Oscar Mathisen
| Oscar Mathisen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Oscar Wilhelm Mathisen 4. oktober 1888  Kristiania | ||
| Død | 10. april 1954 (65 år) Norge | ||
| Ektefelle | Sigrid Mathisen | ||
| Søsken | Sigurd Mathisen | ||
| Yrke | Skøyteløper | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Sport | Hurtigløp på skøyter | ||
| Klubb(er) | IF Odin (1904/05–1905/06) Kristiania SK (1906/07–1923/24) Oslo SK (1924/25–1928/29) | ||
| Nasjonale titler | Allround: 1907, 1909, 1910, 1912, 1913, 1915 | ||
Oscar Wilhelm Mathisen (født 4. oktober 1888, død 10. april 1954) var en norsk skøyteløper som representerte Kristiania Skøiteklubb.
Innhold
Oppvekst[rediger | rediger kilde]
Oscar Mathisen vokste opp i arbeiderbydelene Vaterland og Vika i Kristiania, som den yngste av syv søsken. Broren Sigurd deltok i VM fra 1902, og ble verdensmester 19 år gammel i 1904. Oscar startet i løp så snart familien fikk råd til to par skøyter, og slo nesten umiddelbart igjennom. Oscar måtte pantsette premier for å klare seg økonomisk, og da pantelåneren utlyste premiene for salg, ble skøyteløperen diskvalifisert for profesjonalisme. Han brukte karantenesesongen 1911 til å tilegne seg ny svingteknikk, introdusert av russerne i 1910.
Meritter[rediger | rediger kilde]
 Oscar Mathisen og Ole Olsen Mathisen ble verdensmester i 1908, 1909, 1912, 1913 og 1914, europamester i 1909, 1912 og 1914 og norgesmester i 1907, 1909, 1910, 1912, 1913 og 1915. Han ble også kåret til «profesjonell verdensmester» etter løp mot amerikaneren Bobby McLean i Kristiania 1920 (vant tre av fire løp). Fra 1912 var Oscar «uslåelig», og forbedret samtlige verdensrekorder. 1500-meterrekorden fra 18. januar 1914, 2.17,4, ble først tangert i 1936 og slått i 1937. Hans siste 500 m-rekord (43,7 fra 1914) sto i 14 år. Rekorden på 1000 m fra 1909 (1.31,8 i Davos) sto i 21 år. Rekorden på 10 000 m (17.22,6 på Frogner i 1913) ble ikke underskredet før i 1928. Mathisen toppet Adelskalenderen fra 1. februar 1909 til 11. januar 1930. Mathisen må regnes som Norges største skøyteløper gjennom tidene. Fra 1916 konkurrerte han som profesjonell i USA. Etter seieren over McLean i Kristiania 1920 deltok han bare sporadisk i konkurranser; sist i Davos 1929 da han underskred gjeldende verdensrekorder på 500 og 1000 m. Han gikk oppvisningsløp og deltok i trening med yngre løpere frem til krigen, og Mathisens sportsforretning i Pløens gate var et møtested for norske og utenlandske løpere. I yngre år konkurrerte Oscar Mathisen også i stup og sykling. |
Personlige rekorder[rediger | rediger kilde]
| Distanse | Tid | Dato | Sted | Bane | Løp |
|---|---|---|---|---|---|
| 500 m | 43,0 | 14. januar 1929 |  Davos |
Eisstadion | Internasjonalt løp 1929 |
| 1 000 m | 1.31,1 | 10. januar 1929 | Davos |
Eisstadion | Internasjonalt løp 1929 |
| 1 500 m | 2.17,4 | 18. januar 1914 | Davos |
Eisstadion | Internasjonalt løp 1914 |
| 3 000 m | 4.58,8 | 19. januar 1908 |  Kristiania |
Gamle Frogner stadion | U.k. i Allround-NM 1908 |
| 5 000 m | 8.36,3 | 23. januar 1916 | Kristiania |
Frogner stadion | Internasjonalt løp 1916 |
| 10 000 m | 17.22,6 | 1. februar 1913 | Kristiania |
Gamle Frogner stadion | Internasjonalt løp 1913 |
Popularitet og tragedie[rediger | rediger kilde]
Nivåhevningen som følge av konkurransen mellom Mathisen og russerne, samt Oscars enorme popularitet i Norge, «gjenreiste» skøytesporten etter en nedgangsperiode i begynnelsen av århundret. Oscar Mathisen utga selvbiografien Mitt livs løp i 1946. I 1954 skjøt og drepte han sin kone, Sigrid Mathisen, etter at hun lenge hadde vært mentalt syk. Like etterpå tok han sitt eget liv med samme våpen.[1] Dagbladet var den eneste avisen som skrev om de faktiske forhold, noe som skapte stort oppstyr på den tiden.[2]
Utenfor Frogner stadion er det reist en statue av Oscar Mathisen, den ble avduket 13. februar 1959. De årlige Oscarløpet og Oscarstatuetten ble instituert til hans ære.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Lars Hojem Kvam (15. februar 2013). «Da Norges største idrettsstjerne ble drapsmann». Dagbladet. Besøkt 15. februar 2013.
- ^ «Selvmordene vi sensurerer». Aftenposten.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Mathisen, Oscar (1946). Mitt livs løp (Norsk (bokmål)). Oslo: Jacob Dybwads forlag. s. 292. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
- Olsen, Bjørn Gunnar (1942-1992) (1977). Oscar Mathisen : Skøytekongen. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203093736. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
- Bjørnsen, Knut (1932-2008) og Jorsett, Per (1920–) (1971). «Oscar Mathisen – «Kongernes konge»». Skøytesportens stjerner. Oslo: Cappelen. s. 30–36. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Oscar Mathisens profil i Speedskatingbase.eu
- (en) Oscar Mathisens profil hos SpeedSkatingNews.info
- (en) Oscar Mathisens profil hos SpeedSkatingStats.com
- «Oscar Mathisen» (engelsk). SkateResults.com. Arkivert fra originalen 2007-06-08. Besøkt 22. juni 2013.
- Digitalt fortalt: «Bobby is in town» (skrevet av Per Olav Torgnesskar, ABM-utvikling) (besøkt 11. mars 2012)
- Oscar Mathisen i Store norske leksikon
- Oscar Mathisen i Norsk biografisk leksikon
- Oscar Mathisen-dagboka på www.ortygia.no
- Rekordenes rekord er 100 år. NRK
| |||||||||||||||||
| ||||||||||
|
- Norske skøyteløpere
- Norske stupere
- Norske forfattere av erindringsbøker
- Verdensmestere i hurtigløp på skøyter – Allround
- Europamestere i skøytesport
- Norgesmestere i hurtigløp på skøyter – Allround
- Deltakere for Norge i allround-VM på skøyter
- Tidligere verdensrekordholdere i hurtigløp på skøyter
- Skøyteløpere for Oslo Skøiteklub
- Dødsfall ved selvmord
- Personer fra Oslo
- Fødsler i 1888
- Dødsfall i 1954
