Eirik Kvalfoss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eirik Kvalfoss
Eirik Kvalfoss 1986.jpg
Eirik Kvalfoss under VM i Oslo 1986
Født 25. desember 1959 (57 år)
Norge Voss
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Aftenpostens gullmedalje, Fearnleys olympiske ærespris, Sportsjournalistenes statuett
Sport Skiskyting
Klubb(er) Voss Skiskyttarlag

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge
skiskyting menn
OL
Gull 1984 Sarajevo 10 km
Sølv 1984 Sarajevo 4 x 7,5 km stafett
Bronse 1984 Sarajevo 20 km
Verdensmesterskap
Gull 1982 Minsk 10 km sprint
Gull 1983 Antholz 10 km sprint
Gull 1989 Feistritz 20 km normal
Sølv 1982 Minsk 20 km normal
Sølv 1982 Minsk 4 x 7,5 km stafett
Sølv 1985 Ruhpolding 10 km sprint
Sølv 1989 Feistritz 10 km sprint
Sølv 1990 Oslo 10 km sprint
Bronse 1983 Antholz 4 x 7,5 km stafett
Bronse 1989 Feistritz Stafett 4 x 7,5 km
Bronse 1991 Lahtis 10 km sprint
Bronse 1991 Lahtis 20 km normal
Bronse 1991 Lahtis stafett
Verdenscupen sammenlagt:
1.-plass 1988/89, tre 2.-plasser og to 3.-plasser
Antall enkeltseire i verdenscupen: 12

Eirik Kvalfoss (født 25. desember 1959Voss) er en tidligere skiskytter.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Kvalfoss markerte seg allerede som junior. Under junior-VM 1979 ble han nr 4 på 10 km sprint.[1] Samme år ble han nordisk juniormester på 10 km og i 1980 ble han nordisk juniormester på 15 km. Året etter vant han sin første verdenscupseier da han vant 20 km i Antholz. Han gikk flere gode løp i verdenscupen og ble nr 4 sammenlagt i sin første sesong som senior.[2]

Under VM i Minsk 1982 vant Kvalfoss sitt første VM-gull, i tillegg til to sølv. Seieren på 10 km sprint var overraskende, og kom etter en sterk avslutning. Østtyskeren Frank Ullrich hadde vunnet 4 VM og OL-gull på rad på distansen, og han ledet etter siste skyting. Kvalfoss fikk en strafferunde mer enn Ullrich og lå 14 sekunder bak. Men på sistesløyfa var det ingen som kunne matche Kvalfoss, og i mål var han 6 sekunder foran Ullrich.[3]

Han forsvarte VM-tittelen i Antholz-83 foran jevngamle Peter Angerer, og han var naturlig nok favoritt på sprinten under OL 1984 i Sarajevo. Kvalfoss innfridde forventningene og tok tre medaljer; gull på 10 kilometer, sølv på stafetten og bronse på 20 kilometer.

Etter at skøytingen ble innført permanent i skiskyting fra 1985 ble det noe vanskeligere for Kvalfoss å hevde seg, men han knep sprintsølvet i VM-85 på rutinen. Midt på 80-tallet var det fem år yngre Frank-Peter Roetsch som taklet overgangen best, og han hadde hegemoniet t.o.m OL i Calgary-88. Hjemmebane-VM 1986 var ingen fullklaff for Eirik, til det var skytingen for svak. Svak var også 87-sesongen, men året etter var han tilbake med andreplass i verdenscupen sammenlagt. I Calgary-OL 1988 måtte han likevel ta til takke med en sjetteplass som best på 20-kilometeren.

I VM i Feistritz-89 vant han igjen VM-gull, denne gang på 20 km. I samme mesterskap tok han sølvet på sprinten, fem sekunder bak Frank Luck, samt bronse på stafetten for Norge. På den utsatte sprinten (fra Minsk) i Holmenkollen 1990 ble det nok et sølv, og også Lahtis-VM -91 ble en suksess med tre bronsemedaljer. Mark Kirchner vant alt, og var den dominerende skiskytter en periode. Kvalfoss deltok i OL-92, men de norske hadde bommet på formen. VM-93 ga to fjerdeplasser, men han ble ikke tatt ut til OL på Lillehammer 1994. Han la opp sin lange karriere (14 seniorsesonger) samme år.

I 1989 vant «Eirik'n» endelig verdenscupen sammenlagt, som første ikke-tysker. Kvalfoss fikk i alt 11 individuelle OL- og VM-medaljer i perioden 1982–91 (4-4-3), i tillegg til fem stafettmedaljer (0-2-3).

Han var norsk flaggbærer i OL 1992 i Albertville.

Kvalfoss har vunnet 9 individuelle NM-titler, i tillegg til 9 NM-titler i stafett og lagkonkurranse, i perioden 1982-94.[4] Han ble tildelt Morgenbladets gullmedalje etter VM-tittelen i 1983. Han fikk Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn» etter OL-gullet i 1984, samt Fearnleys olympiske ærespris.

Verdenscupseire[rediger | rediger kilde]

# Dato Sted Distanse
1 22. januar 1981 Italia Anterselva/ Antholz Normal
2 4. april 1981 Sverige Hedenäset Sprint
3 13. februar 1982 Sovjetunionen Minsk Sprint (VM)
4 28. januar 1983 Vest-Tyskland Ruhpolding Sprint
5 26. februar 1983 Italia Anterselva/ Antholz Sprint (VM)
6 14. januar 1984 Sveits Pontresina Sprint
7 8. mars 1984 Norge Holmenkollen Sprint
8 15. mars 1988 Finland Geuruus Sprint
9 17. mars 1988 Finland Jyväskylä Normal
10 4. mars 1989 Finland Hämeenlinna/ Tavastehus Sprint
11 15. mars 1990 Finland Kontiolahti Normal
12 16. mars 1991 Canada Canmore Sprint

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sportsboken 79-80, Dreyer Bok, Stavanger (ISBN 82-7096-076-4)
  2. ^ Sportsboken 81-82, Dreyer Bok, Stavanger (ISBN 82-7096-110-8)
  3. ^ Sportsboken 82-83, Dreyer Bok, Stavanger (ISBN 82-7001-942-9)
  4. ^ NM senior 1959 - 2001 Arkivert 27 september 2007 hos Wayback Machine., Norges Skiskytterforbund

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Berit Aunli 
Morgenbladets gullmedalje
Neste mottaker:
 Tom Sandberg 
Forrige mottaker:
 Grete Waitz 
Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
Neste mottaker:
 Anette Bøe 
Forrige mottaker:
 Bjørg Eva Jensen 
Fearnleys olympiske ærespris
Sammen med Grete Waitz

Neste mottaker:
 Erik Johnsen, Tor Heiestad & Jon Rønningen