Hopp til innhold

Kulturkirken Jakob

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kulturkirken Jakob
Foto:David Castor
OmrådeOslo kommune
BispedømmeOslo bispedømme
Byggeår1880
Endringerrestaurert 2000, pusset opp, nytt skifertak samt skifting av omkring 10000 teglstein i 2008
Viet tilApostelen Jakob
Arkitektur
Periodenygotikk
ArkitektGeorg Andreas Bull
Teknikkmur
Byggematerialetegl
Tårntårn over våpenhuset
Korrett avsluttet kor
Skipmidtskip sideskip skilt fra midtskipet med høye søyler
Kirkerommet
AlterAltertavle «Hyrdenes tilbedelse» av Eilif Peterssen
Plasser550
Diverseet relieff av Erkeengelen Mikael er i våpenhuset, kjellerlokale kalt Jakobs brønn.
Beliggenhet
Kart
Kulturkirken Jakob
59°55′05″N 10°45′16″Ø
Kulturkirken Jakob på Commons

Kulturkirken Jakob er en kirke i Hausmanns gate i strøket Hausmannsområdet i Oslo. Jakob kirke ble tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull og oppført i 1880. Den har sitt navn etter St. Jakob. Altertavlen er «Hyrdenes tilbedelse» av Eilif Peterssen (1880). I våpenhuset henger et relieff av Erkeengelen Mikael. Den har plass til 550.

Kirken var i 105 år soknekirke i området rundt nedre del av Akerselva. Befolkningen ble på grunn av færre boliger og flere næringsbygg kraftig redusert. I tillegg tilhørte etter hvert en stor andel av de gjenværende andre religiøse tradisjoner enn den lutherske. Kirken ble i 1985 avviklet som soknekirke.[1] Den forble vigslet og regnes som kirke.[2]

Da kirken ble stående tom i 1985 ønsket Oslobiskop Andreas Aarflot å rive bygningen for å unngå at den ble stående som et ubrukelig og kostnadskrevende vedlikeholdsprosjekt. Byantikvar og Riksantikvar reagerte med å frede bygningen for å ta vare på symbolbygget ved Ankerbrua i Oslo sentrum.

Kulturkirke

[rediger | rediger kilde]
Konsert i kirken

I 1986, ett år etter stengningen, satte Kirkelig Kulturverksted fokus på Jakob kirke og begynte et langsiktig samarbeid med Kirkelig Fellesråd i Oslo med sikte på å gjøre kirken til en profesjonell kulturarena.

Den største ufordringen man møtte var det bygningsmessige forfall som hadde begynt lenge før stengingen og gjort bygningen direkte farlig å ferdes i. Den østlige delen av huset hadde sunket som en følge av grunnvannsendringer i området, og store sprekkdannelser i murveggene førte til at murstein og puss var begynt å falle ned. Å sette alt i forsvarlig stand til bruk ble stipulert til å koste minst 15 millioner kroner.

Det skulle gå hele 14 år før Miljøverndepartementet og Oslo kommune i et felles løft kalt Handlingsprogram Oslo Indre Øst bevilget 16,5 millioner til å rehabilitere kirken med tanke på å få etablert prosjektet Kulturkirken Jakob.

Den ble gjenåpnet 18. februar 2000, i regi av Kirkelig Kulturverksted, som er langtidsleier av eieren, Kirkelig Fellesråd i Oslo. Kirken er den eneste rene kulturkirke i Norge, der fasilitetene muliggjør oppføring av forestillinger innen teater, dans og ellers varierte former for arrangementer, mens man i kjelleren har lokaler (kalt jakobs brønn) som brukes til utstillinger og mindre arrangementer.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://jakob.no/om-jakob/historie/
  2. ^ Vaal, Av Mattis C. O. «Kulturkirken Jakob i Oslo får sårt tiltrengte millioner». Vårt Land (på norsk). Besøkt 17. oktober 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]