Hopp til innhold

Leiv Aalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leiv Aalen
Født21. sep. 1906[1]Rediger på Wikidata
Rennesøy kommune
Død24. jan. 1983[1]Rediger på Wikidata (76 år)
Oslo
BeskjeftigelsePrest, professor Rediger på Wikidata
SøskenSverre Aalen
BarnOdd Aalen
NasjonalitetNorge

Leiv Aalen (født 21. september 1906 på Rennesøy i Rogaland, død 24. januar 1983 i Oslo) var en norsk teolog. Aalen var særlig kjent for sin ledende stilling ved Det teologiske menighetsfakultet.

Leiv Aalen vokste opp i Stavanger og tok examen artium ved Kongsgård skole. I 1935 ble han cand. theol. ved Menighetsfakultetet .[2]

Han var inspirert av den tyske teologen Hermann Sasse og fant som ham en forankring i en kirkelig og streng bekjennelsestro lutherdom med vekt på dåpssakramentet som grunnleggende for kristenstanden. Fra 1945 var Aalen dosent i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet. I 1953 forsvarte han sin doktorgrad Den unge Zinzendorfs teologi hvor han tok et oppgjør med det han kalte den subjektive erfaringsteologi, som til en viss grad kan sies å være representert ved hans forgjenger Ole Hallesby.

Fra 1957 ble Aalen professor i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet. I den posisjonen hadde han stor betydning for den generasjonens prester i Den norske kirke.

Han var bror av Sverre Aalen (1909–80).[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Leiv_Aalen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ NATIONEN: "60 ÅR", 21. september 1966 s.11.
  3. ^ Bernt Oftestad. «Leiv Aalen – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 24. januar 2016.