Sjelesorg
Illustrasjon: Vladimir Makovskij, 1846-1920
Sjelesorg[a] er en religiøs og/eller terapeutisk praksis for veiledende samtaler med «omsorg for en persons sjelelige vel»[1]
Den norske termen sjelesorg er hentet fra tysk, og er sammensatt av «sjel» (indre, psykologisk liv) og «sorg» som i «omsorg». Det er ulike definisjoner av sjelesorg.[2]
Definisjoner
[rediger | rediger kilde]Skjevesland nevner flere ulike tilnærminger til sjelesorg: individuelt rettet forkynnelse, ekklesiologisk omsorg for alle medlemmer av den kristne kirke, terapeutisk sjelesorg (omsorg for den lidende), karismatisk sjelesorg (å forberede personer til kristen tjeneste) og sosio-politisk sjelesorg med tanke på å hjelpe mennesker ut av vanskelige livsvilkår.[2]
Johan Arnt Wenaas setter opp tre kriterier for at noe skal kalles sjelesorg: den hører hjemme i en kristen sammenheng, den handler om sjelen, dvs religiøse spørsmål, og den er konkret og personlig.[3] Tor Johan S. Grevbo definerer sjelesorg som «å gå et stykke av Guds vei med et helt og konkret medmenneske for å muliggjøre og å gi tro, håp og kjærlighet.»[4]
Kjell Petter Dahl mener at sjelesorg er kristen omsorg og personlig samtale, og at det ikke bare behøver å berøre kristne spørsmål. Dahl mener videre at både prester og folk flest kan utøve sjelesorg.[5] Gunnar Elstad anbefaler en vid definisjon: «samtale, veiledning og rådgivning», men også «hjelp til å komme i et godt og rett forhold til Gud, medmennsker, seg selv og skaperverket.»[6]
Sjelesorg kan avgrenses mot psykoterapi, men det er flytende grenser.[1]. Rollen som sjelesørger har også likhetstrekk med coaching.[7]
Religiøs sjelesorg
[rediger | rediger kilde]Historisk har sjelesorg vært kristen i sin opprinnelse, men sjelesorg i dag omfavner mange forskjellige trosretninger.[8] Iselin Jørgensen leverte som teologisk student ved Universitetet i Oslo inn høsten 2007 sin spesialoppgave innen teologi under tittelen Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne om å få drikke? I oppgaven undersøkte hun gjennom flere intervjuer prestens rolle som sjelesørger i møte med muslimer, hvilket er en situasjon stadig flere kirkeansatte opplever å komme i.[9]
I religiøs sammenheng er det snakk om både religiøs og mental velvære. Selv om psykoterapeutiske metoder kan komme til anvendelse i sjelesorg, er det ikke synonymt med psykoterapi. Selv om ordet ikke finnes direkte i Bibelen, tales det mye om å hjelpe medmennesker som sliter og vise omsorg for sjelen. Dette vil som oftest innebære samtale med en sjelesørger og kan ligge nær skriftemålet i form. Utdanning i sjelesorg kan utgjøre en del av et studium i praktisk teologi.
Tillit er avgjørende for forholdet mellom sjelesørgeren og den som søker sjelesorg. Profesjonelle sjelesørgere har taushetsplikt.
I Norge
[rediger | rediger kilde]Sjelesorg er en del av presteutdanningen både ved Menighetsfakultetet[10] og ved Det praktisk-teologiske seminar[11].
Institutt for sjelesorg ved Modum Bad holder kurs i sjelesorg for prester og andre. De gir også ut Tidsskrift for sjelesorg. Høyskolen Diakonova i Oslo tilbyr et studietilbud i kristen sjelesorg med 60 studiepoeng.[12]
Et annet tilbud er Viken senter, senter for psykologi og sjelesorg, i Bardu kommune i Troms fylke. Senteret har, ut fra «et kristent, helhetlig menneskesyn», tilbud på klinisk og faglig behandling, og i tillegg tilbud om rekreasjon, kurs, samtaler og forskning.[13]
Se også
[rediger | rediger kilde]Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Sjelesorg Arkivert 28. juli 2014 hos Wayback Machine. i Store Medisinske leksikon
- 1 2 Olav Skjevesland (1999). Invitasjon til praktisk teologi: en faginnføring. Oslo: Luther. s. 115-128. ISBN 8253145047.
- ↑ Johan Arnt Wenaas (1982). Sjelesorg til hverdags. Oslo: Luther. s. 26-29. ISBN 8253173601.
- ↑ Tor Johan Sørensen [Grevbo]. Det fir-foldige menneske : et personlighetsspeil til sjelesørgerisk bruk. Luther forlag, 1983. ISBN 82-531-7395-4
- ↑ Dahl, Kjell-Petter (1920-) (1990). Håndbok i sjelesorg. Oslo: Nye Luther Forlag. s. 13-16. ISBN 8253175183.
- ↑ Gunnar Elstad. «Sjelesorg». I: Lundes etikkleksikon. Redigert av Espen Ottosen. Lunde forlag, 2003. ISBN 82-520-3573-6
- ↑ Sjelesørger Arkivert 4. mai 2019 hos Wayback Machine. i Store Medisinske leksikon
- ↑ «Multi-faith Centre» Arkivert 21. juni 2013 hos Wayback Machine., University of Canberra. Sitat: «Historically Christian but is now a multi faith community...»
- ↑ «Sjelesorg og livshjelp», kirken.no
- ↑ TEOL5510: Sjelesorg med institusjonspraksis; mf.no
- ↑ Samtale/sjelesorg Arkivert 29. juli 2014 hos Wayback Machine.
- ↑ «Sjelesorg» Arkivert 22. september 2014 hos Wayback Machine., Diakonova
- ↑ «Spor av himmel, smak av jord» Arkivert 21. oktober 2014 hos Wayback Machine., Viken senter