Jens Frølich Tandberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jens Frølich Tandberg
52822 Jens Frølich Tandberg.jpg
Født13. mai 1852
Haus
Død21. mars 1922 (69 år)
Christiania
Ektefelle Betty Egeberg (1883–)
Far Jørgen Tandberg
Beskjeftigelse Prest
Nasjonalitet Norge

Jens Frølich Tandberg (født 1852 i Haus, død 1922 ) var biskop i Oslo fra 1912 til 1922.

Jens Frølich Tandberg var sønn av Jørgen Johan Tandberg, biskop i Kristiansand fra 1882 til 1884.

Tandberg ble cand.theol. i 1875. Han hadde forskjellige, kirkelige stillinger, og var blant annet kateket i Porsgrunn fra 1883 til 1886, sogneprest i Røyken fra 1898 til 1903, sogneprest i Petrus (nåværende Sofienberg kirke fra 1903 til 1911 og domprost i og senere biskop i Christiania.

Tandberg ble betraktet som mildt konservativ. Han var formann i Menighetsfakultetets forstanderskap og stod i kirkestriden mellom liberale og de såkalte positive teologer på begynnelsen av 1900-tallet på den konservative side. Som biskop i Oslo inntok han en mer forsonlig holdning og tok i 1919 initiativ til en kirkelig samling som skulle bilegge striden. Tandberg ble skarpt angrepet av professor Ole Hallesby ved Menighetsfakultetet, som beskyldte ham for å være liberal.[1] Dette danner bakgrunn for det store møtet som ble avholdt i Calmeyergatens Misjonshus i 1920, der den konservative (positive) side konsoliderte seg rundt det som siden er kjent under begrepet Calmeyergatelinjen. Den gikk ut på at konservative lekfolk og prester ikke skulle ha noe slags samkvem med liberale teologer. I menigheter med en liberal prest skulle lekfolket boikotte presten og etter Hallesbys syn ha rett til å danne sine egne frie menigheter.

Tandberg deltok i utarbeidelsen av Landstads reviderte salmebok.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ De skulle stanse snikliberalisering, Vårt Land, 15. januar 2010



Forgjenger:
 Anton Christian Bang 
Luthersk biskop av Kristiania
Etterfølger:
 Johan P. Lunde