Alta-konflikten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Demonstranter fra Folkeaksjonen mot Altautbyggingen i Stilla i Alta. Altautbyggingen var omstridt fra planene kom i 1968. I 1979 forhindret folkeaksjonens lenkegjeng i Stilla arbeidet med anleggsveien. På det meste var det over 800 demonstranter. I januar 1981 forhindret politiet ca. 500 demonstranter og veiarbeidet tok til.

Alta-konflikten eller Altasaken var en politisk strid på 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet vedrørende utbyggingen av et vannkraftverk i Altaelva i Finnmark.

Første fase av konflikten kom i forbindelse med NVEs forslag om å legge deler av bygda Masi med dens kirke under vann. Dette var kontroversielt blant annet fordi området ble brukt som beiteområde for reindriftsamers dyr. Konsesjonssøknaden, som ble levert i 1974, var derimot sterkt redusert, og omfattet ikke neddemming av Masi.

Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget hadde 85–100 lokallag og 20 000 medlemmer.[1][2] I januar 1981 var 800 demonstranter samlet i Stilla, der kraftutbyggingen skulle starte. I en politiaksjon ble demonstrantene fjernet 14. januar 1981. 532 av dem ble arrestert. 800 ble bøtelagt.[3] Det var på tale å la Forsvaret bistå Politiet, men dette satte forsvarsminister Thorvald Stoltenberg en stopper for.[4]

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Politiet øvde seg på å kutte kjettinger med spesialverktøy før de slo til mot «lenkegjengen» i Stilla.
Tilhengerknapp for folkeaksjonen med tekst på nordsamisk og laksetegning fra Helleristningene i Alta.
En av lenkene fra Nullpunktet i Stilla, som nå befinner på «Elvereddernes skiferbauta» i Gargia. De ble fjernet av politiet med vinkelsliper.

Minnesmerke[rediger | rediger kilde]

Johan Bergström, Bjørg Larsson og Halvard Larsson ved Elvereddernes skiferbauta i Gargia i april 2012. Lenkene er fra Nullpunktet i Stilla.
Innskripsjon Elvereddernes skiferbauta i Gargia

Elvereddernes skiferbauta ligger ved Gargia fjellstue, og er dekorert med kjetting og klaver fra nullpunktet ved Stilla. «Den ble reist for å hedre de mange som ofret år av sine liv på å berge elva fra utbygging, men som tapte».[17]

Film[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://naturvernforbundet.no/naturvern/vern_av_naturomrader/vassdrag/30-ar-siden-kampen-om-alta-article23247-749.html
  2. ^ https://www.nord.no/no/aktuelt/nyheter/Sider/Han-mener-dagens-miljobevegelse-kan-lare-mye-av-Alta-kampen.aspx
  3. ^ Hansen og Pihlstrøm1981, s. 8
  4. ^ Hansen og Pihlstrøm1981, s. 33–35
  5. ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 187
  6. ^ *Alta - kraftkampen som utfordret statens makt, s. 12
  7. ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 16
  8. ^ «Alta-saken – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 9. mai 2017. 
  9. ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 12
  10. ^ a b c d e f g 25 år siden Alta-konflikten, Naurvernforbundet
  11. ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 38
  12. ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 39
  13. ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 41
  14. ^ Aftenposten, 16. januar 1981, side 4.
  15. ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 122
  16. ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 159 og 160
  17. ^ Forfatteren Lars Martin Hjorthols beskrivelse, i hans bok, Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 174

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ville bruke soldater i Alta-aksjon», Aftenposten 17. april 2006