Oxfordbevegelsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Oxfordbevegelsen (engelsk: Oxford movement) var en anglokatolsk bevegelse som arbeidet for å gjenreise de katolske og oldkirkelige prinsippaer som tilhengerene mente lå til grunn for anglikanismen.

Bevegelsen sprang ut av den anglikanske kirke rundt 1830: startskuddet var en preken med tittelen National Apostasy som John Keble holdt den 14. juli 1833 i universitetskirken St Mary the Virgin i Oxford. Alle de sentale personer, John Keble, John Henry Newman og Edward Bouverie Pusey, underviste ved University of Oxford. Et annet kjent medlem var Frederick William Faber, som likesom Newman ble katolsk prest og oratorianer.

Et annet navn på bevegelsen, Tractarian Movement, fikk den på grunn av de mange traktatene Newman utgav i serien Tracts for the time (1833 til 1841). Newman skrev Oxfordbevegelsens historie i selvbiografien Apologia pro vita sua (1864).

Lederene i den anglikanske kirke fordømte først deres lære, idet oxfordtilhengerene stilte spørsmål ved legitimiteten til anglikanismen, men senere utviklet bevegelsenseg til «High Church»-retningen i den anglikanske kirke som fikk innvirkning på det liturgisk-teologiske område, i motsetning til den protestantiske «Low Church»-retningen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wilfrid Philip Ward: William George Ward and the Oxford movement. Macmillan, London 1889 (nytrykk New York 1977)
  • Hvorfor jeg tror på Oxfordbevegelsen. Besvart av dr. Cathrine Hambro, skibsreder Mørland, kommandør Larsson, fengselsprest Selvig med flere. 125 sider. Blix forlag.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]