Leiv Aalen
| Leiv Aalen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. sep. 1906[1] Rennesøy kommune | ||
| Død | 24. jan. 1983[1] (76 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Prest, professor | ||
| Søsken | Sverre Aalen | ||
| Barn | Odd Aalen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Leiv Aalen (født 21. september 1906 på Rennesøy i Rogaland, død 24. januar 1983) var en norsk teolog. Aalen var særlig kjent for sin ledende stilling ved Det teologiske menighetsfakultet.
Han var inspirert av den tyske teologen Hermann Sasse og fant som ham en forankring i en kirkelig og streng bekjennelsestro lutherdom med vekt på dåpssakramentet som grunnleggende for kristenstanden. Fra 1945 var Aalen dosent i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet. I 1953 forsvarte han sin doktorgrad Den unge Zinzendorfs teologi hvor han tok et oppgjør med det han kalte den subjektive erfaringsteologi, som til en viss grad kan sies å være representert ved hans forgjenger Ole Hallesby.
Fra 1957 ble Aalen professor i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet. I den posisjonen hadde han stor betydning for den generasjonens prester i Den norske kirke.
Han var bror av Sverre Aalen (1909–80).[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Leiv_Aalen[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bernt Oftestad. «Leiv Aalen – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 24. januar 2016.