Leiv Aalen
| Leiv Aalen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. sep. 1906[1] Rennesøy | ||
| Død | 24. jan. 1983[1] (76 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Professor, luthersk prest | ||
| Søsken | Sverre Aalen | ||
| Barn | Odd Aalen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Leiv Aalen (1906–1983) var en norsk teolog. Aalen var særlig kjent for sin ledende stilling ved Det teologiske menighetsfakultet.
Leiv Aalen vokste opp i Stavanger og tok artium ved Kongsgård skole i 1926. I 1935 ble han cand.theol. ved Menighetsfakultetet og studerte også noen år i Tyskland.[2][3]
Han var inspirert av den tyske teologen Hermann Sasse og stod for en konfesjonell luthersk teologi med vekt på sakramentene.[2]
Fra 1945 var Aalen dosent, senere professor, i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet. Han ble pensjonist i 1976.[2]
I 1953 forsvarte han sin doktorgrad Den unge Zinzendorfs teologi hvor han tok et oppgjør med det han kalte den subjektive erfaringsteologi, som til en viss grad kan sies å være representert ved hans forgjenger Ole Hallesby.
Han var bror av Sverre Aalen, som også var professor ved Menighetsfakultetet.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Leiv_Aalen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Oftestad, Bernt. «Leiv Aalen» (digital utg.). snl.no. Besøkt 22. juli 2025.
- ^ NATIONEN: "60 ÅR", 21. september 1966 s.11.