Hopp til innhold

Eris (dvergplanet)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eris

Eris (midten) og Dysnomia (til venstre for sentrum
Foto: Hubble-teleskopet
Oppdagelse
Oppdaget avM.E. Brown,
C. A. Trujillo,
D. L. Rabinowitz[1]
Oppdaget5. januar 2005[2][a]
Oppkalt etterEris
Småplanetnavn136199 Eris
Alternative navn2003 UB313[3]
Kategoridvergplanet, TNO, plutoide, SDO[4][5]
Baneparametre[3]
Epoke 6. mars 2006
(JD 2453800.5)[6]
Aphel14,6×10+9 km (97,59 AE)
Store halvakse10 120 000 000 km
67,64802 AE
Eksentrisitet0,44177
Midlere anomali197,63427°
Gjennomsnittsfart3,436 km/s
Inklinasjon44,187°
Knutelengde35,8696°
Perihelargument151,4305°
Naturlige satellitterDysnomia
Fysiske egenskaper
Gjennomsnittlig radius1 163 ± 6 km[7][8]
Overflatens areal17 000 000 km²
Masse16 700 000 000 000 000 000 000 kg[9]
Middeltetthet2,52 ± 0.05 g/cm³[7][10]
Unnslipningshastighet1,384 km/s
Siderisk omløpstid25,9 ± 8 timer
Overflaterefleksjon0,96+0.09
−0.04[7]
Overflatetemperatur min snitt max
(tilnærmet) 30 K 42.5 K –


Absolutt størrelsesklasse−1.19 ± 0.3[3]
Tilsynelatende størrelsesklasse18,7
SpektralklasseB-V=0,78, V-R=0,45
Vinkeldiameter0,04″[11]

Eris (symbol: ⯰;[12] småplanetnavn: 136199 Eris) er det største himmellegemet som til nå er oppdaget i bane rundt sola etter de åtte indre planetene. Dvergplaneten og plutoiden fikk navnet Eris 13. september 2006; før det hadde den hatt kallenavnet Xena, etter Xena i tv-serien Xena: Warrior Princess, og det midlertidige navnet 2003 UB313.

Avstanden fra Jorden til Eris er ikke helt stadfestet ennå, men forskere anslår den å være om lag 17 740 104 000 km. Det er tre ganger lengre enn fra Jorden til Pluto. Med et lite romskip og dagens teknologi ville det tatt rundt 30 år å nå denne dvergplaneten.[13]

Eris ble oppdaget av et team som besto av Michael Brown, Chad Trujillo og David Rabinowitz 5. januar 2005, på bilder tatt 21. oktober 2003 og annonsert 29. juli 2005.

Perihelium er 38,2 AU. Aphelium er 97,610 AU. Omløpstid om sola er 557 år. Diameter er 2400 km.

Banens helning (inklinasjon) er på om lag 44°. Denne svært skrå banen forklarer hvorfor et så stort himmellegeme så langt inne ikke ble oppdaget før etter år 2000: De fleste som leter utenfor Neptun, har sett etter legemer med langt mindre inklinasjon.

Diameteren er anslått til 2 700 km, klart større enn Pluto. Flere astronomer kunne etterhvert bekrefte at Eris faktisk er 3 000 km i diameter, eller 700 km større enn Pluto. Dette gjør Eris til den 9. største kloden i direkte omløp rundt solen kjent til nå (selv om den er mindre enn minst 6 av de 8 indre planetenes måner, inklusive Månen). Nye data viser også at Eris har 27 % større masse enn Pluto.[14] De nye resultatene, skaffet av blant annet Hubble-teleskopet og Keck-observatoriet data, indikerer at tettheten til materialet som danner Eris, er omtrent 2 gram pr cm³. Dette betyr at Eris mest sannsynlig er bygd opp av is og stein, noe som er meget likt sammensetningen av Pluto.[14]

Eris' overflate reflekterer ca 60 % av sollyset, noe som er ganske sammenlignbart med refleksjonen fra Pluto.

Himmellegemets eneste kjente måne ble foreløpig uoffisielt oppkalt etter Xenas venninne i fjernsynsserien, Gabrielle. Den offisielle betegnelsen var S/2005 (2003 UB313) 1. I september 2006 fikk denne månen det offisielle navnet Dysnomia.

Striden om klassifikasjon og navn

[rediger | rediger kilde]
Eris' bane sammenlignet med Pluto

Eris er den største kloden som er oppdaget i bane rundt sola siden Neptun i 1846. Dette førte til en krise i nomenklaturen for planetarisk astronomi.

Da Pluto ble oppdaget i 1930 var denne kloden den eneste kjente som gikk i bane (delvis) utenfor Neptun. Opprinnelig ble også Plutos størrelse feilvurdert, og astronomene trodde den kunne være på størrelse med Mars.

Mer nøyaktige observasjoner fikk Pluto til å krympe til den ble den klart minste av planetene, og dessuten mindre enn 7 av de andre planetenes måner.

Utover 1990-årene ble stadig flere og stadig større Kuiper-legemer funnet. Pluto virket stadig mindre overbevisende som en virkelig planet, i motsetning til disse andre klodene i mer eller mindre tilsvarende baner, som ble kalt asteroider. Dette førte til at stadig flere stilte spørsmål om Pluto fortsatt burde telles blant planetene, eller burde omkategoriseres til en stor asteroide. Mange spådde at det var bare et spørsmål om tid før man fant kloder i dette området som var større enn Pluto.

Eris oppfylte denne profetien. Dermed kom problemet virkelig på dagsordenen. For hvis Pluto er planet 9, da er vel også den klart større Eris planet 10? Men hvor mange planeter kan det føre til på lengre sikt? På den andre siden, hvis Eris ikke skal ha planetnavn, er det da riktig å fortsatt la Pluto regnes som en planet?

Så lenge dette problemet ikke var avklart, kunne Den internasjonale astronomiske union (IAU) ikke gi denne kloden et mer offisielt og passende navn, og for sikkerhets skyld utsatte den å gi navn til flere andre større Kuiper-legemer også.

Da IAU tok stilling til planetproblemet i august 2006, var veien også åpnet for å skifte ut det uoffisielle navnet Xena med det offisielle Eris.

I gresk mytologi var Eris gudinnen for uenighet. Hun provoserte til strid om et gyllent eple, som førte til trojanerkrigen. Dysnomia, guden for lovløshet, var hennes datter. Begge navn ble foreslått av astronomen Brown. Noen kommentatorer har oppfattet dette som en ironisk kommentar til striden om småplanetens status. Brown har sagt at dette er delvis sant, men de var ikke mange romersk-greske guder igjen fordi mange er brukt i Asteroidebeltet. Da det senere ble oppdaget at Eris har en liten måne fikk denne navnet Dysnomia.

Noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Bildene ble tatt 21. oktober 2003, men objektet ble ikke oppdaget og identifisert før i 2005.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Staff (9. desember 2009). «Discovery Circumstances: Numbered Minor Planets (135001)-(140000)» (på engelsk). IAU: Minor Planet Center. Besøkt 2. januar 2012. 
  2. ^ Brown, Mike (2006). «The discovery of 2003 UB313 Eris, the largest known dwarf planet» (på engelsk). Besøkt 2. januar 2012. 
  3. ^ a b c «JPL Small-Body Database Browser: 136199 Eris (2003 UB313)» (på engelsk). 20. november 2009. Besøkt 2. januar 2012. 
  4. ^ «List Of Centaurs and Scattered-Disk Objects» (på engelsk). Minor Planet Center. Besøkt 2. januar 2012. 
  5. ^ Buie, Marc (6. november 2007). «Orbit Fit and Astrometric record for 136199» (på engelsk). Deep Ecliptic Survey. Besøkt 2. januar 2012. 
  6. ^ Asteroid Observing Services
  7. ^ a b c «Size, density, albedo and atmosphere limit of dwarf planet Eris from a stellar occultation» (PDF). European Planetary Science Congress Abstracts. 6. 2011. Besøkt 2. januar 2012. 
  8. ^ Beatty, Kelly (november 2010). «Former 'tenth planet' may be smaller than Pluto». NewScientist.com (på engelsk). Sky and Telescope. Besøkt 2. januar 2012. 
  9. ^ Mike Brown og Emily L. Schaller (2007). «The Mass of Dwarf Planet Eris». Science. 316 (5831): 1585. Bibcode:2007Sci...316.1585B. PMID 17569855. doi:10.1126/science.1139415. 
  10. ^ Beatty, Kelly (7. november 2010). «Eris Gets Dwarfed (Is Pluto Bigger?)» (på engelsk). Sky & Telescope (News Blog). Besøkt 2. januar 2012. 
  11. ^ Bertoldi F., Altenhoff W., Weiss A., Menten K. M., Thum C. (2006). «The trans-Neptunian object UB313 is larger than Pluto». Nature. 439 (7076): 563–564. Bibcode:2006Natur.439..563B. PMID 16452973. doi:10.1038/nature04494. 
  12. ^ JPL/NASA (22. april 2015). «What is a Dwarf Planet?». Jet Propulsion Laboratory. Besøkt 19. januar 2022. 
  13. ^ Terje Avner (3. januar 2015). «Dvergplaneter: Planetene du aldri har hørt om». aftenposten.no. Aftenposten. Besøkt 21. januar 2016. 
  14. ^ a b SpaceFlightNow.com - Dwarf planet Eris is more massive than Pluto 14.07.07

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eris_(dvergplanet)&oldid=24306933»