Yrkesskole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Yrkesskole
Alternative navn lærlingskole, verkstedsskole, formanns- og verksmesterskole
Tidligere navn teknisk aftenskole
Nytt navn Videregående skole (etter 1976)
Oppgaver Fagopplæring
Opprettet 1940 (ikrafttredelse 1945)
Lovhjemmel Lov om yrkesskoler for håndverk og industri, 1. mars 1940
Forvaltningsområde Skole, opplæring
Forvaltningsnivå Kommune, stat, fylkeskommune

Yrkesskole var fram til 1976 betegnelsen på det skoleslag som underviste i praktiske yrker, til forskjell fra gymnasiene der emnene hovedsakelig var teoretsike fag som forberedelse til høyere utdannelser. Forløperen til yrkesskolene var aftenskoler, beregnet på lærlinger som var i arbeid på dagtid. Yrkesskolene ga grunnlag og støtte for lærlinger på veien fram til svenneprøve (i håndverksfag) eller fagprøve i handels- og industrifag. I fag som var regulert av lærlingloven og senere lov om fagopplæring i arbeidslivet, var det flere veier fram til fag- eller svenneprøven. De vanligste var å tegne lærekontrakt rett etter grunnskolen, og gå en-to dager i uka på yrkesskolen ved siden av, eller først gå ett år eller to på yrkesskolen for så å tegne lærekontrakt den siste tiden.

Med lov om videregående opplæring fra 1976, ble yrkesskolene slått sammen med gymnasiene under betegnelsen videregående skoler, med en rekke studieretninger. De fleste skoler beholdt en viss spesialisering med tilbud om et fåtall studieretninger, men mange ble også kombinerte skoler med både yrkesfag og studieforberedende retninger.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Yrkesskoler oppstod som følge av Lov om yrkesskoler for håndverk og industri av 1940. Pga. krigen trådte ikke loven i kraft før i 1945. Før dette var det ulike skoler som befattet seg med fagopplæring, bl.a. tekniske aftenskoler, verkstedsskoler og tekniske fagskoler. Først ved yrkesskoleloven av 1940 ble fagopplæringen samlet under felles lov og dermed organisert på en mere systematisk måte. Det er også nå begrepet yrkesskole brukes for første gang.

Yrkesskoleloven skiller mellom forskjellige typer skoler, ettersom hvordan de var organisert i forhold til læretiden. Skoler som elevene kunne gå før læretiden, ble kalt verkstedskoler. Skoler som gikk parallelt med tiden som lærling ble kalt lærlingskoler, og dette var det samme som de tidligere tekniske aftenskolene. Undervisningen i lærlingskolen foregikk på kveldstid fram til 1950, da det kom nye bestemmelser om arbeidstid for lærlinger (lærlingloven av 1950). Skoler beregnet på elever som allerede hadde fullført læretiden, ble kalt formanns- og verksmesterskoler. En del skoler hadde tilbud om alle disse tre avdelinger, og disse ble kalt for Yrkesskoler for håndverk og industri.

Denne inndelingen av yrkesopplæringen ble stående fram til Lov om videregående opplæring kom i 1974 (trådte i kraft fra 1976). Da ble all videregående skolegang, både yrkesfaglige skoler og gymnasene, lagt inn under samme lovgivning. Alle skolene skiftet etter hvert navn til videregående skoler, og det ble også bygget en del nye skoler, med både yrkesfag og allmennfag under samme tak.

Yrkesskolene kunne iht. yrkesskoleloven av 1940 være både kommunale, interkommunale eller statlige. I tillegg kunne bedrifter, institusjoner eller organisasjoner drive yrkesskole. Alle skolene kunne søke om statsbidrag. Det ble etterhvert også etablert skoler i fylkeskommunal regi. I 1964 overtok fylkeskommunene driften av de fleste videregående skolene, inkl. yrkesskolene.

Arkiv[rediger | rediger kilde]

Arkivene etter yrkesskolene er ofte rikholdige og inneholder dokumentasjon knyttet til elevene, personalet og skolens øvrige drift fra skolene i sin tid ble etablert fram til i dag. Det vil også ofte befinne seg arkiv etter forløpere, slik som tekniske aftenskoler, på yrkesskolene.

Arkivmaterialet består blant annet av møtebøker etter forskjellige utvalg, saks- og korrespondansearkiv, kopibøker, inventarprotokoller og ulike typer regnskapsprotokoller. Arkivene inneholder også elevdokumentasjon av forskjellig slag; karakterprotokoller, klasselister, dagbøker og andre typer elevregistre. Dokumentasjon om lærere og øvrig personale vil finnes i personalmapper og andre registre. Arkivene inneholder også ofte fotografier, både klassebilder, portretter og foto fra undervisningen. Skolene har også ofte samlet avisutklipp fra skolens virke.

Arkivene etter yrkesskolene er enten avlevert til fylkesarkiv, som en del av arkivene etter dagens videregående skoler, eller de kan være i kommunale arkivinstitusjoner, som interkommunale arkiv eller byarkiv, for perioden skolene var kommunale. Arkiv etter statlige skoler oppbevares på statsarkivene. Arkivene kan også fortsatt være oppbevart på den enkelte skole. Arkivene etter skolene vil i hovedsak være offentlig tilgjengelige. Personsensitiv informasjon vil være sperret for innsyn, for andre enn den med innsynsrett, i 60 år.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Lov om yrkesskoler for håndverk og industri, 1. mars 1940
  • Lov om lærlinger i håndverk, industri, handel og kontorarbeid, 14. juli 1950 (lærlingloven, opphevet 1981)
  • Lov om videregående opplæring, 21. juni 1974 (opphevet og erstattet av opplæringslova 1999)
  • Lov om fagopplæring i arbeidslivet, 23. mai 1980 (opphevet, gjeldende 1981-1999)
  • Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa(opplæringslova) , 17. juli 1998

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Skolekomitéen av 1965 (Steen-komitéen), Innstilling om det videregående skoleverket I-III, 1967-70.
  • Ivar Bjørndal: Videregående opplæring i 800 år – med hovedvekt på tiden etter 1950. Forum bok 2005.
  • Liv Mykland: Håndbok for brukere av statsarkivene. Riksarkivarens skriftserie 19. Universitetsforlaget 2005.
  • Liv Mykland og Kjell-Olav Masdalen: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap – kommunene. Universitetsforlaget 1987

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Opplæringslova