Oscar Mathisen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Oscar Mathisen
Oscar Mathisen - no-nb digifoto 20160404 00066 NB NS NM 09942.jpg
Født Oscar Wilhelm Mathisen
4. oktober 1888
Norge Kristiania
Død 10. april 1954 (65 år)
Oslo
Ektefelle Sigrid Mathisen
Nasjonalitet Norge
Sport Hurtigløp på skøyter
Klubb(er) IF Odin (1904/05–1905/06)
Kristiania SK (1906/07–1923/24)
Oslo SK (1924/25–1928/29)
Nasjonale titler Allround: 1907, 1909, 1910, 1912, 1913, 1915

Oscar Wilhelm Mathisen (født 4. oktober 1888, død 10. april 1954) var en norsk skøyteløper som representerte Kristiania Skøiteklubb.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Oscar Mathisen vokste opp i arbeiderbydelene Vaterland og Vika i Kristiania, som den yngste av syv søsken. Broren Sigurd deltok i VM fra 1902, og ble verdensmester 19 år gammel i 1904. Oscar startet i løp så snart familien fikk råd til to par skøyter, og slo nesten umiddelbart igjennom. Oscar måtte pantsette premier for å klare seg økonomisk, og da pantelåneren utlyste premiene for salg, ble skøyteløperen diskvalifisert for profesjonalisme. Han brukte karantenesesongen 1911 til å tilegne seg ny svingteknikk, introdusert av russerne i 1910.

Meritter[rediger | rediger kilde]

De norske representantene ved Allround-VM på skøyter 8 og 9. februar 1908 i Davos: Sigurd Mathisen, Martin Sæterhaug og Oscar Mathisen som ble verdensmester.
Oscar Mathisen og Ole Olsen

Mathisen ble verdensmester i 1908, 1909, 1912, 1913 og 1914, europamester i 1909, 1912 og 1914 og norgesmester i 1907, 1909, 1910, 1912, 1913 og 1915. Han ble også kåret til «profesjonell verdensmester» etter løp mot amerikaneren Bobby McLean i Kristiania 1920 (vant tre av fire løp).

Fra 1912 var Oscar «uslåelig», og forbedret samtlige verdensrekorder. 1500-meterrekorden fra 18. januar 1914, 2.17,4, ble først tangert i 1936 og slått i 1937. Hans siste 500 m-rekord (43,7 fra 1914) sto i 14 år. Rekorden på 1000 m fra 1909 (1.31,8 i Davos) sto i 21 år. Rekorden på 10 000 m (17.22,6 på Frogner i 1913) ble ikke underskredet før i 1928. Mathisen toppet Adelskalenderen fra 1. februar 1909 til 11. januar 1930. Mathisen må regnes som Norges største skøyteløper gjennom tidene.

Fra 1916 konkurrerte han som profesjonell i USA. Etter seieren over McLean i Kristiania 1920 deltok han bare sporadisk i konkurranser; sist i Davos 1929 da han underskred gjeldende verdensrekorder på 500 og 1000 m. Han gikk oppvisningsløp og deltok i trening med yngre løpere frem til krigen, og Mathisens sportsforretning i Pløens gate var et møtested for norske og utenlandske løpere. I yngre år konkurrerte Oscar Mathisen også i stup og sykling.

Oscar Mathisen 1914, da han var 26 år gammel

Personlige rekorder[rediger | rediger kilde]

Distanse Tid Dato Sted Bane Løp
0 500 m 43,0 14. januar 1929 Sveits Davos Eisstadion Internasjonalt løp 1929
1 000 m 1.31,1 10. januar 1929 Sveits Davos Eisstadion Internasjonalt løp 1929
1 500 m 2.17,4 18. januar 1914 Sveits Davos Eisstadion Internasjonalt løp 1914
3 000 m 4.58,8 19. januar 1908 Norge Kristiania Gamle Frogner stadion U.k. i Allround-NM 1908
5 000 m 8.36,3 23. januar 1916 Norge Kristiania Frogner stadion Internasjonalt løp 1916
10 000 m0 17.22,6 1. februar 1913 Norge Kristiania Gamle Frogner stadion Internasjonalt løp 1913

Popularitet og tragedie[rediger | rediger kilde]

Nivåhevningen som følge av konkurransen mellom Mathisen og russerne, samt Oscars enorme popularitet i Norge, «gjenreiste» skøytesporten etter en nedgangsperiode i begynnelsen av århundret. Oscar Mathisen utga selvbiografien Mitt livs løp i 1946. I 1954 skjøt og drepte han sin kone, Sigrid Mathisen, etter at hun lenge hadde vært mentalt syk. Like etterpå tok han sitt eget liv med samme våpen.[1] Dagbladet var den eneste avisen som skrev om de faktiske forhold, noe som skapte stort oppstyr på den tiden.[2]

Utenfor Frogner stadion er det reist en statue av Oscar Mathisen, den ble avduket 13. februar 1959. De årlige Oscarløpet og Oscarstatuetten ble instituert til hans ære.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lars Hojem Kvam (15. februar 2013). «Da Norges største idrettsstjerne ble drapsmann». Dagbladet. Besøkt 15. februar 2013. 
  2. ^ «Selvmordene vi sensurerer». Aftenposten. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]