Greer Garson
| Greer Garson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. september 1904[1][2][3][4] London | ||
| Død | 6. april 1996[1][2][3][4] (91 år) Dallas | ||
| Gravlagt | Hillcrest Cemetery | ||
| Ektefelle | Buddy Fogelson (1949–1987), Richard Ney (1943–1947) | ||
| Utdannet ved | King's College | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, filmskuespiller, teaterskuespiller, fjernsynsskuespiller | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Utmerkelser | Kommandør i den britiske imperieorden, Oscar for beste kvinnelige hovedrolle | ||
| Aktive år | 1937– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Eileen Evelyn Greer Garson (født 29. september 1904 i London i Storbritannia, død 6. april 1996 i Dallas i USA) var en engelsk-amerikansk skuespiller. Hun ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle totalt sju ganger, og vant prisen for rollen som Kai Miniver i filmen Mrs Miniver (1942).
Innhold
Karriere[rediger | rediger kilde]
Garson startet skuespillerkarrieren på teaterscenen og ble tilknyttet Birmingham Repertory Theatre i januar 1932. Hun dukket opp på TV for første gang i 1930. Garson fikk en Oscar-nominasjon for sin første film Adjø, Mr. Chips (1939), men tapte for Vivien Leighs rolletolkning i Tatt av vinden. Garson høstet strålende kritikker for rollen som Elizabeth Bennet i filmen Stolthet og fordom (1940). Hun spilte mot Joan Crawford i filmen When Ladies Meet (1941).
I 1943 vant Garson Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rollen som Kai Miniver i Mrs. Miniver. Hun står oppført i Guinness rekordbok med lengste takketale under Oscar, som varte i fem minutter og tretti sekunder. Etter dette satte Academy Awards en tidsfrist på fremtidige takketaler. Garson ble også nominert til Oscar for filmene Blomster i skygge (1941), Madame Curie (1943), Mrs. Parkington (1944) og Dommens dal (1945). I 1961 ble hun nominert til Oscar for siste gang, for rollen som førstedame Eleanor Roosevelt i Soloppgang over Campobello.
Garson har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Privatliv[rediger | rediger kilde]
Garson ble amerikansk statsborger i 1951. Hun var gift tre ganger. Hennes første ekteskap, inngått 28. september 1933 med Edward Snelson (1904–1992), en britisk tjenestemann, dommer og ekspert på indiske og pakistanske anliggender. Selve ekteskapet varte angivelig bare noen få uker, men det ble ikke formelt oppløst før i 1943. Hennes andre ektemann var Richard Ney (1916–2004). De giftet seg i 1943, og tok ut skilsmisse i 1947. I 1949 giftet Garson seg for tredje og siste gang. Denne gang med en millionæren og hesteoppdretteren Buddy Fogelson (1900–1987).
Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]
Oscar-priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]
- 1940: Nominert – Beste kvinnelige hovedrolle: Adjø, Mr. Chips
- 1942: Nominert – Beste kvinnelige hovedrolle: Blomster i skygge
- 1943: Vant – Beste kvinnelige hovedrolle: Mrs. Miniver
- 1944: Nominert – Beste kvinnelige hovedrolle: Madame Curie
- 1945: Nominert – Beste kvinnelige hovedrolle: Mrs. Parkington
- 1946: Nominert – Beste kvinnelige hovedrolle: Dommens dal
- 1961: Nominert – Beste kvinnelige hovedrolle: Soloppgang over Campobello
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:Greer Garson – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Greer Garson – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Greer Garson på Internet Movie Database
- (sv) Greer Garson i Svensk Filmdatabas
- (en) Greer Garson på AllMovie
- (en) Greer Garson på Internet Broadway Database
- (en) Greer Garson hos Turner Classic Movies
|
