Russefeiring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Russ foran Slottet i Oslo 17. mai 2002.

Russ og russefeiring er i Norge betegnelsen på feiringen for avgangselever på videregående skole. Den bygger dels på en dansk tradisjon hvor elevene som avslutter videregående skole kaller seg russ, og markerer dette med en feiring. En markering av fullført gymnasium fins mange steder i verden, men den norske feiringen er i høy grad særegen. Skikkene omfatter blant annet russekro, russerevy og russeavis (som utgis og selges 17. mai). Tradisjonelt har det vært såkalte rødruss, det vil si elever med examen artium fra gymnas (i dag studiespesialisering), og blåruss, det vil si elever fra handelsgymnas (i dag studiespesialisering med økonomi). Flere ukers feiring topper seg ofte opp mot og avsluttes på nasjonaldagen 17. mai da det mange steder er egne russetog etter barnetoget. Russeaktivitetene arrangeres ikke av skolene, men av elevene selv. I alt omkring 42 000 ungdommer er avgangselever ved norske videregående skoler hvert år.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kommunisten Zeth Höglund i svensk studentlue, studentmössa 1902.

Etymologi og bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Russemarkeringene har røtter tilbake til 1700-tallet. Da fantes det ikke universitet i Norge, og nordmenn måtte studere i ved Københavns Universitet (Universitas Hafniensis) i Danmark.

For å få tilgang til universitetsstudiene, måtte studentene bestå en examen artium. Når eksamenen var over, fikk de et horn festet i pannen og ble gjort narr av av eldre studenter. Siden, når resultatene var klare, var studentene med på en seremoni kalt examen depositionislatin, hvor de ble stilt foran eksaminatoren. Hvis de hadde klart prøven, ble hornet fjernet som et tegn på visdom og at villdyret i dem var borte. Etter dette kunne studentene med rette kalle seg studenter. Ordet russ skal være en forkortelse for det latinske navnet på denne handlingen, cornua depositurus, som betyr «å legge av seg hornene».

Den norske krigsveteranen Gunnar Sønsteby fotografert 2003 iført tradisjonell studenterlue, en forløper for russelua.

Den norsk-danske forfatteren Ludvig Holberg skreiv i sitt berømte skuespill Erasmus Montanus fra 1722 følgende: Der er kommen profecto en hob Russer til Kiøbenhavn. – Hvad mon Russen nu vil bestille her igien? – Det er ikke Moscoviter, Jeppe Berg! Det er unge Studentere, som man kalder Russer.

Selv om studentfeiringen i Danmark og Sverige i dag praktiseres mer spredt enn norsk russefeiring, har ulike markeringer i Norden og ellers i Europa altså lange og sterke tradisjoner. Selve feiringen kan ha hatt flere årsaker. Det var nok dels et generelt ønske blant studentene å feste sammen med kamerater, og dels et behov for å markere en milepæl i et krevende studieløp der en bestått examen artium var en prestasjon. Gymnasutdanningen hadde da også svært høy status i et samfunn der de aller fleste bare hadde råd til sju års skolegang.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Den nåværende norske russetradisjonen skriver seg fra 1905, da røde russeluer først ble brukt av elever i avgangsklasser ved de høyere skoler i Kristiania. Russeluene ble først kun brukt av gutter og var inspirert av tyske studenter som hadde på seg røde luer da de besøkte Norge i 1904. I 1916 ble de blå russeluene første gang brukt av russ ved Oslo Handelsgymnasium, en høyere skole som særlig gir undervisning i økonomi.

I 1979 vedtok Arbeiderparti-regjeringa å legge eksamensdagene til etter 17. mai for å dempe en for vill russefeiring og gi elevene mer tid til faglige forberedelser.

Avgangselever fra gymnas på de danske Færøyene pynter seg i bunader og hvite russeluer.

Lenge var russelue og russestokk, en enkel pinne av bambus med en farget sløyfe på, eneste utstyr for russen. Siden har det kommet egne klær, store busser og annet, og deler av russefeiringa er i dag sterkt påvirket av kommersielle utstyrsleverandører og klesimportører.

I Danmark, Sverige og Finland[rediger | rediger kilde]

Tradisjonen med å feire opptak ved universitetene praktiseres fortsatt i Danmark, der nye studenter blir kalt rus og har russemarkeringer den første uken som første års studenter. Også i Sverige og Finland har de nye studentene feiret den såkalte studenten, det vil si sin fullførte gymnasieutdanning. Det er forskjellig slags studentikos, munter og studentaktig, festing og feiring. Det kan være såkalt studentspex, student-spektakel eller studentrevy, i Sverige og kjøring med hojende russ på lasteplan pyntet med bjørkeris i Danmark.

Studentene i Danmark, Sverige og Finland kler seg for øvrig i hvite russeluer, en tradisjon fra midten av 1800-tallet. Slike studentluer kalles studenterhuedansk og studentmössasvensk. Enkelte svenske avgangselever bærer også en spesiell, fargerik kjeledress. Da den gamle studenteksamen opphørte i Sverige i 1969, la det imidlertid en stor demper på den tradisjonelle studentfeiringa. Tidligere kunne uteksaminerte gymnasiaster markere sin nyvunne status og bære sin hvite studenterlue hele sommeren fram til de begynte på universitetet på høsten. Studentfeiringa i Sverige har likevel fått et visst oppsving de seinere åra. Nå innledes den vanligvis med mösspåtagning, nesten som vår russedåp, under Valborgsmässoafton i helga mellom april og mai måned. Skikkene i Sverige varierer imidlertid mye fra sted til sted.

Dagens russ[rediger | rediger kilde]

Avhengig av hvor i landet man har studert, begynner russefeiringen med russebusser og russekroer på høsten siste året på videregående eller i slutten av april eller begynnelsen av mai og varer til 17. mai eller lenger. Russen tar sine avsluttende eksamener etter russemarkeringen, og de som eventuelt stryker kan faktisk bli russ igjen. Overdreven russefeiring vil for noen forstyrre skolearbeidet og føre til dårligere eksamensresultater.

Bruk av farger[rediger | rediger kilde]

Rødruss og blåruss i 17. mai-toget i Ålesund 2005. Rødruss er avgangslever fra videregående skoler med blant annet allmennfag (tidligere gymnas), blåruss elever med spesialisering innen økonomi (tidligere handelsgymnas).
Grønnruss fra Jønsberg videregående skole i 17. mai-toget i Hamar i 2006. Grønnruss er elever fra videregående skole med studieretning naturbruk.

Fargene russen bruker på lue, russedress og annet utstyr varierer fra sted til sted, men dette er de mest vanlige:

  • Rødruss er elever som oppnår generell studiekompetanse enten det er studiespesialisering, idrettsfag, musikk, dans og drama, naturbruk, medier og kommunikasjon eller påbygging til generell studiekompetanse.
  • Blåruss er elever som tar studiespesialisering med økonomi, eller service og samferdsel. Opprinnelig var det service og samferdsel som hadde den blå russeluen, men etter ønske av elever ved Høyskolene i Kristiania i 1917, ble det endret slik at allmennfag med økonomi sammen med salg og service skulle dele den blå russeluen. De første blårussluene kom i 1916, men 1953, året da gymnas med økonomisk fagretning ble treårig, regnes som blårussens fødselsår. Andre steder i landet har andre tradisjoner. Feks. i Bodø og Stavanger er det vanlig at yrkesfag er blåruss med diverse tilbehør som deler de forskjellige linene, slik som hvite kåper, selebukser vs. bukse.
  • Svartruss er elever som går på en yrkesfaglig studieretning utenom service og samferdsel.
  • Grønnruss ble fra ca. 1995 tatt i bruk for elever innen landbruk og naturbruk. Disse var tidligere svartruss. Grønnruss var på 1960-tallet avgangselever ved realskolene, et skoleslag som ble nedlagt i 1968 og overtatt av den obligatoriske ungdomsskolen som da ble innført.
  • Oransjeruss er avgangselever ved ungdomsskolene som siden 1970-tallet har kunnet feire avslutningen som oransjeruss.
  • Rosaruss er barn som går siste år i barnehagen og markerer dette med en voksenstyrt imitasjonslek. Eventuelt kan jenter ha rosa klær og gutter lyseblå.
Rødruss og blåruss fra Spjelkavik videregående skole iført russeluer og -dresser i Ålesund 17. mai 2005.

Tradisjonene med grønn-, og særlig oransje- og rosaruss, er ikke blitt særlig utbredt.

Russedrakter, -luer og knuteregler[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med russearrangementer, særlig om våren, kler russen seg i røde eller blå «uniformer», det vil si forskjellige plagg, for eksempel kjeledresser og snekkerbukser i russefargene, ofte dekorert med merker. Russen i Trøndelag har tradisjonelt hatt særegne frakker, opprinnelig labfrakker. Disse hvite frakkene blir dekorert med store tegninger eller malerier på ryggen.

Lengre tradisjoner har imidlertid russeluer med lange dusker som på de mer høytidelige studentluene. I luedusken knyttes forskjellige typer knuter, ofte med små gjenstander. Disse knutene er tegn på gjennomføringen av forskjellige knuteregler, det vil si fantasifulle russeoppgaver. Knutereglene blir ofte kritisert fordi de kan innebære ulovligheter, som blotting og kidnapping av elever, og potensielt farlige handlinger som inntak av store mengder alkohol på kort tid. De første knutereglene oppstod på 1940-tallet. Foran på russeluene er det for øvrig en tradisjonell kokarde i norske nasjonalfarger.

Russefeiringen innledes enkelte steder med såkalt russedåp på en russekro i mai måned. Da kan skjermen på russeluene bli påmalt eierens kallenavn. Russelua er for øvrig en uhøytidelig variant av den tradisjonelle svarte lua med lang dusk som gymnaselevene bar under den avsluttende overrekkelsesseremonien der de fikk eksamenspapirene sine. Denne svarte lua ble da en synlig markør på bestått eksamen, og ikke sjelden ble de unge sendt til fotograf for å portretteres iført sin nyervervede stolthet.

Russebiler[rediger | rediger kilde]

Den påkostede russebussen Psycho med sitt enorme lydanlegg fotografert på Tryvannshøgda i Nordmarka 10 km nordvest for Oslo sentrum i 2006. Tryvannsområdet er samlingsted for et stort, årlig russearrangement med festing utendørs.

Tradisjonen med egne russebiler oppsto omkring 1950. Russ kjøpte eller overtok gamle personbiler som ble malt røde eller blå og utstyrt med hvite tulletekster og senere også reklame. I 1950-årene ble åpne biler fra før 1920 foretrukket. Russebilene var opprinnelig først og fremst paradekjøretøyer i russetoget på 17. mai, men har for mange blitt et nødvendig framkomstmiddel og ikke minst en tidkrevende, men sosialt samlende hobby før og i russetiden. Bilene betales delvis med reklame.

Med bedre økonomi har mindre russebiler de seneste tiårene i stor grad blitt erstattet av minibusser og store russebusser, som anskaffes, utbedres og utstyres i flere år før russetiden. Russebussene kan ha store påkostede lydanlegg på taket, og spesialbygget interiør eller eksteriør. I noen tilfeller brukes millioner av kroner på kjøretøyene. Den store pengebruken gjelder spesielt i Oslo, Akershus og Bergen, der det kommersielle presset er ekstra stort.

Bilde av russebussen "1001 Natt" tatt under Tryvannstreffet i 2007. Riggen er en såkalt lysrigg.

I de senere år har også leie av lysutstyr blitt populært. Nye reguleringer for lyd- og lysanlegg i 2010 førte til at 2009-russen nådde høydepunktet hva enorme anlegg angår. Omsorgen for eksteriøret til bussene er også noe som har utviklet seg med den økende pengebruken. I 2009 valgte eierne av en buss fra Bærum å kle hele utsiden av bussen i blå puter i tillegg til å ha folie og spraymaling. I tillegg er det mange russ som investerer store summer i eksteriør uten direkte kontakt med bussen. Ved flere videregående skoler arrangeres også russebusskåringer sist i april, som en markering av begynnelsen på russetiden. Navnet på russebilene eller -bussene er ofte humoristiske, som f.eks. russebussen fra Stabekk VGS som i 2002 ble kalt «Gluteus Maximus» (dvs. setemuskelen). Et annet vanlig middel til skape oppmerksomhet for russebussene er å lansere dekknavn for konseptene sine. Disse kan ha sammenheng med et senere utgitt konsept eller være av helt annen karakter. Flere busslag bruker tusenvis av kroner på promotering, gensere, sanger og annet med sine dekknavn flere måneder før russetiden starter.

Kjente artister leies ofte inn for å lage sang til busser. Kobojsarna hadde for eksempel en kjempehit med sangen Bambi. Oral Bee og Pimp Lotion er også blant kjente artister som har laget sanger til blant andre bussene «Launch», «Touchdown» og «Trophy Men».

Statens vegvesen har utarbeidet veiledningsmateriell for godkjenning av russebiler og russebusser.[1]

Russekort[rediger | rediger kilde]

Originalrussekort fra 2003.

Hver enkelt russ har som oftest såkalte russekort. Hver russ lager sitt eget russekort, og velger selv hva man har på det, men det er vanlig å ha med bilde, sitater, "member of" og personopplysninger. Disse kortene blir byttet mellom russene og delt ut til familiemedlemmer og barn. Det er tre hovedutseender på russekort: Originaldesign, moderne design og selvdesignet.

Russerevyer[rediger | rediger kilde]

Ved en del videregående skoler er det tradisjon for å sette opp russerevy.

Russeavis[rediger | rediger kilde]

En russeavis er en avisliknende trykksak som utgis lokalt til 17. mai av russen ved mange store videregående skoler. Avisene inneholder først og fremst tullereportasjer, vitser, presentasjon av avgangselevene ved skolen og annonser. Russeavisene blir solgt av russen til forbipasserende på gata. Den første russeavisa i Norge kom ut i 1919. I 1931 kom den første blårussavisa.

Terrordag[rediger | rediger kilde]

Dette er en mange år gammel tradisjon[trenger referanse], hvor russen tuller med 1. og 2. klassinger på videregående skolen, med å sprute vann på elever og lærere.

Russetog[rediger | rediger kilde]

Rødruss fra Hamar katedralskole i 17. mai-toget 2006. Her med vannpistoler og plakater med ironiske tekster.

I flere norske byer er det egne russetog etter barnetoget 17. mai. Russetoget er en parade av russebiler, dansende russ og utkledte russ med humoristiske paroler.

Russerop[rediger | rediger kilde]

Russens stammerop Chickelacke oppstod i Oslo i 1934. Det var laget etter mønster av et dansk speiderrop. Det brukes fremdeles, blant annet i russetogene på 17. mai:

Chickelacke, chickelacke, show, show, show!
Bummelacke, bummelacke, bow, bow, bow!
Chickelacke, bummelacke, jazz bom bøh!
Julekake, julekake, hjembakt brød!

Kristenruss[rediger | rediger kilde]

Som reaksjon på russens voldsomme fokus på sex og rus er det blitt dannet flere bevegelser som legger vekt på at man skal ha en russetid uten dette som det sentrale innholdet. Kristenrussen, ofte kalt «krussen», består av kristen russ og har blant annet en rusfri festival i Kragerø og eliteknuter til erstatning for de som refererer til sex og alkohol. JesusRussen, en del av Ny Generasjon, er også en alternaltiv russeorganisasjon.

Russelåter[rediger | rediger kilde]

I de siste årene har det blitt mer og mer vanlig å skaffe seg russelåter på enten russevan eller russebuss. Russebussene har et "dekk-navn" som slippes ut før selve "konseptet" kommer. Det er vanlig å slippe ut dekknavnet allerede 10/11 måneder før russetiden egentlig starter. Konkurransen om hvilken russelåt, som skal bli "årets låt", har også blitt stor. Derfor betaler mange flere tusener av kroner for at folk skal lage låt for dem. Noen betaler opp mot 40 000 kroner for å få sin egen russelåt.[2]

Kjente russlåt-skapere: -TIX -The Snæss Project -Innslag -Gutta -Mikkel Christiansen -Simen Auke -Andreas Schuller -Beyond51

Årets russelåt[rediger | rediger kilde]

Kritikk av russen[rediger | rediger kilde]

Ambox rewrite.svgKritikk: Det har blitt foreslått at informasjonen i denne artikkelens «kritikk»- eller «kontroverser»-avsnitt blir flettet inn andre avsnitt slik at man får en mer objektiv fremstilling av temaet. (Diskuter)

Før 1970-tallet var vanligvis det villeste og frekkeste russen gjorde, å vekke lærerne grytidlig 17. mai. Siden har aktivitetene utartet, og hver vår kritiseres russen i massemediene og av enkelte rektorer for alt fra trafikkfarlige russebiler og pengesløsing, til overdreven festing med skadelig alkoholforbruk, sexovergrep og hærverk, samt for uro på skolene og mobbing av andre elever. De fleste russ føler at kritikken er urettferdig og påpeker at de påtalte forholdene er enkelttilfeller. Russens oppførsel forklares vanligvis som utslag av ungdommelig virketrang og behov for frihet og lek etter tretten års skolegang. Dessuten spiller gruppepress, rusmiddelmisbruk, umodenhet og manglende erfaring inn.

Russekultur som overgangsrite[rediger | rediger kilde]

Allan Sande, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bodø, hevder i sin doktorgradsavhandling om russefeiringa at russetida er en såkalt liminal fase av livet. Det betyr at russetida markerer et overgangsrituale og hamskifte der man kler seg ut og opponerer mot samfunnets normer for så å komme ut som voksne, ansvarlige individer. Parallelle fenomener finnes i mange kulturer. Det gjelder for eksempel karnevalet i Rio, urgamle stammeritualer i Afrika, og gamle dagers fyllefester i forbindelse med begravelser eller bryllup. Allan Sande mener også at russefeiringa kan betraktes som en slags parodi og karikatur på samfunnet. Samtidig hevder han at den gir ungdom nyttige erfaringer og trener dem i selvstendighet, planlegging, struktur og samarbeid.

I dag spår enkelte at russefeiringa i framtida kan bli enda mer populær fordi tradisjonelle overgangsriter mellom barndom og voksenlivet, som konfirmasjon, militærtjeneste og det å begynne i arbeidslivet som tenåring, ikke lenger er like utbredt.

«Blåruss»[rediger | rediger kilde]

Uttrykket «blåruss» brukes også i politiske debatter og retorikk som nedsettende og ironisk betegnelse på unge politikere som klandres for å legge ensidig vekt på økonomisk-rasjonelle vurderinger. Ordet brukes oftest fra venstresiden mot politikere fra høyresiden. Begrepet brukes også i en viss grad om økonomiutdannede personer i ledelsesskiktet i bedrifter, som kun tar økonomiske hensyn i driften av virksomheten.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • "Hva skjedde?" En bildebok som viser russefeiringen i 2010, utgitt av ROK AS.
  • Jørn Tomter (Fotograf): The Norwegian Way – fotodokumentar av Russefeiringen i årene 2003 – 2007, tekst av Erlend Loe og Karl Eirik Haug. London, Generation Yacht, 2007. ISBN 0-9545969-4-3
  • Jan Johannessen: Lenge leve russen – en seriøs humor- og kavalkadebok om russens historie. Oslo, eget forlag, 1982. ISBN 82-990854-0-3
  • Anne-Sofie Hjemdahl: Kledd i russetid – en samtidsstudie av rødrussens klær. Hovedoppgave i etnologi ved Universitetet i Oslo, 1999
  • Allan Sande: RUSsefeiring – om meningen med rusmiddelbruk sett gjennom russefeiring som et ritual. Høgskolen i Bodø, 1999. ISBN 82-7314-286-8. Avhandling (dr. polit.) ved Universitetet i Tromsø, 2000
  • http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=55613
  • Hjemdahl, Anne Sofie: «Ja vi elsker...chicke lacke. 100 år med russelue, politikk og karneval!» i Byminner nr.1/2-2005, s.88-103

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]