Monrad Norderval

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Monrad Norderval
Født28. jan. 1902Rediger på Wikidata
ÅlesundRediger på Wikidata
Død24. des. 1976Rediger på Wikidata (74 år)
ÅlesundRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PrestRediger på Wikidata
Embete
Akademisk grad Cand.theol. (1928)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Det teologiske fakultetRediger på Wikidata
Barn Ingunn Norderval, Øyvind NordervalRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av StefanusalliansenRediger på Wikidata
Utmerkelser Språklig samlings litteraturpris (1973), St. Olavs OrdenRediger på Wikidata

Monrad Oskar Norderval (født 28. januar 1902 i Steinvågen i Ålesund, død 24. desember 1976) var en norsk teolog og forfatter. Han gikk under tilnavnet «ishavspresten» fordi han hadde vært med på selfangst. Han ble cand.theol. ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo i 1928, og tok praktisk teologisk eksamen samme sted i 1929. Han besto eksamen i samisk ved Universitetet i Oslo 1930. Han ble ordinert til prest i Tromsø domkirke 27. juni 1929 av biskop Eivind Berggrav.

Tjeneste[rediger | rediger kilde]

Norderval var biskop i Nord-Hålogaland bispedømme fra 1961 til 1972. Før det var han hjelpeprest i Skjervøy 1929, sokneprest i Tana 19291935, sokneprest i Ørsta 19351948 og sokneprest i Ålesund 19481961.

Engasjement[rediger | rediger kilde]

Norderval hadde et brennende engasjement for kristne som ble forfulgt for sin tro. 14. november 1967 var han en av stifterne av Misjon bak Jernteppet (Stefanusalliansen). Han ble organisasjonens første formann.

Han var også i april 1966 den første protestanstiske biskop i audiens hos paven siden reformasjonen, da i følge med sin nære venn, den katolske biskopen i Tromsø, Johannes Wember. Dette skapte kontroverser da han var hjemme i Norge igjen, der ble han innkalt på teppet til preses, biskop Johannes Smemo.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Himmel og hav (1948), dikt
  • Fangstmenn på de to hav (1957)
  • Mannen og båten (1958)
  • På bølge 2,4 (1959)
  • Guds flammekastere (1961)
  • Slegge og ambolt (1962)
  • Den veldige veien (1964)
  • Sangen i Eliat (1967)
  • Fyret og seileren (1967)
  • Det gode tilbudet (1971)
  • Av sjømannsblod (1972)
  • I det hyggelige hjørne (1973)
  • Kommandobru eller prestesliperi (1974)
  • Vulkansk jord (1976)

Utmerkelser og priser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Alf Kristian Theodor Wiig 
Luthersk biskop av Nord-Hålogaland
Etterfølger:
 Kristen Kyrre Bremer 
Forrige mottaker:
Hans Børli
Vinner av Språklig samlings litteraturpris
Neste mottaker:
Rolf E. Stenersen