Ingrid Bergman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingrid Bergman
Ingrid Bergman The Constant Wife 1975.JPG
Født29. august 1915
Stockholm
Død29. august 1982 (67 år)
London
Gravlagt Norra begravningsplatsen (1983)
Ektefelle Roberto Rossellini (19501957), Lars Schmidt (19581979)
Partner(e) John Van Eyssen
Far Justus Bergman
Barn Pia Lindström, Isotta Ingrid Rossellini, Isabella Rossellini
Utdannet ved Dramatens elevskola
Beskjeftigelse Selvbiograf, teaterskuespiller, filmskuespiller, skuespiller
Nasjonalitet Sverige
Utmerkelser Oscar for beste kvinnelige birolle (1974), Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1944), Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1956), Tony Award for Best Actress in a Play (1947), Æres-César (1976)
Aktive år1932–1982
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Ingrid Bergman (født 29. august 1915 i Stockholm, død 29. august 1982 i London) var en svensk skuespiller. Hun er en av Sveriges mest kjente skuespillere gjennom tidene, og er en av få skandinaver som med rette kan kalles Hollywood-stjerne. Bergman var gift tre ganger, med Petter Lindström (1937–1950), Roberto Rossellini (1950–1956) og Lars Schmidt (1957–1976). I 1999 ble hun kåret til tidenes fjerde største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ingrid Bergman ble født i Stockholm; faren Justus Samuel Bergman var svensk og moren Friedel Henrietta Augusta Louise født Adler var opprinnelig tysk og født i Kiel. Foreldrene ble gift i Hamburg i 1907. Moren døde da Ingrid var tre år gammel og faren døde da hun var 12 år gammel. Faren hadde vært fotograf og hadde tidlig fremmet Ingrids talent.

Etter foreldrenes død vokste Bergman opp hos slektninger. Skuespillerkarrieren begynte med studier på Dramatens elevskole, og i løpet av denne tiden hadde hun en liten rolle i filmen Munkbrogreven (1935).

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter omkring et dusin filmer i Sverige fikk hun kontakt med USA og Hollywood-produsenten David O. Selznick, som gav henne filmkontrakt. Hennes første Hollywood-film Intermezzo var en nyinnspilling av en film hun hadde spilt inn med Gösta Ekman i Sverige i 1935.

En av hennes mest kjente filmer er Casablanca (1942), der hun spilte mot Humphrey Bogart. Hun har også hatt roller i Alfred Hitchcocks filmer Trollbundet (1945) og Kvinne – spion (1946).

I 1950 møtte hun filmregissøren Roberto Rossellini. Hun ble hans elskerinne, og fikk samtidig en rolle i hans film Stromboli. Begge var allerede gift, og kjærlighetsaffæren ble en medieskandale som gav henne visse yrkesmessige problemer, med færre rolletilbud. Det ble også demonstrert utenfor kinoer som viste filmene hennes og enkelte kinoer valgte å boikotte henne. Paret fikk to døtre, tvillingene Ingrid og Isabella, og sønnen Robertino.

Etter noen filmer for Rosselini, filmer som ble verken kunstneriske eller økonomiske suksesser, fikk Bergman igjen filme i Hollywood. Med Anastasia (1956) var hun igjen en lysende stjerne på Hollywoods himmel. Deretter fulgte en rekke Hollywood-filmer, inntil Ingmar Bergman i Høstsonaten (1978) gav henne muligheten til å gjøre karrierens beste rolleprestasjon. For rollen som Greta Ohlsson i filmen Mord på Orientekspressen (1974) i vant hun Oscar for beste kvinnelige birolle. Bergmans siste film ble en TV-film i 1982, Golda Meir, der hun spilte Israels tidligere statsminister, Golda Meir. Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Bergman døde på sin fødselsdag i 1982 etter en tids sykdom. I 1999 ble hun kåret til tidenes fjerde største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[1] Den svenske dokumentarfilmen Jeg er Ingrid fra 2015 handler om Bergmans liv og virke.[2]

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. 
  2. ^ Sigurd Vik (27. august 2015). «Jeg er Ingrid». Filmpolitiet. NRK. Besøkt 1. september 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo-en.svg
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: