Hopp til innhold

Goyas gjenferd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Goyas gjenferd
orig. Goya's Ghosts
Generell informasjon
GenreDrama,[1] periode, biografi
Utgivelsesår2006
NasjonalitetSpania, USA
Varighet114 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiMiloš Forman[2][3][4] Rediger dette på Wikidata
ManusJean-Claude Carrière,[4] Miloš Forman[4] Rediger dette på Wikidata
TemaInkvisisjonen, Napoleonskrigene, Francisco Goya
Produsent(er)Saul Zaentz
MusikkJosé Nieto Rediger dette på Wikidata
FotoJavier Aguirresarobe Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeJavier Bardem,[1] Natalie Portman,[1] Stellan Skarsgård,[1] Randy Quaid,[5] Blanca Portillo,[6] Michael Lonsdale,[6] José Luis Gómez,[6] Unax Ugalde,[6] Julian Wadham,[6] Mabel Rivera,[6] Fernando Tielve,[6] Eusebio Lázaro,[6] Alejandro Tous,[6] Carlos Bardem,[6] Tamar Novas,[6] David Calder,[6] Ramón Langa,[6] Manuel de Blas,[6] Emilio Linder,[6] Simón Andreu,[6] Jack Taylor,[6] Scott Cleverdon,[6] Víctor Israel,[6] Manolo Caro,[6] Benito Sagredo,[6] Aurélia Thierrée,[4] Concha Hidalgo,[4] Paco Catalá[4] Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger
Premiere(r)
Eksterne lenker
IMDb
Offisielt nettsted

Goyas gjenferd (orig. Goya's Ghosts) er en engelskspråklig spansk-amerikansk biografisk dramafilm fra 2006, regissert av Miloš Forman. Filmen følger en lengre periode i den spanske maleren Francisco Goyas liv. Rollen som Goya spilles av Stellan Skarsgård, mens andre sentrale roller spilles av Natalie Portman og Javier Bardem.

Filmen ble dårlig mottatt av anmelderne.[7] Den ble også en kommersiell flopp.[8]

Handling

[rediger | rediger kilde]

I 1792 er Spania midt i enorm omveltning, på grunn av den franske revolusjon. Francisco Goya er en anerkjent maler som lager portretter som offisiell hoff-maler blant annet for Spanias kongelige. Goya får problemer på grunn av den spanske inkvisisjonen. Men Lorenzo Casamares forsvarer Goya, og ansetter ham til å male sitt eget portrett. Når han poserer for Goya, legger Lorenzo merke til et maleri og spør om modellen han bruker, Inés datteren til en rik kjøpmann Tomás Bilbatúa. Senere blir Inés oppdaget i en taverna av spioner (trent av Lorenzo) som avviser å spise svinekjøtt. Hun blir innkalt av inkvisisjonen, og arrestert. Hun blir strippet naken og torturert til en tilståelse og deretter fengslet.

Faren hennes ber Goya om hjelp, og Goya kontakter deretter Lorenzo som besøker Inés i et fangehull for å hjelpe henne og formidle en melding til familien hennes. Senere, i løpet av en middag i Bilbatúas hjem hvor han og Goya er gjester, forsvarer Lorenzo de samme tortur-metodene som ble brukt mot Inés. Han argumenterer for at hvis den tiltalte virkelig var uskyldig, vil Gud gi den mistenkte nok styrke til å nekte skyld. Derfor må en person som tilstår under tortur, være skyldig. Bilbatúa er uenig, og argumenterer for at alle kan tilstå hva som helst under tortur - noe Goya også sier seg enig i.

Bilbatúa trekker deretter opp et dokument som påstår at Lorenzo tilstår at han er en apekatt. Ved hjelp av sønnene sine, torturerer Lorenzo ham på samme måte og får ham til å bryte sammen og signere papiret. Bilbatúa lover å ødelegge dokumentet hvis Inés blir løslatt. Han gir Lorenzo en stor "donasjon" av gull til kirken i håp om at donasjonen kan overtale dem til å løslate henne. Fader Gregorio godtar pengene, men nekter å løslatelse henne fordi Inés allerede har tilstått. Senere bringer de dokumentet til kongen, Charles IV som er morer seg over å lese det og lover å se på Inés sin situasjon. Men Lorenzo må deretter flykte når de kommer for å arrestere ham. Portrettet hans blir også konfiskert, og offentlig brent.

Femten år senere, er en nå døv Goya på høyden av sin kreativitet. Men det franske militæret invaderer Spania, avskaffer inkvisisjonen og setter alle fangene fri. Lorenzo hadde allerede flyktet til Frankrike, og er nå en fanatisk tilhenger av den franske revolusjonen. Han har blitt Napoleons viktigste anklager mot sine tidligere kollegaer i inkvisisjonen. En fransk rettssak domfeller og dømmer inkvisitorene til døden. Forlatt i fangehullene i mange år har Inés mistet all sunn fornuft. Hun fødte en datter som ble tatt fra henne rett etter fødselen. Når hun endelig kommer hjem og finner sin familie død, henvender Inés seg til Goya for å få hjelp til å finne barnet sitt. Men Lorenzo er den biologiske faren, noe som er pinlig for ham. Han sender Inés til et mentalsykehus. Lorenzo oppdager at barn født i fangehull, sannsynligvis havnet på barnehjem. Lorenzo får vite fra en nonne at datteren hans, Alicia, hadde stukket av flere år tidligere.

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d http://www.metacritic.com/movie/goyas-ghosts; besøksdato: 13. april 2016.
  2. ^ http://www.sms.cz/film/goyovy-prizraky; besøksdato: 13. april 2016.
  3. ^ http://stopklatka.pl/film/duchy-goi; besøksdato: 13. april 2016.
  4. ^ a b c d e f (på cs) ČSFD, 2001, Wikidata Q3561957, https://csfd.cz 
  5. ^ http://www.adorocinema.com/filmes/filme-60688/; besøksdato: 13. april 2016.
  6. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u http://www.imdb.com/title/tt0455957/fullcredits; besøksdato: 13. april 2016.
  7. ^ «Goya's Ghosts | Rotten Tomatoes». www.rottentomatoes.com (på engelsk). Besøkt 17. desember 2025. 
  8. ^ «Goya's Ghosts (2007): Milos Forman's Commercial Disaster». Bomb Report (på engelsk). Besøkt 17. desember 2025. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Goyas_gjenferd&oldid=25518279»