Hopp til innhold

Jens Okking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jens Okking
FødtJens Dyhr Okking
18. des. 1939[1]Rediger på Wikidata
Danmarks flagg København
Død21. jan. 2018[2]Rediger på Wikidata (78 år)
BeskjeftigelseSkuespiller, politiker, bonde, filmregissør, manusforfatter, stemmeskuespiller Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Europaparlamentet (Femte europaparlament, Denmark, 1999–2003) Rediger på Wikidata
BarnSilja Okking
PartiSocialdemokratiet
Junibevægelsen
Folkebevægelsen mod EU
NasjonalitetKongeriket Danmark
GravlagtHolmens kirkegård
UtmerkelserBodilprisen for beste mannlige birolle (1975) (for verk: 19 Red Roses)[3]
Bodilprisen for beste mannlige hovedrolle (1977) (for verk: Strømer)[4]
Bodilprisen for beste mannlige hovedrolle (2002) (for verk: One-Hand Clapping)[5]
IMDbIMDb

Jens Dyhr Okking (født 18. desember 1939 i København, død 21. januar 2018[6]) var en dansk skuespiller og politiker. Han medvirket i en lang rekke danske filmer siden sin debut i Oktoberdage (1970). For sitt arbeide mottok han tre Bodil-statuetter.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Jens Okking var i årene 1956–59 vervet i Marinen. Fra 1960 var han tilknyttet studentscenen i Århus som scenograf.

Skuespiller

[rediger | rediger kilde]

Han debuterte som skuespiller i 1961 som gjøgleren i Natten. Okking var med å stifte og var skuespiller ved eksperimentteateret Vestergade 58 i Århus. I årene 1968–70 var han kunstnerisk leder av Jomfru Ane Teatret i Aalborg og seinere fikk han mange roller blant annet ved Folketeatret, Det Danske Teater, Gladsaxe Teater og Betty Nansen Teatret, hvor han blant annet hadde tittelrollen i Klokkeren fra Notre Dame.

Han medvirket i en lang rekke danske film siden debuten i Oktoberdage (1970). Okking hadde i 1976 tittelrollen i kriminalsuksessen Strømer og gjenopptok rollen på TV i 1987 i seks avsnitt av Een gang strømer. På TV spilte han også med i TV-serien En by i provinsen. Fra 1970 til 1972 drev han et husmannsbruk i Thy og kjøpte i 1974 gården «Lille Jylland» ved Holbæk, hvor han satset på en økologisk dyreproduksjon. Han måtte imidlertid på grunn av sykdom se gården gå på tvangsauksjon. I 1979 søkte han forgjeves på sju teatersjefstillinger i København. I 1989 ble han valgt som kunstnerisk leder av kultursentret Værket i Randers, men etter nesten et års tid fratrådte han stillingen etter konflikter med de lokale embetsmenn blant annet på grunn av hans ønske om i strid med vedtektene å drive restaurant i kultursentret.[7] Foruten sine gjøremål innenfor film og teater har Jens Okking i mediene vært kultur-, reise- og matskribent og TV-anmelder.

Okking var sosialdemokrat, men forlof partiet i 1994 blant annet i protest mot at Jytte Hilden ble utnevnt til kulturminister.[7] I 1996 flyttet han til Irland, men stilte i 1999 til valg for Europaparlamentet som representant for Junibevægelsen og ble valgt inn. I den siste del av sin periode i Europaparlamentet representerte han Folkebevægelsen mod EU, idet han i sin korte tid i parlamentet var blitt stadig mer kritisk overfor EU. I mars 2003[8] ble han sykemeldt fra parlamentet.

For sitt skuespillerarbeide mottok han tre Bodil-statuetter; beste birolle i Nitten røde roser og for beste hovedrolle i Strømer og At klappe med een hånd.

Okking ble i 1976 gift med danseren og koreografen Annette Walther (1945–1988).

Filmologi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Discogs, Discogs artist-ID 1883758, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Skuespiller Jens Okking er død», arkiveringsdato 14. juli 2018, arkiv-URL web.archive.org, publisert i Berlingske, utgitt 21. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Bodilprisen 1975», besøkt 2. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Bodilprisen 1977», besøkt 2. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Bodilprisen 2002», besøkt 2. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Skuespiller Jens Okking er død». Berlinske (på dansk). 21. januar 2018. Besøkt 21. januar 2018. 
  7. ^ a b «En af filmens tunge drenge». amtsavisen.dk (på dansk). 17. desember 2014. 
  8. ^ https://ekstrabladet.dk/nyheder/politik/article4402071.ece

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]