Astrometri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Områder i astrometri
Himmelmekanikk
Sfærisk astronomi
Astronomiske koordinatsystemer

Astrometri er den delen av astronomien som omhandler posisjonene til stjerner og andre himmelobjekter både i forhold til oss og til hverandre og deres bevegelser.

Det er et av de eldste underfeltene i vitenskapen, og kan i alle fall spores tilbake til Hipparkhos. Han samlet den første katalogen over de stjernene som var synlige for ham, og gjennom det arbeidet oppfant han lysstyrke-skalaen som fremdeles er i bruk i dag (se magnitude). Moderne astrometri ble grunnlagt av Friedrich Wilhelm Bessel, ved hans Fundamentae astronomiae, som ga en oversikt over 3222 stjerners gjennomsnittsposisjon, observert mellom 1750 og 1762 av James Bradley.

I tillegg til å gi et grunnleggende referansesystem for astronomer for rapportering av observasjoner, så gir astrometri et viktig grunnlag for felt som himmelmekanikk, stjernedynamikk og galaktisk astronomi. Innenfor observasjonell astronomi blir astrometriske teknikker brukt for å identifisere stellare objekter ved hjelp av deres unike bevegelser, og til å beregne parallakse til stjerner i Melkeveien og dermed avstanden til disse.

Se også[rediger | rediger kilde]

astronomistubbDenne astronomirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.