The Late Show with David Letterman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
The Late Show with David Letterman

The Late Show with David Letterman (ofte kalt David Letterman-show på norsk) var et timelangt (ca. 45 minutter uten reklame) komi- og prateprogram produsert og ledet av David Letterman fra Ed Sullivan TheaterBroadway i New York. Programmet debuterte 30. august 1993, og ble produsert og sendt originalt av CBS. I Norge ble programmet sist sendt på VOX.[1] Det ble også sendt i noen år på Metropol, NRK 2, ZTV og TvNorge. Programmet ble sendt fra mandag til fredag, men ble tatt opp fra mandag til torsdag. To episoder ble tatt opp torsdag. Programmets musikkdirektør og leder av husbandet The CBS Orchestra var Paul Shaffer. Showet var en videreføring av det lignende showet Late Night with David Letterman som ble sendt på NBC fra 1. februar 1982 til 25. juni 1993.

Ifølge august 2004-utgaven av programmets interne nyhetsbrev har The Late Show, i løpet av de elleve årene, hatt 2264 sendinger, 4082 gjester og 1668 musikalske opptredener. Da siste episode var sendt 20. mai 2015 hadde programmene til Letterman totalt hatt 19932 gjester, 4605 Top Ten-lister i løpet av 6028 episoder. Hans talkshow-programmer ble nominert til 112 Emmy-priser og mottok til sammen 16 av disse i løpet av hans 33 årige fjernsynskarriere.[2]

Letterman involverer i programmet ofte programmets crew i sketsjer, blant andre Shaffer, programannonsør Alan Kalter, inspisient Biff Henderson, scenearbeiderne Pat Farmer og Kenny Sheehan, tekstforfatter Gerard Mulligan(egentlig pensjonert), kameramann Dave Dorsett, Harold Larkin, George Clark, plakatgutt Tony Mendez og assistent Stephanie Birkitt. Hello Delis eier Rupert Jee er også ofte med i forskjellige segmenter.

Hans mor Dorothy Letterman (nå Mengering) var også ofte involvert i diverse segmenter. I mange år var hun bare med via telefon, men i 1994 gjorde hun sin debut på tv-skjermen under OL på Lillehammer, som utegående reporter/korrespondent. Der hadde hun et intervju med bla Hillary Clinton. Hun var også Letterman utsending til OL i 1998, Nagano, Japan og 2002 Salt Lake City, Utah, da sammen med Biff Henderson. Andre segmenter: Guess Mom's Pies og Top Ten List. Hun pleide også å komme til programmet rundt morsdagen og sin bursdag.

Et tidligere «crew-medlem», Calvert DeForest, også kjent som Larry «Bud» Melman, var ofte brukt i sketsjer. Han var med fra starten på NBC i 1982 (der han brukte navnet Larry «Bud» Melman) og ble også med David Letterman over til CBS i 1993 (der måtte han ta i bruk sitt virkelige navn: Calvert DeForest). Han var med helt fram til 2002. DeForest døde 19. mars 2007.

CBS:s Ed Sullivan TheaterManhattan, The Late Show with David Letterman.

Temperatur i studio[rediger | rediger kilde]

De som har sett på Late Show with David Letterman hører ofte gjester klage fordi det er så kaldt i studio. Temperaturen i studio er bare mellom 10-13°C[trenger referanse].[3]

Juletradisjoner[rediger | rediger kilde]

Siste sending før julekvelden har blitt en slags julespesial og en tradisjon. Den første mann ut er DJ, programleder for radio og skuespiller Jay Thomas som forteller The Lone Ranger Story. Historien involverer han, hans venn Michael Martin og skuespiller Clayton Moore som The Lone Ranger. Etter det er det Christmas Quarterback Challenge, der Jay Thomas og Letterman prøver å hive ned en stor kjøttbolle, som de har plassert i toppen av juletreet i studio, ved hjelp av en amerikansk fotball. Til slutt fremfører Darlene Love sangen «Christmas (Baby Please Come Home)» sammen med The CBS Orchestra og et kor. Det har hun gjort siden 1986 da Letterman ennå var hos NBC og tradisjonen ble tatt med over til CBS i 1993.

Nordmenn som har gjestet Late Show[rediger | rediger kilde]

Sissel Kyrkjebø (to ganger), Sondre Lerche (to ganger)[4][5], Maria Mena, Nico & Vinz [6] [7], Liv Arnesen og Mona Grudt er de seks norske som har opptrådt hos David Letterman. Eskil Rønningsbakken var invitert, men droppet sin opptreden i protest på grunn av sitt politiske standpunkt.[8]

Letterman har også hatt den ukjente Inger Tallaksen fra Norwegian-American Chamber of Commerce (NACC) på besøk før å finne ut om påstanden om at halvparten av husholdingene i Norge har en plate med den franske pianisten Richard Clayderman. For å finne ut det ringer de til Lilleba Mogard i Oslo, Norge.[9]

Favorittgjester[rediger | rediger kilde]

Letterman har hatt mange gjester gjennom årene, og etter hvert er det noen som har pekt seg ut til å være favorittgjester. Blant de som regnes som favorittgjester er: Steve Martin, Billy Crystal, Tom Hanks, Bruce Willis, Regis «Lee» Philbin, Bill Murray, Amy Sedaris, Julia Roberts, Martin Short, Jack Hanna, Tom Brokaw, Drew Barrymore, Robin Williams, Charles Grodin, og Lettermans favorittband Foo Fighters.

Nå avdøde Paul Newman, Warren Zevon og George Miller var alle gjengangere som gjester. Miller var gjest på Late Night with David Letterman og Late Show with David Letterman hele 56 ganger.

Skiftet fra NBC til CBS[rediger | rediger kilde]

23. mai 1991 annonserte Johnny Carson under NBCs presentasjon av høstsesongen 1991 i Carnegie Hall i New York City at 22. mai 1992 var datoen det siste Tonight Show starring Johnny Carson var på lufta og at han gikk inn pensjonistenes rekker.

Alle lurte på hvem som skulle bli Carsons etterfølger og bli programleder for The Tonight Show. Det sto mellom David Letterman, som var programleder for Late Night with David Letterman som gikk etter Johnny Carsons Tonight Show, og Jay Leno som var fast gjesteprogramleder for The Tonight Show starring Johnny Carson. Både Johnny Carson, David Letterman og hans støttespillere trodde at Letterman skulle ta steget opp fra klokken 00.30 og Late Night til 23.30 og The Tonight Show. Det verken Carson, Letterman eller noen andre visste var at Jay Leno og hans agent Helen Kushnick allerede 16. mai 1991 hadde skrevet under en kontrakt som sikret Leno jobben som programleder for The Tonight Show den dagen Johnny Carson gikk av.[10]

Grunnen til at Leno fikk jobben var at Lenos agent Helen Kushnick presset NBC til å ta en avgjørelse. Blant annet trykket de en artikkel med tittelen «There goes Johnny» i New York Post 11. februar 1991 om at NBC ville presse Carson ut til fordel for Leno. Dette tvang NBC til å handle for å få bukt med problemet, Helen Kushnick, samtidig som de sikret seg å ha «late night-TV» låst opp med Leno klokken 23.30 og Letterman 00.30. De brukte også et kontraktforslag fra CBS til å presse NBC[11].

Johnny Carson hadde sin siste sending 22. mai 1992 og overlot jobben som programleder for The Tonight Show til Leno som begynte i jobben Memorial Day 25. mai 1992. David Letterman måtte fortsette i 00.30 og med Late Night with David Letterman.

David Letterman ville imidlertid ikke fortsette i 00.30 etter The Tonight Show og han inngikk en avtale med agentbyrået CAA(Creative Artists Agency) og superagent Michael Ovitz som skulle bevare hans interesser. 14. januar 1993 hadde David Letterman og CBS innkalt til pressekonferanse i New York City for å presentere David Letterman som ny programleder for CBS' nye «late night-TV»program. Programmet skulle hete Late Show with David Letterman og skulle ha premiere 30. august 1993.

25. april 1993 utnevnte NBC og Lorne Michaels tekstforfatter for The Simpsons, Conan O'Brien, som erstatter for David Letterman som programleder for Late Night.

25. juni 1993 ble det siste programmet av Late Night with David Letterman sendt etter 1 819 episoder fra begynnelsen 2. februar 1982. Tom Hanks og Bruce Springsteen var gjester.

Det ble senere skrevet en bok kalt The Late Shift av New York Times' reporter Bill Carter basert på spillet bak kulissene i krigen om «late night-TV» i årene før Carson pensjonerte seg, til David Letterman begynte som programleder for The Late Show with David Letterman. Boka ble senere til en film med samme navn laget av HBO.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Late Night with David Letterman har mottatt fem Emmy-priser og 35 Emmy-nominasjoner og Late Show with David Letterman har mottatt elleve Emmy-priser og 77 Emmy-nominasjoner.[2] I 2003 var det 19. året på rad de har blitt nominert for en Emmy, for Late Night eller Late Show.

Minneverdige sendinger[rediger | rediger kilde]

Første Late Show[rediger | rediger kilde]

30. august 1993 hadde Letterman sin første sending av The Late Show with David Letterman på CBS, og hadde mer enn 23 millioner seere, ifølge CBS NEWS.[12] Bill Murray var første gjest som han var da Late Night with David Letterman hadde premiere i 1982. Billy Joel var musikalsk gjest og opptrådte med sangen No Man's Land og satte seg i stolen og snakket med Letterman. NBCs nyhetsanker Tom Brokaw gjorde en overraskende opptreden under monologen da han kom og gratulerte Letterman med nytt program og ønsket han lykke til, men sa han var litt sjokkert og gikk bort og hentet de to siste plakatene fra plakatgutt Tony Mendez og sa: "These last two jokes are the intellectual property of NBC" og gikk ut av scenen etterpå. Letterman sa: «Who would have thought you would ever hear the words 'intellectual property' and 'NBC' at the same sentence». Litt senere prøvde Letterman å tilkalle Ed Sullivans gjennferd som introduserte Paul Newman som reiste seg opp fra salen og spurte: «Where the hell are the singing cats?».

Carsons siste TV-opptreden[rediger | rediger kilde]

13. mai 1994 gjorde Carson sin siste tv-opptreden hos David Lettermans Late Show with David Letterman en ukes show i Los Angeles. Letterman startet med å si: Mine damer og herrer, her med kveldens Top Ten List, programlederen for The Tonight Show i 30 år, Johnny Carson. Larry "Bud" Melman kom ut med listen og alle lo og regnet med at det bare var en vits fra David Letterman. Men listen han fikk fra Larry "Bud" Melman var blank, så Letterman ba Johnny komme ut med den ordentlige listen. Publikum trodde fortsatt det var en spøk, men da de så at det faktisk var Johnny Carson som kom med The Top Ten List brøt applausen løs.

Drew Barrymores bursdagsdans til Dave[rediger | rediger kilde]

12. april 1995. Drew Barrymore var gjest og fortalte om sin erfaring med stripping på en bar på Manhattan og spurte Letterman om han ville se henne danse for han. Med ryggen til kamera og publikum, hoppet hun opp på pulten hans og blottet brystene sine, som en del av en dans for hans fødselsdag, og overrasket den ellers så avbalanserte Letterman. Letterman har ved flere anledninger fortalt at dette er hans favorittøyeblikk.[13]

Late Show ringer inn millenniumet med prime-time sending[rediger | rediger kilde]

31. desember 1999 sendte Late Show with David Letterman en prime-time sending i forbindelse med det nye millenniumet. Gjester var Kevin James fra Kongen av Queens, en musikalsk opptreden av Brooklyn Philharmonic, Dick Clark som gjorde en cameoopptreden og borgermester i New York City Rudolph Giuliani.[14]

Første sending etter 11. september 2001[rediger | rediger kilde]

17. september 2001 returnerte Letterman på lufta etter terrorangrepene 11. september 2001 i New York City som den første av de store komiprogrammene på tv. Regis Philbin og Dan Rather var gjester, mens Tori Amos framførte sin versjon av Tom Waits sang "Time".[15] Programmet vant senere en Emmy Award for den episoden som ble kalt "one of the purest, most honest and important moments in TV history" av New York Daily News. Time Magazine kåret Lettermans retur til Tv-skjermen etter terrorangrepet Best TV Moment of 2001.[16] Entertainment Weekly tok med episoden på sin best-of liste for tiåret. De skrev som begrunnelse, "He's snarky. He's snide. But when a solemn Letterman returned to the air Sept. 17, 2001 (his was the first late-night comedy show to air after the attacks), his off-the-cuff monologue showed the shell-shocked audience it was okay to laugh…and to cry."

Warren Zevons siste opptreden[rediger | rediger kilde]

Warren Zevon var erstatter for Paul Shaffer og gjest gjentatte ganger mellom 1982 og 2001. 30. oktober 2002 var Zevon, som eneste gjest, på Late Show with David Letterman for å fortelle at led av sykdommen lungekreft. Til slutt i programmet spilte Zevon Roland the Headless Thompson Gunner, på forespørsel fra David Letterman, og dette var den siste sangen Warren Zevon noen gang fremførte for offentligheten. Etter programmet ga Zevon bort gitaren sin som han brukte å bruke på showet til Letterman og sa: "Here, I want you to have this, take good care of it." Fra plata My Ride's Here fra 2002 prater Letterman på sangen "Hit Somebody!(The Hockey Song)". Zevon døde av lungekreft[17] 7. september 2003.

President Obama[rediger | rediger kilde]

21. september 2009 besøkte President Barack Obama Late Show som den første sittende amerikanske president noen gang.[18]

Late night-jubileum[rediger | rediger kilde]

24. september 2009 gjorde Letterman sin sending nummer 5000 i programmet.

Siste Late Show[rediger | rediger kilde]

20. mai 2015 ble siste episode av det 22 år gamle showet sendt på amerikansk fjernsyn. Programmet varte 17 minutter lenger enn vanlig og hadde 13.7 millioner seere, som var ny rekord for talkshowet sammenlignet med de senere års seertall. Den siste Top Ten-listen ble lest opp av 10 kjendiser som alle hadde vært gjester i tidligere programmer. Foo Fighters var det siste bandet som hadde opptreden på Late Show. Dette var Lettermans sending nummer 6028 med talkshow. Lettermans etterfølger blir Stephen Colbert som starter sitt nye talkshow i september 2015.[19][20]

Sendinger utenfor det vanlige studioet[rediger | rediger kilde]

Late Show sender vanligvis fra Ed Sullivan TheaterBroadway i New York (Late Night sendtes fra Rockefeller Center), men ved spesielle anledninger har de sendt programmet fra andre steder.

Late Night with David Letterman 4th Anniversary Special on board a Boeing 747 to Miami[rediger | rediger kilde]

1. februar 1986 feiret de 4 års jubileum ombord på et Boeing 747 fra New York til Miami. David Sanborn spilte sammen med bandet.

Late Night with David Letterman in Las Vegas[rediger | rediger kilde]

Fra 18. mai til 21. mai 1987 ble Late Night sendt fra Bally's Las Vegas Hotel & Casino.The Uptown Horns, David Sanborn, Hans Pantar, Rip Taylor, Tony Sacca, Robert Sacca, Jerry Vale,[21] Sammy Davis Jr.(som sang For Once in My Life), Clint Carvallo, James Baggett The Solly Brothers,[22] Lola Falana, Tony Roy, Regina Berenton[23], Robbie Gasser & his Sea Lions, Robert Goulet, Carlton the Magician og Wally Eastwood [24] var gjester.

Late Night with David Letterman in Chicago[rediger | rediger kilde]

I 1989. Gjester Buddy Guy, Tom Dreesen, Vlasta Guest, Robert Palmer, Oprah Winfrey, James Cotton, Penn Jillette, Teller, Steven Wright, Ernie Banks, The Staple Singers, Laura Skidmore, Jay Leno, Lou Reed, Ernie Banks, The Jesse White Tumblers, Michael Jordan, Jerry Vale, Kevin Butler, Richard M. Daley, Joey D'Auria (som Bozo The Clown), John Mellencamp og Hank Crawford. Al Cheznovitz, Bruce Kapler og David Sanborn spilte sammen med bandet.

Late Night with David Letterman 8th Anniversary Special form Los Angeles[rediger | rediger kilde]

1. februar 1990 feiret programmet sitt 8 års jubileum i Los Angeles. Jerry Vale sang Late Night Anthem. Artister som spilte sammen med bandet var: David Sanborn, Stevie Ray Vaughan, Poncho Sanchez og Tower of Power Horns. Musikalske gjester: Tom Petty and the Heartbreakers.[25]

Late Night with David Letterman 10th Anniversary Special from Radio City Music Hall, New York[rediger | rediger kilde]

Late Night with David Letterman sitt siste jubilemsshow for NBC i 1992. Bill Murray var gjest. Artister som spilte sammen med bandet var: Doc Severinsen, Steve Vai, Chrissie Hynde, Carole King, Jim Keltner, Edgar Winter, Jim Horn og The JB Horns(Maceo Parker,Fred Wesley og PeeWee Ellis). Kor: Rosanne Cash, Nanci Griffith, Emmylou Harris, Michelle Shocked og Mavis Staples. Musikalsk gjest var Bob Dylan

Late Show with David Letterman in Los Angeles[rediger | rediger kilde]

Mai 1994 fra CBS Television City, Los Angeles, California. Gjest var Bette Midler som fremførte sangen Boogie Woogie Bugle Boy og et tilhørende dansenummer. Johnny Carson gjorde sin siste tv-optreden. David Letterman reiste sammen med Zsa Zsa Gábor rundt i Los Angeles og spiste fast food. Billy Crystal, Ray Charles, Michael Keaton, Angela Lansbury, James Cahn, David Copperfield, Julia Louis-Dreyfus, Candice Bergen, Elvis Costello & The Attractions, Magic Johnson, Bette Midler og Traffic var gjester.

Late Show with David Letterman in London[rediger | rediger kilde]

I mars 1995 dro David Letterman og co over Atlanteren til London, England og sendte showet fra BBCs London Television Centre. Chuck Berry og Little Richard spilte sammen med bandet.[26] Elton John (som sang Made in England), Peter O'Toole, Elvis Costello, David Duchovny, Van Morrison, Sinéad O'Connor, Jamie Lee Curtis, Annie Lennox(som sang No more i love you's), Pierce Brosnan, Jennifer Saunders og Joanna Lumley var blant gjestene.

Late Show with David Letterman in San Francisco[rediger | rediger kilde]

Fra 6. til 10. mai 1996 tok de med Late Show til San Francisco. Tom Hanks, Steve Young, Paul Reiser, Jane Seymour, Keanu Reeves & Dogstar, Dean Cain, Elvis Costello, Eddie Murphy, Paul Doherty, Green Day, Don Johnson, Jeremiah Tower og Alice in Chains var gjester.[27][28][29] [30] [31]

Regelmessige segmenter[rediger | rediger kilde]

  • Top Ten List
  • Will It Float?
  • Know Your Current Events
  • Audience Show and Tell
  • Late Show Week in Review
  • Stump the Band
  • Stupid Pet Tricks
  • Stupid Human Tricks
  • Small Town News
  • The Late Show- Halloween Costumes
  • New Holiday Toys (Demonstration) with Shannon Eis
  • Kid Scientists
  • Guess What Pies My Mom Is Baking
  • The Piedmont Bird Callers
  • Is this anything?
  • CBS Mail Bag
  • Ape or Artist (or Elephant)
  • Dr. Phil's Words of Wisdom
  • Trump or Monkey?
  • Putting Away The Late Show Bear
  • Pat & Kenny Read Oprah Transcripts
  • Dwight the Troubled Teen
  • Potatoes or Gavin MacLeod
  • Great Moments In Presidential Speeches
  • George W. Bush: What?!
  • This day in the Clinton Marriage
  • Fun Facts
  • Things more fun than reading the Sara Palin memoir

Internasjonale sendinger[rediger | rediger kilde]

Land Tv-kanal
Midtøsten
Australia
Brasil
Bulgaria
Canada
Danmark
Filippinene
Finland
Hongkong
Italia
Israel
Latin-Amerika
Malaysia
Mexico
Nederland
New Zealand
Norge
Pakistan
Polen
Sverige
Storbritannia
  • Sky1 (1993–1999)
  • BBC Two (1995) Letterman In London
  • Paramount Comedy Channel (1999–2002)
  • ITV-2 (1998–2005)
  • ITV-4 (2005–2006)
  • Diva TV (2007-28/9-2008)
Sør-Afrika
  • Sony Entertainment Television (South Africa) on Dstv
Tsjekkia
Ungarn

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Letterman» (Norsk). voxtv.no. Besøkt 23. januar 2012. 
  2. ^ a b «This Is How Many Guests Have Been on David Letterman’s Late Show». Time Magazine. 20.05.2015. Besøkt 23.05.2015. 
  3. ^ «David Letterman May Be the Hottest Ticket in Town…But…He Works in a Cool Theater» (engelsk). multistack.com. Besøkt 19. desember 2011. 
  4. ^ «Late Show with David Letterman: Richard Simmons, Casey Affleck, Sondre Lerche» (engelsk). tvrange.com. Besøkt 23. november 2011. 
  5. ^ «Late Show with David Letterman: Amy Sedaris, Sondre Lerche» (engelsk). tvrange.com. Besøkt 23. november 2011. 
  6. ^ «The Late Show with David Letterman: Jake Gyllenhaal, Dr. John P. Holdren, Nico & Vinz». http://www.tvrage.com. 
  7. ^ «Her opptrer Nico & Vinz hos David Letterman». tv2.no. Torsdag 27. november 2014, kl. 10:54 (Oppdatert: Torsdag 27. november 2014, kl. 15:27). 
  8. ^ «Dropper Letterman-show etter bombeangrep i Pakistan». Aftenposten. 17.01.2006. Besøkt 23.05.2015. 
  9. ^ «Late Night With David Letterman» (engelsk). TV.com. Besøkt 3. mai 2009. 
  10. ^ «The Late Shift Letterman, Leno and the Network Battle for the Night» (engelsk). The New York Times. Besøkt 4. desember 2009. 
  11. ^ BEHIND THE HEADLINES IN THE LENO -- LETTERMAN WAR
  12. ^ «Letterman Marks A Milestone». Besøkt 2. januar 2010. 
  13. ^ «Drew Barrymore Biography» (engelsk). people.com. Besøkt 23. januar 2010. 
  14. ^ «Letterman Marks A Milestone» (engelsk). cbsnews.com. Besøkt 22. februar 2010. 
  15. ^ «Late Show with David Letterman,Show #1671, Season 9, Episode 16, Aired Sep 17, 2001» (engelsk). tv.com. Besøkt 11. mai 2012. 
  16. ^ «Best+Worst 2001» (engelsk). time.com. Arkivert fra originalen 23. februar 2002. Besøkt 22. februar 2010. 
  17. ^ «Singer and songwriter Warren Zevon dead at 56» (engelsk). usatoday.com. Besøkt 23. februar 2010. 
  18. ^ «Obama gjestet Letterman» (Norsk). nrk.no. Besøkt 23. februar 2010. 
  19. ^ David Bauder (20.05.2015). «David Letterman's Late Show finale attracts record audience». The Associated Press. Besøkt 23.05.2015. 
  20. ^ «David Letterman takket av». NRK. 21.05.2015. Besøkt 23.05.2015. 
  21. ^ «Late Night With David Letterman: Show #0870 (870518)» (engelsk). tv.com. Besøkt 26. mars 2010. 
  22. ^ «Late Night With David Letterman: Show #0871 (870519)» (engelsk). tv.com. Besøkt 26. mars 2010. 
  23. ^ «Late Night With David Letterman: Show #0872 (870520)» (engelsk). tv.com. Besøkt 26. mars 2010. 
  24. ^ «Late Night With David Letterman: Show #0873 (870521)» (engelsk). tv.com. Besøkt 26. mars 2010. 
  25. ^ «8th Anniversary Special» (engelsk). tv.com. Besøkt 20. april 2010. 
  26. ^ «TV Shows». Little Richard News Wiki. Besøkt 3. mai 2009. 
  27. ^ «Late Show with David Letterman  :: Tom Hanks, Steve Young (03x146)» (engelsk). tvrage.com. Besøkt 20. april 2010. 
  28. ^ «Late Show with David Letterman  :: Paul Reiser, Jane Seymour, Keanu Reeves & Dogstar (03x147)» (engelsk). tvrage.com. Besøkt 20. april 2010. 
  29. ^ «Late Show with David Letterman  :: Stupid Pet Tricks, Dean Cain, Elvis Costello (03x148)» (engelsk). tvrage.com. Besøkt 20. april 2010. 
  30. ^ «Late Show with David Letterman  :: Eddie Murphy, Paul Doherty, Green Day (03x149)» (engelsk). tvrage.com. Besøkt 20. april 2010. 
  31. ^ «Late Show with David Letterman  :: Don Johnson, Jeremiah Tower, Alice in Chains (03x150)» (engelsk). tvrage.com. Besøkt 20. april 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]