Alf Wiig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alf Wiig
Født24. august 1891[1]
Kristiansund
Død10. juli 1974[1] (82 år)
Norge
Ektefelle Margarethe Wiig
Beskjeftigelse Prest
Nasjonalitet Norge

Alf Kristian Theodor Wiig (født 24. august 1891 i Kristiansund, død 10. juli 1974) var en norsk biskop og ordfører.

Wiig tok sin teologiske embedseksamen i 1917 og var de kommende årene knyttet til KFUM i Bergen. Han gjorde tjeneste som sokneprest i Karasjok fra 1923 og Sortland fra 1934, og var også prost i Hammerfest og Vesterålen. Han var også ordfører i Karasjok (193234). Etter krigen ble han fylkesprost i Finnmark (19451952) med spesielt ansvar for gjenreisning av kirkens bygg og eiendommer. I 1952 ble han først domprost i Tromsø, før han ble oppnevnt til den første biskop i det nye Nord-Hålogaland bispedømme (1952-1962). Han var pådriver for landets første kvinnelige prest Ingrid Bjerkås (1961). Han ble hedret med Petter Dass-medaljen i 1967. Han fikk også St. Olavs orden.[2]

Wiig var gift med Margrethe Wiig (født 9. april 1903 i Bergen, død 4. april 2002), forfatteren av den første samiske ABC.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Store norske leksikon, Alf Wiig, Alf_Wiig
  2. ^ Aftenposten morgen – Nekrolog (11. juli 1974, s.15)


Forgjenger:
 Wollert Krohn-Hansen 
Luthersk biskop av Nord-Hålogaland
Etterfølger:
 Monrad Norderval