Landsgymnas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Landsgymnas var en skoleform i Norge. Skolene var i hovedsak internatskoler som fra starten var privatskoler, og som var bygget og drevet for å gi gymnasutdannelse til bygdeungdom.

Landsgymnasene ble opprettet som skoleform ved lovendring i 1914. Det første åpnet i 1916 og de eksisterte til skolereformen i 1965, og det var i alt 12 landsgymnas i Norge: Volda, Voss, Hornnes, Eidsvoll, Firda, Orkdal, Bryne, Steinkjer, Vinstra, Finnfjordbotn, Telemark (Bø) og Alta. Volda landsgymnas ble etablert i 1910 som en privat skole. Bryne, Firda, Orkdal og Steinkjer begynte også som private institusjoner. Etter krigen ble de alle statlige.[1]

Bakgrunn og idehistorie[rediger | rediger kilde]

Se også: Norsk utdanningshistorie

De tradisjonelle gymnasene var treårige og lå i byene, de bygde også på middelskolen som også var i byene. For å gå på gymnaset måtte barna sendes til byen for å gå middelskolen i 11-årsalderen. Dette ble ansett som en viktig barriere mot utdanning for ungdom på landet. Landsgymnasene skulle i stedet være fireårige og bygge på vanleg sjuårig folkeskule og eitt år framhaldskole.[1]

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det sterke krefter både i byene og på landsbygda som arbeidet for folkedannelse.[2] Den norske allmuen kunne lese og mange også skrive allerede fra slutten av 1700-tallet.[3][4] Sosial utjevning var et viktig mål for skolefolket, men også målsaken var sentral i debatten på denne tiden.[5] Ifølge Reidun Høydal inngikk landsgymnasene i den norske nasjonalbygginga, i norskdomsbevegelsen. Høydal knytter også etableringen av landsgymnasene til den nynorske motkulturen med særlig Arne Garborg i spissen.[1] Noregs Ungdomslag tok i 1910 med et brev til departementet initiativ til etablering av egne gymnas for landsungdom. Professor Nikolaus Gjelsvik var på denne tiden formann i Noregs Ungdomslag, Det norske samlaget og Noregs mållag, og spilte en sentral rolle i opprettingen av landsgymnasene.[1]

Det første offentlige landsgymnaset var Voss (åpnet 1916), i 1922 kom Eidsvoll og Hornnes. Vitnemålene viste at skolene på bygdene kunne måle seg med byene. For eksempel tok 20 av 32 kandidater fra det første kullet høyere utdanning. Totalt tok omkring halvparten av kandidatene høyere utdanning, samme andel som blant kandidater fra Oslo katedralskole. Omtrent totredeler fra landsgymnasene tok naturvitenskapelige studier (ingeniør, lege).[1]

Etter et tilbakeslag under annen verdenskrig fikk landsgymnasene sin gullalder og staten dekket driften ved alle. I 1964 ble 9-årig grunnskole innført og landsgymnasene, som var fireårige, gikk over til å bli treårige gymnas under fylkeskommunal forvaltning. Siste opptak for fireårig gymnas var i 1967 – med opptaksprøver der folkeskolepensum var grunnlag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Høydal, Reidun: Folkedanning? Landsgymnaset som mothegemonisk danningsprosjekt. Nytt Norsk Tidsskrift, nr 4, 2003.
  2. ^ Rune Slagstad: De nasjonale strateger. Oslo 1998. ISBN 82-530-2336-7
  3. ^ Jostein Fet: Lesande bønder. Litterær kultur i norske allmugesamfunn før 1840. Oslo 1995.
  4. ^ Jostein Fet: Skrivande bønder. Skriftkultur på Nord-Vestlandet 1600-1850. Oslo 2003.
  5. ^ Reidun Høidal: Upp og fram! Landsgymnaset vert til. I: Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): Landsgymnaset. Samlaget 2007. ISBN 978 82 521 7138 9

Litteratur[rediger | rediger kilde]