Alf Wiig
| Alf Wiig | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. aug. 1891[1] Kristiansund | ||
| Død | 10. juli 1974[1] (82 år) Norge | ||
| Beskjeftigelse | Prest |
||
| Embete | Ordfører i Karasjok (1932–1934), biskop (1952–1962) |
||
| Ektefelle | Margarethe Wiig |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
Alf Kristian Theodor Wiig (født 24. august 1891 i Kristiansund, død 10. juli 1974) var en norsk biskop og ordfører.
Wiig tok sin teologiske embedseksamen i 1917 og var de kommende årene knyttet til KFUM i Bergen. Han gjorde tjeneste som sokneprest i Karasjok fra 1923 og Sortland fra 1934, og var også prost i Hammerfest og Vesterålen. Han var også ordfører i Karasjok (1932–34). Etter krigen ble han fylkesprost i Finnmark (1945–1952) med spesielt ansvar for gjenreisning av kirkens bygg og eiendommer. I 1952 ble han først domprost i Tromsø, før han ble oppnevnt til den første biskop i det nye Nord-Hålogaland bispedømme (1952-1962). Han var pådriver for landets første kvinnelige prest Ingrid Bjerkås (1961). Han ble hedret med Petter Dass-medaljen i 1967. Han fikk også St. Olavs orden.[2]
Wiig var gift med Margrethe Wiig (født 9. april 1903 i Bergen, død 4. april 2002), forfatteren av den første samiske ABC.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Alf_Wiig[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten morgen – Nekrolog (11. juli 1974, s.15)
| Forgjenger: Wollert Krohn-Hansen |
Luthersk biskop av Nord-Hålogaland |
Etterfølger: Monrad Norderval |