[54]
Omløpstid[g] år 410,62 552,52 633,28 1 210,53 12 059,06
Gjennomsnittlig banefart km/s 3,93 3,63 3,25 2,79 1,04
Eksentrisitet 0,292 0,5 0,490 0,675 0,855
Inklinasjon[f] grader 35 30,7 23,37 14,03 11,93
Gjennomsnittlig overflatetemperatur[w] K ~38 ~30 ~32 ~25 ~12
Antall kjente måner 0 0 0 0 0
Planetarisk diskriminant[l][o] 0 335 0,18[x] 0,036[x] 0,007[x]  ?[x]
Absolutt størrelsesklasse (H) 3,8 1,7 3,40 3,40 1,58

Runde satellitter[rediger | rediger kilde]

Nøkkel
Jordens måne Jupiters måner Saturns måner Uranus' måner Neptuns måner Plutos måner

Det finnes 19 naturlige satellitter i solsystemet som er massive nok til å ha hydrostatisk likevekt. Neptun-månen Proteus er ikke i hydrostatisk likevekt, men er noe større enn Mimas – den minste av de 19 runde månene.[ab] Satellittene er listet først i rekkefølge fra solen, så etter avstand fra moderlegemet.

Månen[55] Io[56] Europa[57] Ganymedes[58] Callisto[59]
Full moon.jpeg Io highest resolution true color.jpg Europa-moon.jpg Ganymede g1 true 2.jpg Callisto.jpg
Astronomisk symbol[q] Moon
Gjennomsnittsavstand
fra moderlegemet:
km 384 399 421 600 670 900 1 070 400 1 882 700
Gjennomsnittlig radius km
 :J[f]
1 737,1
0,273
1 815
0,286
1 569
0,245
2 634,1
0,413
2 410,3
0,378
Overflateareal[a] km²
 :J[f]
37 930 000
0,074
41 910 000
0,082
30 900 000
0,061
87 000 000
0,143
73 000 000
0,143
Volum[b] km³
 :J[f]
2,2×1010
0,02
2,53×1010
0,02
1,59×1010
0,07
7,6×1010
0,15
5,9×1010
0,05
Masse kg
 :J[f]
7,3477×1022
0,0123
8,94×1022
0,015
4,80×1022
0,008
1,4819×1023
0,025
1,0758×1023
0,018
Tetthet[c] g/cm³ 3,3464 3,528 3,01 1,936 1,83
Gravitasjon ved ekvator[d] m/s² 1,622 1,796 1,314 1,428 1,235
Unnslipningshastighet[e] km/s 2,38 2,56 2,025 2,741 2,440
Rotasjonsperiode dager[g] 27,321582
(bundet)[m]
1,7691378
(bundet)
3,551181
(bundet)
7,154553
(bundet)
16,68902
(bundet)
Omløpstid rundt moderlegemet dager[g] 27,32158 1,769138 3,551181 7,154553 16,68902
Gjennomsnittlig banefart[o] km/s 1,022 17,34 13,740 10,880 8,204
Eksentrisitet 0,0549 0,0041 0,009 0,0013 0,0074
Inklinasjon mot moderlegemets ekvator grader 18,29–28,58 0,04 0,47 1,85 0,2
Aksehelning[i][u] grader 6,68 0 0 0–0,33[60] 0
Gjennomsnittlig overflatetemperatur[w] K 220 130 102 110[61] 134
Atmosfærisk sammensetning H  He Na+  K+ Ar SO2[62] O2[63] O2[64] O2  CO2[65]
Ringer? Nei Nei Nei Nei Nei
Mimas[p] Enceladus[p] Tethys[p] Dione[p] Rhea[p] Titan[p] Iapetus[p]
Mimas moon.jpg Enceladusstripes cassini.jpg Saturn's Moon Tethys as seen from Voyager 2.jpg Dione.jpg Rhea (moon) from Voyager 1.jpg Titan in natural color Cassini.jpg Iapetus by Voyager 2 - enhanced.jpg
Gjennomsnittsavstand
fra moderlegemet:
km 185 520 237 948 294 619 377 396 527 108 1 221 870 3 560 820
Gjennomsnittlig radius km
 :J[f]
198,30
0,031
252,1
0,04
533
0,083
561,7
0,088
764,3
0,12
2 576
0,404
735,60
0,115
Overflateareal[a] km²
 :J[f]
490 000
0,001
799 000
0,0016
4 940 000
0,01
3 965 000
0,0078
7 337 000
0,0144
83 000 000
0,163
6 700 000
0,013
Volum[b] km³
 :J[f]
3,3×107
0,00003
6,7×107
0,00006
6,3×108
0,0006
7,4×108
0,0007
1,9 ×109
0,0017
7,16×1010
0,066
1,67×109
0,0015
Masse kg
 :J[f]
3,75×1019
0,000006
1,08×1020
0,000018
6,174×1020
0,00132
1,095×1021
0,0003
2,306×1021
0,0004
1,3452×1023
0,023
1,8053×1021
0,0003
Tetthet[c] g/cm³ 1,15 1,61 0,98 1,48 1,23 1,88 1,08
Gravitasjon ved ekvator[d] m/s² 0,0636 0,111 0,145 0,231 0,264 1,35 0,22
Unnslipningshastighet[e] km/s 0,159 0,239 0,393 0,510 0,635 2,64 0,57
Rotasjonsperiode dager[g] 0,942422
(bundet)
1,370218
(bundet)
1,887802
(bundet)
2,736915
(bundet)
4,518212
(bundet)
15,945
(bundet)[m]
79,322
(bundet)
Omløpstid rundt moderlegemet dager[g] 0,942422 1,370218 1,887802 2,736915 4,518212 15,945 79,322
Gjennomsnittlig banefart[o] km/s 14,32 12,63 11,35 10,03 8,48 5,57 3,265
Eksentrisitet 0,0202 0,0047 0,02 0,002 0,001 0,0288 0,0286
Inklinasjon mot moderlegemets ekvator grader 1,51 0,02 1,51 0,019 0,345 0,33 0,34854
Aksehelning[i][u] grader 0 0 0 0 0 0 0
Gjennomsnittlig overflatetemperatur[w] K 64 75 64 87 76 93,7[66] 130
Atmosfærisk sammensetning H2O, N2, CO2, CH4[67] N2, CH4[68]
Ringer? Nei Nei Nei Nei Ja? Nei Nei
Miranda[r] Ariel[r] Umbriel[r] Titania[r] Oberon[r] Triton[69] Charon[17]
Miranda.jpg Ariel (moon).jpg Umbriel moon 1.gif Titania (moon) color cropped.jpg Voyager 2 picture of Oberon.jpg Triton Voyager 2.jpg Charon.png
Gjennomsnittsavstand
fra moderlegemet:
km 129 390 190 900 266 000 436 300 583 519 354 759 17 536
Gjennomsnittlig radius km
 :J[f]
235,8
0,037
578,9
0,091
584,7
0,092
788,9
0,124
761,4
0,119
1 353,4
0,212
603,5
0,095
Overflateareal[a] km²
 :J[f]
700 000
0,0014
4 211 300
0,008
4 296 000
0,008
7 820 000
0,015
7 285 000
0,014
23 018 000
0,045
4 580 000
0,009
Volum[b] km³
 :J[f]
5,5×107
0,00005
8,1×108
0,0008
8,4×108
0,0008
2,06×109
0,0019
1,85×109
0,0017
1×1010
0,00958
9,2×108
0,00085
Masse kg
 :J[f]
6,59×1019
0,00001
1,35×1021
0,00022
1,2×1021
0,0002
3,5×1021
0,0006
3,014×1021
0,00046
2,14×1022
0,00358
1,52×1021
0,00025
Tetthet[c] g/cm³ 1,20 1,67 1,40 1,72 1,63 2,061 1,65
Gravitasjon ved ekvator[d] m/s² 0,08 0,27 0,23 0,39 0,35 0,78 0,28
Unnslipningshastighet[e] km/s 0,19 0,56 0,52 0,77 0,73 1,46 0,58
Rotasjonsperiode dager[g] 1,414
(bundet)
2,52
(bundet)
4,144
(bundet)
8,706
(bundet)
13,46
(bundet)
5,877
(bundet)
6,387
(bundet)
Omløpstid rundt moderlegemet dager 1,4135 2,520 4,144 8,706 13,46 −5,877[h] 6,387
Gjennomsnittlig banefart[o] km/s 6,657 5,50898 4,66797 3,644 3,152 4,39 0,2
Eksentrisitet 0,0013 0,0012 0,005 0,0011 0,0014 0,00002 0,0022
Inklinasjon mot moderlegemets ekvator grader 15,47 4,2 0,26 0,36 0,34 157  ?
Aksehelning[i][u] grader 0 0 0 0 0 0  ?
Gjennomsnittlig overflatetemperatur[w] K 59 58 61 60 61 38[70] 53
Atmosfærisk sammensetning N2, CH4[71]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Med mindre annet er sitert[rediger | rediger kilde]

«Med mindre annet er sitert» betyr at informasjonen i referansen er tilknyttet hele linjen eller kolonnen i en tabell, med mindre andre referanser spesifikt sier noe annet.

  1. ^  Den planetariske diskriminanten for planeter er hentet fra materiale publisert i Sooter 2006, s. 2513–2519. Planetariske diskriminanter for Ceres, Pluto og Eris hentet fra Soter, 2006. Planetariske diskriminanter for alle andre legemer er kalkulert ut ifra estimater av Kuiperbeltemassen gitt i Iorio 2007, s. 1311–1314.
  2. ^ Informasjon om Saturns satellitter er hentet fra NASA Saturnian Satellite Fact Sheet.
  3. ^ Astronomiske symboler for alle listede objekter, med unntak av Ceres, er hentet fra NASA Solar System Exploration: Planet Symbols. Symbolet for Ceres ble hentet fra materiale publisert av Hilton & Urban Månen er den eneste naturlige satellitten med et astronomisk symbol, og Pluto og Ceres de eneste dvergplanetene.
  4. ^ Informasjon om Uranus' satellitter er hentet fra NASA Uranian Satellite Fact Sheet.
  5. ^ Radius for plutoidekandidatene er hentet fra materiale publisert av Stansberry m.fl. 2007
  6. ^ Aksehelninger for de fleste satellittene antas å være null ifølge Explanatory Supplement to the Astronomical Almanac: «I fraværet av annen informasjon, antas rotasjonsaksen å være normal på baneplanet.»[72]
  7. ^ Nummer for naturlige satellitter er hentet fra materiale publisert på Sheppard 2013.

Manuelle beregninger (med mindre annet er sitert)[rediger | rediger kilde]

  1. ^  Overflateareal A avledet fra radien ved bruk av , antatt kuleform.
  2. ^  Volum V avledet fra radien ved bruk av , antatt kuleform.
  3. ^  Tetthet avledet fra masseavledningen fra volumet.
  4. ^  Overflategravitasjon avledet fra massen m, gravitasjonskonstanten g og radien r: g*m/r2 .
  5. ^  Unnslipningshastighet avledet fra massen m, gravitasjonskonstanten g og radien r: sqrt((2*g*m)/r).
  6. ^  Banehastigheten er beregnet ved bruk av midlere baneradius og omløpstiden, antatt en sirkulær bane.
  7. ^  Antatt Plutos tetthet på 2,0
  8. ^  Kalkulert ved bruk av formelen hvor Teff =54.8 K at 52 AE, er den geometriske albedo, q=0.8 er faseintegral og er avstanden fra solen i AE. Denne formelen er en forenklet utgave av den i seksjon 2.2 i Stansberry m.fl. 2007, s. 161 hvor emissiviteten og strålingsparameteren ble antatt lik enhet, og ble erstattet med 4 for å hensynta forskjellen mellom en sirkel og en sfære. All nevnte parametre ble hentet fra samme utgivelse.
  9. ^ Kalkulert ved bruk av formelen , hvor H er den absolutte størrelsesklassen, p er den geometriske albedo og D er diameteren i km, og antatt en albedo på 0,15 ifølge Bruton.

Individuelle beregninger[rediger | rediger kilde]

  1. ^  Avledet fra tetthet
  2. ^  Overflatearealet ble beregnet ved bruk av formelen for en skalene ellipsoide:
    hvor den modulære vinkelen, eller vinkeleksentrisiteten; og , er de ufullstendige elliptiske integralene av henholdsvis første og andre type. Verdiene 980 km, 759 km og 498 km ble brukt for henholdsvis a, b og c.

Øvrige noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^  Relativ til jorden
  2. ^  siderisk
  3. ^  retrograd
  4. ^  Inklinasjonen av legemets ekvator fra banen
  5. ^  Ved trykk på 1 bar
  6. ^  Ved havnivå
  7. ^  Forholdet mellom massen av objektet og de ​​i dens umiddelbare nærhet. Brukes for å skille mellom en planet og en dvergplanet.
  8. ^  Dette objektets rotasjon er synkron med omløpstiden, noe som betyr at den samme siden av legemet alltid er vendt mot moderlegemet.
  9. ^  Objekters planetariske diskriminant er basert på deres lignende baner til Eris. Sednas populasjon er foreløpig ikke godt nok kjent til å kunne fastslå en planetarisk diskriminant.
  10. ^  Proteus' gjennomsnittlige diameter: 210 km;[69] Mimas gjennomsnittlige diameter: 199 km[73]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ IAU 2006
  2. ^ a b Brown
  3. ^ Woolfson 2000, s. 1.12
  4. ^ NASA, Sun: Facts & Figures
  5. ^ NASA Sun factsheet
  6. ^ a b Leong & Elert 2002
  7. ^ Aschwanden 2007, s. 80
  8. ^ NASA Mercury Fact Sheet Arkivert 6. november 2015 hos Wayback Machine. and NASA Solar System Exploration Factsheet NASA Retrieved on 2008-11-17 (unless otherwise cited)
  9. ^ NASA Venus Factsheet and NASA Solar System Exploration Factsheet Arkivert 29. september 2006 hos Wayback Machine. NASA Retrieved on 2008-11-17 (unless otherwise cited)
  10. ^ a b NASA Earth factsheet and NASA Solar System Exploration Factsheet Arkivert 27. august 2009 hos Wayback Machine. NASA Retrieved on 2008-11-17 (unless otherwise cited)
  11. ^ NASA Mars Factsheet and NASA Mars Solar System Exploration Factsheet NASA Retrieved on 2008-11-17 (unless otherwise cited)
  12. ^ NASA Jupiter factsheet and NASA Solar System Exploration Factsheet NASA Retrieved on 2008-11-17 (unless otherwise cited)
  13. ^ NASA Saturn factsheet and NASA Solar System Exploration Saturn Factsheet NASA Retrieved on 2008-11-17 (unless otherwise cited)
  14. ^ NASA Uranus factsheet and NASA Solar System Exploration Uranus Factsheet NASA Retrieved on 2008-11-17 (unless otherwise cited)
  15. ^ NASA Neptune factsheet and NASA Solar System Exploration Neptune Factsheet NASA Retrieved on 2008-11-17 (unless otherwise cited)
  16. ^ NSSDC
  17. ^ a b NASA Pluto factsheet and NASA Solar System Exploration Pluto Factsheet Arkivert 24. april 2014 hos Wayback Machine. Retrieved on 2008-11-17 (unless otherwise cited)
  18. ^ (i)D. L. Rabinowitz, K. M. Barkume, M. E. Brown, H. G. Roe, M. Schwartz, S. W. Tourtellotte, C. A. Trujillo (2006). «Photometric Observations Constraining the Size, Shape, and Albedo of 2003 EL61, a Rapidly Rotating, Pluto-Sized Object in the Kuiper Belt». The Astrophysical Journal. 639 (2): 1238–1251. Bibcode:2006ApJ...639.1238R. arXiv:astro-ph/0509401Åpent tilgjengelig. doi:10.1086/499575. 
    (ii)«Jet Propulsion Laboratory Small-Body Database Browser: 136108 Haumea». NASA's Jet Propulsion Laboratory (2008-05-10. Besøkt 13. november 2008.  siste observasjon) (unless otherwise cited)
  19. ^ (i)Marc W. Buie (5. april 2008). «Orbit Fit and Astrometric record for 136472». SwRI (Space Science Department). Besøkt 13. juli 2008. 
    (ii)«NASA Small Bodies Database Browser: 136472 Makemake (2005 FY9)». NASA JPL. Besøkt 3. oktober 2008.  (unless otherwise cited)
  20. ^ NASA/JPL, Eris
  21. ^ a b c Stansberry m.fl. 2007, s. 161
  22. ^ Brown m.fl. 2005, s. L45
  23. ^ Brown & Schaller 2007, s. 1585
  24. ^ Rabinowitz m.fl. 2006, s. 1238–1251
  25. ^ Saint-Pé, Combes & Rigaut 1993, s. 271–281
  26. ^ Ker 2006
  27. ^ Chadwick m.fl. 2007, s. 1172–1178
  28. ^ Brown m.fl. 2007, s. 284–289
  29. ^ J. Licandro, W. M. Grundy, N. Pinilla-Alonso, P. Leisy (2006). «Visible spectroscopy of 2003 UB313: evidence for N2 ice on the surface of the largest TNO» (PDF). Astronomy and Astrophysics. 458 (1): L5–L8. Bibcode:2006A&A...458L...5L. arXiv:astro-ph/0608044Åpent tilgjengelig. doi:10.1051/0004-6361:20066028. Arkivert fra originalen (PDF) 2009-03-26. 
  30. ^ D. Ragozzine, M. E. Brown, C. A. Trujillo, E. L. Schaller. «Orbits and Masses of the 2003 EL61 Satellite System». AAS DPS conference 2008. Arkivert fra originalen 2013-07-18. Besøkt 17. oktober 2008. 
  31. ^ Brown m.fl. 2006, s. L43–L46
  32. ^ M.E. Brown, M.A. van Dam, A.H. Bouchez, D. LeMignant, C.A. Trujillo, R. Campbell, J. Chin, Conrad A., S. Hartman, E. Johansson, R. Lafon, D.L. Rabinowitz, P. Stomski, D. Summers, P.L. Wizinowich (2006). «Satellites of the largest Kuiper belt objects». The Astrophysical Journal. 639 (1): L43–L46. Bibcode:2006ApJ...639L..43B. arXiv:astro-ph/0510029Åpent tilgjengelig. doi:10.1086/501524. 
  33. ^ Gingerich 2006
  34. ^ NASA/JPL, Orcus
  35. ^ NASA/JPL, Ixion
  36. ^ «JPL Small-Body Database Browser: 307261 (2002 MS4)». 19. september 2009. Besøkt 23. desember 2013.  siste observasjon (unless otherwise cited)
  37. ^ «JPL Small-Body Database Browser: 120347 Salacia». 5. november 2010. Besøkt 23. desember 2013.  siste observasjon (unless otherwise cited)
  38. ^ NASA/JPL, Varuna
  39. ^ NASA/JPL, 2005 UQ513
  40. ^ NASA/JPL, 50000 Quaoar
  41. ^ Vilenius, E., Kiss, C., Mommert, M.; m.fl. (4. april 2012). «"TNOs are Cool": A survey of the trans-Neptunian region VI. Herschel/PACS observations and thermal modeling of 19 classical Kuiper belt objects» (PDF). Besøkt 7. mai 2012. 
  42. ^ S. Fornasier, E. Lellouch, T. Müller, P. Santos-Sanz, P. Panuzzo, C. Kiss, T. Lim, M. Mommert, D. Bockelée-Morvan, E. Vilenius, J. Stansberry, G.P. Tozzi, S. Mottola, A. Delsanti, J. Crovisier, R. Duffard, F. Henry, P. Lacerda, A. Barucci, & A. Gicquel (2013). TNOs are Cool: A survey of the trans-Neptunian region. VIII. Combined Herschel PACS and SPIRE observations of 9 bright targets at 70–500 µm.
  43. ^ a b Brown m.fl. 2009, s. 2700
  44. ^ a b J.A. Stansberry (2012). «Physical Properties of Trans-Neptunian Binaries (120347) Salacia–Actaea and (42355) Typhon–Echidna». Elsevier. Besøkt 27. april 2012. 
  45. ^ a b . DPS meeting #41. Bibcode:2009DPS....41.6503F.  (Backup reference)
  46. ^ a b Jewitt & Sheppard 2002, s. 2110–2120
  47. ^ Distant EKO The Kuiper Belt Electronic newsletter, March 2007 Retrieved on 2008-11-17
  48. ^ IAU, IAUC 8812
  49. ^ NASA/JPL, 2002 TC302
  50. ^ NASA/JPL, 2007 OR10
  51. ^ NASA/JPL, 2007 UK126
  52. ^ NASA/JPL, 2005 QU182
  53. ^ NASA/JPL, Sedna
  54. ^ Harvard Smithsonian Center for Astrophysics 2005
  55. ^ NASA Moon factsheet and NASA Solar System Exploration Moon Factsheet NASA Retrieved on 2008-11-17 (unless otherwise cited)
  56. ^ NASA/JPL, Io
  57. ^ NASA/JPL, Europa
  58. ^ NASA/JPL, Ganymedes
  59. ^ NASA/JPL, Callisto
  60. ^ Bills 2005, s. 233–247
  61. ^ Orton, Spencer & Travis 1996, s. 389–391
  62. ^ Pearl m.fl. 1979, s. 755
  63. ^ D.T. Hall et al.; Detection of an oxygen atmosphere on Jupiter's moon Europa, Nature, Vol. 373 1995, 677–679 (accessed 2006-15-04)
  64. ^ Hall, Feldman & McGrath 1998, s. 475–481
  65. ^ Liang, Lane & Pappalardo 2005
  66. ^ Hasenkopf 2007
  67. ^ Waite m.fl. 2006, s. 1419–1422
  68. ^ Nieman 2005, s. 779–784
  69. ^ a b Triton info taken from NASA Neptunian Satellite Fact Sheet NASA Retrieved on 2009-01-18 (unless otherwise cited)
  70. ^ Tryka, Brown & Anichich 1993, s. 751–754
  71. ^ Broadfoot, Bertaux & Dessler 1989, s. 1459–1466
  72. ^ Seidelmann 1992, s. 384
  73. ^ NASA Saturnian Satellite Fact Sheet

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Artikler[rediger | rediger kilde]

  • Brown, Mike E.; Barksume, G.L.; Blake, E.L.; Schaller, D.L.; Rabinowitz, H.G.; Trujillo, Roe; Trujillo, C.A. (2007). «Methane and Ethane on the Bright Kuiper Belt Object 2005 FY9». The Astronomical Journal (engelsk). 133 (1). Bibcode:2007AJ....133..284B. doi:10.1086/509734. 
  • Brown, M.E.; Bouchez, A.H.; Rabinowitz, D.L.; Sari, R.; Trujillo, C.A., van Dam, M.A.; Campbell, R.; Chin, J.; Hartman, S.; Johansson, E.; Lafon, R.; LeMignant, D.; Stomski, P.; Summers, D.; Wizinowich, P.L. (2005). «Keck Observatory laser guide star adaptive optics discovery and characterization of a satellite to large Kuiper belt object 2003 EL61». The Astrophysical Journal Letters (engelsk). 632 (L45). Bibcode:2005ApJ...632L..45B. doi:10.1086/497641. 
  • Hall, D.T.; Feldman, P.D.; McGrath, M.A. o.fl. (1998). «The Far-Ultraviolet Oxygen Airglow of Europa and Ganymede». The Astrophysical Journal (engelsk). 499 (1). Bibcode:1998ApJ...499..475H. doi:10.1086/305604. 
  • Rabinowitz, D.L.; Barkume, K.M.; Brown, M.E.; Roe, H.G.; Tourtellotte, S.W.; Trujillo, C.A. (2006). «Photometric Observations Constraining the Size, Shape, and Albedo of 2003 EL61, a Rapidly Rotating, Pluto-Sized Object in the Kuiper Belt». The Astrophysical Journal (engelsk). 639 (2). Bibcode:2006ApJ...639.1238R. arXiv:astro-ph/0509401Åpent tilgjengelig. doi:10.1086/499575. 
  • Stansberry, J.; Grundy, W.; Brown, M. o.fl. (2007). «Physical Properties of Kuiper Belt and Centaur Objects: Constraints from Spitzer Space Telescope». The Solar System beyond Neptune (engelsk). Bibcode:2008ssbn.book..161S. arXiv:astro-ph/0702538Åpent tilgjengelig. 
  • Waite, J.H.; Combi, M.R.; Ip, W.H.; Cravens, T.E.; McNutt, R.L.; Kasprzak, W.; Yelle, R.; Luhmann, J.; Niemann, H. (2006). «Cassini Ion and Neutral Mass Spectrometer: Enceladus Plume Composition and Structure». Science (engelsk). 311 (5766). Bibcode:2006Sci...311.1419W. PMID 16527970. doi:10.1126/science.1121290. 

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Aschwanden, Markus J. (2007). «The Sun». I McFadden, Lucy Ann; Weissman, Paul R.; Johnsson, Torrence V. Encyclopedia of the Solar System (engelsk). Academic Press. 
  • P. Kenneth Seidelmann, red. (1992). Explanatory Supplement to the Astronomical Almanac (engelsk). University Science Books. 

Øvrig litteratur[rediger | rediger kilde]

  • O. Gingerich (2006). «The Path to Defining Planets» (PDF). Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics and IAU EC Planet Definition Committee chair (engelsk). Besøkt 4. juni 2013.