Folkedomstol (Norge)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Folkedomstolen var en domstol som eksisterte i det tysk-okkuperte Norge under andre verdenskrig, parallelt med det vanlige rettsvesenet. Den var i bruk i straffesaker av politisk art, som for eksempel der de tiltalte hadde brutt forbudet mot politiske partier eller offentlig støttet kongehuset. Folkedomstoler ble innført av Josef Terboven i 1940 etter tysk modell (se Volksgerichtshof).

Folkedomstoler fikk i hovedsak en symbolsk betydning. De fleste saker som kom opp for Folkedomstoler gjaldt trakassering av NS-medlemmer, men de behandlet alt i alt et lite antall saker. Folkedomstolenes største betydning var symbolsk, og de bidro til å skape frykt i det okkuperte Norge og fungerte som en provokasjon overfor det regulære rettsvesenet i landet.[1]

I det norske landssvikoppgjøret etter krigens slutt var deltagelse som dommer i en Folkedomstol ansett som straffbart i seg selv, uansett hva slags domsavsigelser man hadde vært med på å avsi.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ringdal, Nils Johan (1989). Gal mann til rett tid: NS-minister Sverre Riisnæs : en psykobiografi. [Oslo]: Aschehoug. s. 76. ISBN 8203161103. 
  2. ^ Schaanning, Espen (2015). «Dommere til doms». Arr – idéhistorisk tidsskrift. Besøkt 14. august 2016.