Oscar Mathisen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Oscar Mathisen
Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbibliotekets bildesamling
FødtOscar Wilhelm Mathisen
4. okt. 1888[1]Rediger på Wikidata
Christiania
Død10. apr. 1954[2][1]Rediger på Wikidata (65 år)
Oslo
Beskjeftigelse
EktefelleSigrid Mathisen
SøskenSigurd Mathisen (eldre bror)
NasjonalitetNorge
SportHurtigløp på skøyter
Klubb(er)IF Odin (1904/05–1905/06)
Kristiania SK (1906/07–1923/24)
Oslo SK (1924/25–1928/29)
Nasjonale titlerAllround: 1907, 1909, 1910, 1912, 1913, 1915
Oscar Mathisen på Commons

Oscar Wilhelm Mathisen (født 4. oktober 1888, død 10. april 1954) var en norsk skøyteløper som representerte Kristiania Skøiteklubb. Nivåhevningen som følge av konkurransen mellom Mathisen og russerne, samt Oscars enorme popularitet i Norge, «gjenreiste» skøytesporten etter en nedgangsperiode i begynnelsen av århundret.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Oscar Mathisen vokste opp i arbeiderbydelene Vaterland og Vika i Kristiania, som den yngste av syv søsken. Broren Sigurd deltok i VM fra 1902, og ble verdensmester 19 år gammel i 1904. Oscar startet i løp så snart familien fikk råd til to par skøyter, og slo nesten umiddelbart igjennom. Oscar måtte pantsette premier for å klare seg økonomisk, og da pantelåneren utlyste premiene for salg, ble skøyteløperen diskvalifisert for profesjonalisme. Han brukte karantenesesongen 1911 til å tilegne seg ny svingteknikk, introdusert av russerne i 1910.

Meritter[rediger | rediger kilde]

De norske representantene ved Allround-VM på skøyter 8 og 9. februar 1908 i Davos: Sigurd Mathisen, Martin Sæterhaug og Oscar Mathisen som ble verdensmester.
Foto: Sumstad & Salvesen/Nasjonalbiblioteket
Oscar Mathisen og Ole Olsen
Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket

Mathisen ble verdensmester i 1908, 1909, 1912, 1913 og 1914, europamester i 1909, 1912 og 1914 og norgesmester i 1907, 1909, 1910, 1912, 1913 og 1915. Han ble også kåret til «profesjonell verdensmester» etter løp mot amerikaneren Bobby McLean i Kristiania 1920 (vant tre av fire løp).

Fra 1912 var Oscar «uslåelig», og forbedret samtlige verdensrekorder. 1500-meterrekorden fra 18. januar 1914, 2.17,4, ble først tangert i 1936 og slått i 1937. Hans siste 500 m-rekord (43,7 fra 1914) sto i 14 år. Rekorden på 1000 m fra 1909 (1.31,8 i Davos) sto i 21 år. Rekorden på 10 000 m (17.22,6 på Frogner i 1913) ble ikke underskredet før i 1928. Mathisen toppet Adelskalenderen fra 1. februar 1909 til 11. januar 1930. Mathisen må regnes som Norges største skøyteløper gjennom tidene.

Fra 1916 konkurrerte han som profesjonell i USA. Etter seieren over McLean i Kristiania 1920 deltok han bare sporadisk i konkurranser; sist i Davos 1929 da han underskred gjeldende verdensrekorder på 500 og 1000 m. Han gikk oppvisningsløp og deltok i trening med yngre løpere frem til krigen, og Mathisens sportsforretning i Pløens gate var et møtested for norske og utenlandske løpere. I yngre år konkurrerte Oscar Mathisen også i stup og sykling.

Oscar Mathisen 1914, da han var 26 år gammel
Foto: Ludwik Szaciński

Personlige rekorder[rediger | rediger kilde]

Distanse Tid Dato Sted Bane Løp
0 500 m 43,0 14. januar 1929 Sveits’ flagg Davos Eisstadion Internasjonalt løp 1929
1 000 m 1.31,1 10. januar 1929 Sveits’ flagg Davos Eisstadion Internasjonalt løp 1929
1 500 m 2.17,4 18. januar 1914 Sveits’ flagg Davos Eisstadion Internasjonalt løp 1914
3 000 m 4.58,8 19. januar 1908 Norges flagg Kristiania Gamle Frogner stadion U.k. i Allround-NM 1908
5 000 m 8.36,3 23. januar 1916 Norges flagg Kristiania Frogner stadion Internasjonalt løp 1916
10 000 m0 17.22,6 1. februar 1913 Norges flagg Kristiania Gamle Frogner stadion Internasjonalt løp 1913

Popularitet og tragedie[rediger | rediger kilde]

Nivåhevningen som følge av konkurransen mellom Mathisen og russerne, samt Oscars enorme popularitet i Norge, «gjenreiste» skøytesporten etter en nedgangsperiode i begynnelsen av århundret. Oscar Mathisen utga selvbiografien Mitt livs løp i 1946. I 1954 skjøt og drepte han sin kone, Sigrid Mathisen, etter at hun lenge hadde vært mentalt syk. Like etterpå tok han sitt eget liv med samme våpen.[3] Dagbladet var den eneste avisen som skrev om de faktiske forhold, noe som skapte stort oppstyr på den tiden.[4]

Dokumenter fra arveoppgjøret etter Mathisen, som historiker Roger Kvarsvik har funnet, viser en annen historie. Mathisen var nervøs i forbindelse med overdragelse av forretningen han drev sammen med en partner, som nylig var død, og følte seg presset av oppgjøret. Han skjøt derfor først sin ektefelle - som han i et håndskrevet notat erklærer at han elsker høyt, for å skåne henne - deretter seg selv.[5]

Anerkjennelse[rediger | rediger kilde]

Utenfor Frogner stadion er det reist en statue av Oscar Mathisen, utformet av Arne Durban. Den ble avduket 13. februar 1959. De årlige Oscarløpet og Oscarstatuetten ble instituert til hans ære.

Stavanger har hedret ham med Oscar Mathisens gate som ligger på Tjensvoll.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Oscar Wilhelm Mathisen, Norsk biografisk leksikon ID Oscar_Mathisen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Oscar_Mathisen[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Lars Hojem Kvam (15. februar 2013). «Da Norges største idrettsstjerne ble drapsmann». Dagbladet. Besøkt 15. februar 2013. 
  4. ^ Inger Anne Olsen (17. april 2005). «Selvmordene vi sensurerer». Aftenposten. Arkivert fra originalen 22. mai 2009. 
  5. ^ Roger Tronstad (3. mars 2023). «Skøytekongens dramatiske død». Aftenposten. Besøkt 4. mars 2023. «Sigrid Mathisens helse var ikke den bakenforliggende årsaken til tragedien 10. april 1954, og heller ikke Oscar Mathisens helse som følge av hennes helse. Den primære hensikten til Oscar Mathisen var med andre ord ikke å ta livet av henne. Forklaringen på tragedien var at økonomiske spørsmål i forbindelse med forretningsdriften – selv om dette ikke fremstår klart som dramatisk eller langdrygt for oss i dag – hadde gått så hardt inn på nervene hans at han ikke så noen annen utvei enn å ta sitt eget liv. Drapet på ektefellen kom som en konsekvens eller sekundær hensikt, selv om det i tid skjedde umiddelbart før selvdrapet, for å skåne henne for å sitte alene igjen med traume og skam.» 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mathisen, Oscar (1946). Mitt livs løp (Norsk (bokmål)). Oslo: Jacob Dybwads forlag. s. 292.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
  • Olsen, Bjørn Gunnar (1942-1992) (1977). Oscar Mathisen : Skøytekongen. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203093736.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
  • Bjørnsen, Knut (1932-2008) og Jorsett, Per (1920–) (1971). «Oscar Mathisen – «Kongernes konge»». Skøytesportens stjerner. Oslo: Cappelen. s. 30–36.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oscar_Mathisen&oldid=23366325»