Hopp til innhold

Svanesjøen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Adelaide Giuri som Odette og Mikhail Mordkin som Prins Siegfried med to uidentifiserte barn i Aleksander Gorskijs oppsetning av SvanesjøenBolsjojteatret i 1901.

Svanesjøen (russisk Лебединое Озеро) er en ballett med musikk av Pjotr Illitsj Tsjajkovskij. Svanesjøen ble uroppført den 4. mars 1877 i Moskva i Russland.

Koreografien er endret flere ganger siden den gang. I moderne oppsetninger brukes oftest koreografien til Marius Pepita og Lev Ivanov, som første gang ble presentert den 15. januar 1895. Svanesjøen oppføres i enten fire akter og fire scener, eller tre akter og fire scener.

Balletten er basert på en libretto av Vladimir Begitsjev og (muligens) Vasilij Geltser, basert på et tysk sagn om prinsessen Odette som forvandles til en svane av en ond trollmanns forbannelse.

Odette må leve som svane på dagtid, men om natten blir hun menneske igjen. Dette skjer kveld etter kveld, og dansende i menneskeskikkelse blir hun sett av en prins, Siegfried, som forelsker seg i Odette og ber henne til slottsballet kvelden etter. Trollmannen von Rothbart finner ut dette, og tar med sin datter Odile til ballet. Odile ser ut akkurat som Odette, men kler seg i svart mens Odette kler seg i hvitt. Siegfried tror Odile er Odette, og sverger evig kjærlighet til henne for å bryte forbannelsen. Odette viser seg, og prinsen skjønner hvor feil han har tatt.

Det finnes flere versjoner av slutten. I en versjon danset av Mariinskijballetten i 2006 (Sankt Petersburg i Russland), er det den ekte kjærligheten mellom Siegfried og Odette som vinner over von Rothbart. Denne omkommer da prinsen ødelegger den ene vingen hans. Odette blir menneske igjen, og paret lever lykkelig sammen i alle sine dager. Denne versjonen er ofte blitt brukt av russiske og kinesiske ballettkompanier.

I versjonen fremført av American Ballet Theatre i 2006, får Siegfrieds løfte til Odile fatale konsekvenser, slik at Odette må forbli svane. I et desperat øyeblikk hvor hun forstår at hun har liten tid tilbake som menneske, begår hun selvmord ved å kaste seg i sjøen. Siegfried gjør det samme, og dette, gjort av kjærlighet, knuser trollmannens forbannelse, og i siste scene ses Odette og prinsen mens de stiger til himmels sammen.

I en versjon danset av New York City Ballet i 2006 (med koreografi av Peter Martins etter Lev Ivanov, Marius Petipa og George Balanchine) er det prinsens løfte som binder Odette til å forbli svane i all evighet. Hun kalles vekk, og ved teppefall står Siegfried alene i sorg.

Tsjajkovskijs opprinnelige partitur

[rediger | rediger kilde]

Partituret for Svanesjøen er skrevet for følgende besetning:

  • strykere
  • piccolofløyte
  • to fløyter
  • to oboer
  • to klarinetter
  • to fagotter
  • fire franske horn
  • to kornetter
  • to trompeter
  • tre tromboner
  • en tuba
  • et sett med pauker
  • en triangel
  • en tamburin
  • kastanjetter
  • en virveltromme
  • cymbaler
  • en basstromme
  • en gong
  • et klokkespill
  • en harpe

Filmatiseringer

[rediger | rediger kilde]

19. august 1991 spilte den sovjetiske statskanalen opptak av Svanesjøen som akkompagnement til kuppforsøket, det som ble innledningen til Sovjetunionens fall.[1] The Times rapporterte at da diktatoren Bashar al-Assad flyktet fra Syria i desember 2024, grep også den syriske statskanalen til musikk fra Svanesjøen.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Maynes, Charles (19. august 2021). «In 1991, Soviet Citizens Saw Swans On The TV... And Knew It Meant Turmoil». NPR (på engelsk). Besøkt 5. desember 2025.
  2. Snoddy, Raymond (11. desember 2024). «British media must show it can rise to the occasion on issues closer to home». The Media Leader (på engelsk). Besøkt 5. desember 2025.