Portal:Astronomi/Utvalgt fra solsystemet/Arkiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dette arkivet har 19 oppføringer, hver oppføring vil vises ca. 19 dager i året på portalsiden, med mindre feltet er konfigurert for tilfeldig valg. Hvis oppføringen du har lagt til ikke har dukket opp i denne telleren ennå kan du prøve å oppdatere.




1

Solen slik den ser ut i røntgenstrålingsregionen av det elektromagnetiske spekteret.
Solen slik den ser ut i røntgenstrålingsregionen av det elektromagnetiske spekteret.

Solen er stjernen i sentrum av solsystemet. Jorden og andre objekter (som planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt solen. Den er nesten perfekt sfærisk og består av varm plasma sammenvevd i magnetfelt. Solen står for mer enn 99 % av solsystemets masse og energien som den utstråler støtter nesten alt liv på jorden gjennom fotosyntese. Solens varme er den drivende kraft i jordens klima og vær, og den står for ca. 1/3 av tidevannseffekter i havet, resten står månen for.



rediger · flytt · historikk · diskusjon

2

MESSENGERs første bilde av den usette siden av Merkur.
MESSENGERs første bilde av den usette siden av Merkur.

Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager. Merkurs bane har den høyeste eksentrisiteten av alle planetene i solsystemet, og den har den minste aksehelningen. Den fullfører tre rotasjoner rundt egen akse for hvert andre omløp rundt solen. Perihelpunktet av Merkurs bane preseserer med overskytende 43 buesekunder per århundre, et fenomen som ble forklart på 1900-tallet av Albert Einsteins generelle relativitetsteori.



rediger · flytt · historikk · diskusjon

3

Venus.
Venus.

Venus er den andre planeten fra solen og den tredje minste i vårt solsystem. Planeten er oppkalt etter Venus, den romerske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Den italienske fysikeren Galileo Galilei observerte planeten tidlig på 1600-tallet, og oppdaget at den hadde faser som månen. Dette var blant de første observasjonene som klart motsa Ptolemaios' geosentriske modell som plasserte jorden som midtpunkt i universet, og lot solen og de andre planetene rotere rundt jorden.



rediger · flytt · historikk · diskusjon

4

The Blue Marble, tatt fra Apollo 17
The Blue Marble, tatt fra Apollo 17

Jorden (latin: Tellus eller Terra) er den tredje planeten regnet fra solen. Det er den femte største planeten i solsystemet, og også planeten med størst tetthet. Jorden er den største av solsystemets fire steinplaneter, med en diameter litt større enn Venus' og omlag dobbelt så stor som Mars. Jordkloden blir også noen ganger omtalt som verden, den blå planeten, eller som terra («Jord») etter dens ene latinske betegnelse. Som hjem for millioner av arter, mennesket inkludert, er jorden for tiden det eneste astronomiske objekt hvor man vet at liv eksisterer.



rediger · flytt · historikk · diskusjon

5

Månen, fotografert av romsonden Galileo. Bildet er tatt på ca. 560 000 km (350 000 miles) avstand.
Månen, fotografert av romsonden Galileo. Bildet er tatt på ca. 560 000 km (350 000 miles) avstand.

Månen er jordens eneste naturlige satellitt. Den har ikke noe annet formelt navn enn månen, selv om den noen ganger betegnes som Luna (latin for måne) for å skille den fra typebetegnelsen måne. Ordet måned kommer av måne. Middelavstand fra månen til jorden er 384 403 kilometer. Månens diameter er 3 476 kilometer. 21. juli 1969 (norsk tid) var Neil Armstrong og Edwin (Buzz) Aldrin de første menneskene som satte sine føtter på månen etter den første suksessfulle bemannede månelanding.



rediger · flytt · historikk · diskusjon

6

Et sammensatt bilde av Mars.
Et sammensatt bilde av Mars.

Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars. Planeten blir ofte beskrevet som den «røde planeten» ettersom jern(III)oksidet på overflaten gir den et rødlig utseende. Mars er en terrestrisk planet med en tynn atmosfære og har overflateegenskaper som minner om både nedslagskraterenemånen og vulkanene, dalene, ørkenene og de polare iskappene på jorden. Rotasjonsperioden og de sesongmessige syklusene på Mars ligner også på jorden siden det er aksehelningen som fører til årstidene.



rediger · flytt · historikk · diskusjon

7

Jupiter
Jupiter

Jupiter (symbol ♃) er den femte planeten fra Solen og den største planeten i vårt solsystem. Den er 11,2 ganger større enn Jorden sett i diameter. Jupiter har 2,5 ganger større masse enn alle de andre planetene i Solsystemet til sammen. Planeten er oppkalt etter den romerske guden Jupiter. Jupiter har en relativt liten steinkjerne, omgitt av metallisk hydrogen, flytende hydrogen, og til slutt hydrogen i gassform. Det er ingen tydelig grense mellom de forskjellige hydrogenfasene; overgangen er helt jevn. Kjernetemperaturen er på ca. 20 000 °C.



rediger · flytt · historikk · diskusjon

8

Saturn
Saturn

Saturn (symbol ♄) er den sjette planeten fra Solen, og den nest største planeten i vårt solsystem. Den er akkurat som Jupiter en stor gassplanet med en fast kjerne. Saturn er mest kjent for sine ringer. Galileo Galilei var den første som observerte Saturns ringer i 1610, men den geometriske formen ble først oppdaget av Christiaan Huygens i 1655. Saturn har navnet sitt etter den romerske guden Saturn. Planetsymbolet er en stilisert fremstilling av sigden til denne guden. For tiden pågår en omfattende utforskning av Saturn og dens måner gjennom romsondeprosjektet Cassini-Huygens.



rediger · flytt · historikk · diskusjon

9

Uranus sett fra Voyager 2.
Uranus sett fra Voyager 2.

Uranus er den syvende planeten fra Solen. Den er en gasskjempe og er den tredje største planeten etter diameter og den fjerde største etter masse i vårt solsystem. Den er oppkalt etter den greske himmelguden Uranos (gammelgresk: Οὐρανός ), som var faren til Kronos (Saturn) og bestefaren til Zevs (Jupiter). Planeten kan i blant ses med det blotte øye når nattehimmelen er spesielt stjerneklar. Den ble likevel aldri gjenkjent som en planet av oldtidens observatører på grunn av dens utydelige og langsomme bane.



rediger · flytt · historikk · diskusjon

10

Neptun fra Voyager 2 med de mørke flekkene til venstre. Foto: Voyager 2
Neptun fra Voyager 2 med de mørke flekkene til venstre.

Neptun er den åttende og ytterste planeten fra solen i vårt solsystem. Planeten er oppkalt etter Neptun, den romerske havsguden og er den fjerde største planeten etter diameter og den tredje største etter masse. Neptun har ca. 17 ganger større masse enn jorden og er noe mer massiv enn Uranus som har 15 ganger så stor masse som jorden, men ikke er så kompakt. I gjennomsnitt går Neptun i bane rundt solen i en avstand av 30,1 AE, omtrent 30 ganger avstanden mellom jorden og solen. Det astronomiske symbolet ♆ er en stilisert versjon av guden Neptuns trefork.



rediger · flytt · historikk · diskusjon

11

Animert bilde av pluto
Animert bilde av pluto

Pluto (formell betegnelse 134340 Pluto, symbol⯓) er en dvergplanet i vårt solsystem. Den er den nest mest massive dvergplaneten – etter Eris – og det tiende mest massive legemet observert å gå i bane direkte rundt solen. Pluto ble opprinnelig klassifisert som den niende planeten fra solen, men ble i august 2006 nedklassifisert til en dvergplanet og plutoide på grunn av oppdagelsen av at den bare er et av flere store legemer innenfor Kuiperbeltet.



rediger · flytt · historikk · diskusjon

12

Morgengry på Ceres
Morgengry på Ceres

Ceres, formelt 1 Ceres, er den eneste dvergplaneten i det indre solsystemet, og den største asteroiden. Den består av stein og is og har en diameter på ca. 950 km, og selv om den er den minste identifiserte dvergplaneten, utgjør den en tredjedel av massen i asteroidebeltet. Ceres ble oppdaget 1. januar 1801 av Giuseppe Piazzi og var da den første asteroiden som ble identifisert – selv om den ble klassifisert som en planet på den tiden. Dvergplaneten er oppkalt etter Ceres, den romerske gudinnen for fruktbarhet, jordbruk og moderlig kjærlighet.



rediger · flytt · historikk · diskusjon

13

Bilde av Ganymedes anti-jovianske halvkule. Foto: Galileo
Bilde av Ganymedes anti-jovianske halvkule.

Ganymedes er en av Jupiters måner og den største månen i solsystemet. Den er den syttende månen og den tredje galileiske månen utover fra Jupiter. Månen fullfører et omløp på ca. syv dager og er en del av en 1:2:4–baneresonans med henholdsvis månene Europa og Io. Den har en diameter på 5 268 km, 8 % større en planeten Merkur, men den har kun 45 % av sistnevntes masse. Diameteren er 2 % større enn Titan, den nest største månen. Den har også den høyeste massen av alle planetariske satellitter, med 2,02 ganger massen til månen.



rediger · flytt · historikk · diskusjon

14

Europa i tilnærmet naturlige farger. Det fremtredende krateret nede til høyre er Pwyll og de ​​mørkere områdene er områder der hoveddelen av Europas vannholdige is har et høyere innhold av mineraler. Foto: Galileo
Europa i tilnærmet naturlige farger. Det fremtredende krateret nede til høyre er Pwyll og de ​​mørkere områdene er områder der hoveddelen av Europas vannholdige is har et høyere innhold av mineraler.

Europa er den sjette nærmeste månen til planeten Jupiter og den minste av de fire galileiske måner, men likevel et av de største legemene i solsystemet. Europa ble oppdaget av Galileo Galilei i 1610 og muligens uavhengig av Simon Marius rundt samme tid. Gradvise mer i-dybden-observasjoner av Europa foregått gjennom århundrer ved bruk av bakkebaserte teleskoper og ved forbiflyvninger med romsonder fra og med 1970-tallet. Europa er noe mindre enn månen og består primært av silikatbergarter, sannsynligvis en kjerne av jern og den har en tynn atmosfære hovedsakelig sammensatt av oksygen.



rediger · flytt · historikk · diskusjon

15

Det tungt kratrete terrenget på Callistos anitjovianske halvkule i 2001. Foto: Galileo
Det tungt kratrete terrenget på Callistos anitjovianske halvkule i 2001.

Callisto er en av Jupiters måner, oppdaget av Galileo Galilei i 1610. Månen er den tredje største månen i solsystemet og den nest største i det jovianske systemet, etter Ganymedes. Callisto er omtrent like stor som planeten Merkur, med 99 % av diameteren, men den har bare en tredjedel av massen. Den er den fjerde av Jupiters galileiske måner etter avstand, med en baneradius på ca. 18 800 000 km. Månen er ikke en del av baneresonansen som påvirker de tre innerste galileiske månene – Io, Europa og Ganymedes – og er derfor ikke utsatt for tidevannsoppvarming. Callisto roterer synkront med baneperioden slik at den samme halvkulen alltid vender mot Jupiter.



rediger · flytt · historikk · diskusjon

16

Bilde av Io. Den mørke flekken like til venstre for midten er den aktive vulkanen Prometheus. Hvitaktige sletter på hver side av vulkanen er belagt med svoveldioksidfrost fra vulkanen, de gulere regionene er med høyere andel av svovel. Foto: Galileo
Bilde av Io. Den mørke flekken like til venstre for midten er den aktive vulkanen Prometheus. Hvitaktige sletter på hver side av vulkanen er belagt med svoveldioksidfrost fra vulkanen, de gulere regionene er med høyere andel av svovel.

Io er den innerste av de fire galileiske månene rundt planeten Jupiter og, med en diameter på 3 462 km, den fjerde største månen i solsystemet. Månen er oppkalt etter figuren Io, en prestinne av Hera som ble en av elskerinnene til Zevs. Med over 400 aktive vulkaner er Io et av de mest geologisk aktive objektene i solsystemet. Denne ekstreme geologiske aktiviteten er et resultat av tidevannsoppvarming fra friksjon som genereres på innsiden av Io når den dras mellom Jupiter og de andre galileiske månene – Europa, Ganymedes og Callisto. Flere av vulkanene produserer søyler av svovel og svoveldioksid som stiger så høyt som 500 km over overflaten. Ios overflate er også strødd med mer enn 100 fjell som har blitt løftet av omfattende kompresjon i bunnen av månens silikatskorpe. Noen av disse toppene er også høyere enn Mount Everestjorden.



rediger · flytt · historikk · diskusjon

17

Titan i 2005 Foto: Cassini
Titan i 2005

Titan er planeten Saturns største måne. Den er den eneste naturlige satellitten kjent å ha en atmosfære, og den er det eneste objektet utenom jorden hvor stabile legemer av væsker har blitt funnet på overflaten. Titan er den sjette ellipsoidiske månen fra Saturn. Titan, som ofte beskrives som en planetlignende måne, har en diameter som er omtrent 50 % større enn jordens måne og er omtrent 80 % mer massiv. Etter diameter er den nest størst i solsystemet, etter jupitermånen Ganymedes, og i volum er den større enn den minste planeten, Merkur, selv om den bare er halvparten så massiv. Titan var den første kjente månen til Saturn da den ble oppdaget av den nederlandske astronomen Christiaan Huygens i 1655. Totalt var den den femte månen til en planet utenom jorden som ble oppdaget.



rediger · flytt · historikk · diskusjon

18

243 Ida
243 Ida

243 Ida er en asteroide i Koronis-familien i asteroidebeltet som ble oppdaget 29. september 1884 av den østerrikske astronomen Johann Palisa. Den er oppkalt etter nymfen Ida i gresk mytologi, som sammen med Adrasteia oppdro guden Zevsfjellet IdaKreta. Senere teleskopobservasjoner kategoriserte Ida som en S-type-asteroide, den mest tallrike typen i det indre asteroidebeltet. Den 28. august 1993 ble Ida besøkt av Galileo, en amerikansk romsonde på vei mot Jupiter. Dette var da den andre asteroiden som ble undersøkt av en romsonde, og den første kjente asteroiden med en satellitt.



rediger · flytt · historikk · diskusjon

19

Jupiter og de fire største månene (montasje)
Jupiter og de fire største månene (montasje)

Jupiters måner er en gruppe på 67 bekreftede måner som kretser rundt planeten Jupiter. 51 av disse har fått navn. Dette er det største følget av måner med «rimelig sikre» baner av alle planetene i solsystemet. De mest massive av dem, de fire galileiske måner, ble oppdaget i 1610 av Galileo Galilei og ble de første legemene funnet å gå i bane rundt et legeme som ikke var jorden eller solen. Siden 1892 har 63 mindre jovianske måner blitt oppdaget og fått navn etter elskerinner, erobringer eller døtre av den romerske guden Jupiter, eller hans greske forgjenger, Zevs. De galileiske månene er de klart største objektene i bane rundt Jupiter. De resterende månene og ringene utgjør tilsammen bare 0,003 prosent av den totale massen i bane rundt planeten.



rediger · flytt · historikk · diskusjon

20

21

22

23

24

25