Astrometri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Områder i astrometri
Himmelmekanikk
Sfærisk astronomi
Astronomiske koordinatsystemer

Astrometri er den delen av astronomien som omhandler posisjonene til stjerner og andre himmelobjekter både i forhold til oss og til hverandre og deres bevegelser.

Det er et av de eldste underfeltene i vitenskapen, og kan i alle fall spores tilbake til Hipparkhos. Han samlet den første katalogen over de stjernene som var synlige for ham, og gjennom det arbeidet oppfant han lysstyrke-skalaen som fremdeles er i bruk i dag (se magnitude). Moderne astrometri ble grunnlagt av Friedrich Bessel, ved hans Fundamentae astronomiae, som ga en oversikt over 3222 stjerners gjennomsnittsposisjon, observert mellom 1750 og 1762 av James Bradley.

I tillegg til å gi et grunnleggende referansesystem for astronomer for rapportering av observasjoner, så gir astrometri et viktig grunnlag for felt som himmelmekanikk, stjernedynamikk og galaktisk astronomi. Innenfor observasjonell astronomi blir astrometriske teknikker brukt for å identifisere stellare objekter ved hjelp av deres unike bevegelser, og til å beregne parallakse til stjerner i Melkeveien og dermed avstanden til disse.

Se også[rediger | rediger kilde]

astronomistubbDenne astronomirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.