Helge Sivertsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Helge Sivertsen
Født12. juni 1913Rediger på Wikidata
Mandal
Død21. des. 1986Rediger på Wikidata (73 år)
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker, historiker, friidrettsutøver Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversity of Oxford
Universitetet i Oslo
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
UtmerkelserNorsk kulturråds ærespris (1984)
Helge Sivertsen på Commons

Helge Sivertsen (født 12. juni 1913 i Mandal, død 21. desember 1986 i Oslo) var en norsk skolemann og Ap-politiker, særlig kjent for sine fem år som kirke- og undervisningsminister. I yngre år var han mest kjent som friidrettsutøver.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Faren Nils Sivertsen rektor på Sund folkehøgskole,[1] så Helge Sivertsen vokste opp i Inderøy fra 1916. Ordfører og stortingsmann Nils Nilsen Pukstad på Stadsbygd var Helge Sivertsens oldefar (farmors far).[2]

Han gikk på folkehøgskole og tok artium i 1933, studerte i Oslo og økonomisk historie i Oxford, og ble cand.philol. i 1940.[3]

Idrettsutøver[rediger | rediger kilde]

På 1930-tallet var Sivertsen en av Norges fremste friidrettsutøvere. Spesialgrenen var diskos. Han ble norsk mester to ganger, i 1934 og 1935.[4] Han representerte Norge i OL i Berlin i 1936, der han endte på 10.-plass[5] i diskoskonkurransen etter et kast på 45,89 meter. Hans personlige rekord var 47,72 meter,[5] satt på Bislett stadion 16. juli 1936.[6]

Yrkeskarriere[rediger | rediger kilde]

Helge Sivertsen arbeidet som lærer 1941–43, deltok i Milorg 1943–45. Etter krigen var han sekretær for Undersøkelseskommisjonen av 1945 1945–47.[7]

Politiker[rediger | rediger kilde]

Sivertsen var statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet 1947–56, kirke- og undervisningsminister 1960–63 og 1963–65.[3] Som utdanningspolitiker knyttes Sivertsen til reformer som niårig grunnskole (enhetsskolen) og for koleforsøksvirksomhet på statlig initiativ. Han adlet begrepet voksenopplæring og medvirket til å gjeninnføre samisk språk og kultur i offentlige skoler i samisktalende områder. Det underliggende prinsippet for dette arbeidet var lik tilgang til utdanning for alle, ut fra egne forutsetninger. Sivertsen var selv nynorskbruker, og støttet samnorsktanken.

Som kirkepolitiker ble Sivertsen den som fikk ordnet med prestestilling til Den norske kirkes aller første kvinnelige prest, Ingrid Bjerkås. Hun var blitt ordinert i mars 1961, og fikk ikke umiddelbarn ikke tilslag på de ledige prestestillinger hun raskt søkte på. Bjerkås ble tilsatt i statsråd 14. april 1961.[8]

søkte Sivertsen å dempe motsetningen mellom sosialisme og kristendom, og han fikk 1975 aksept for programformuleringer om parallellen mellom kristenbudskapet og Arbeiderpartiets solidaritetspolitikk. Samme år leverte et statlig utvalg under Sivertsens ledelse den overraskende flertallsanbefalingen at kirke og stat burde skilles og alle landets trossamfunn stilles likt.

Han satt i Arbeiderpartiets sentralstyre 1969–75. Han deltok i en lang rekke utvalgsarbeid, styrer og utredninger.

Som kirke- og undervisningsminister var Sivertsen ansvarlig for opprettelsen av Norsk kulturråd.[9]

Etter rikspolitikken[rediger | rediger kilde]

Helge Sivertsen var skoledirektør i Oslo, Akershus og Østfold 1956–60, skoledirektør i Oslo og Akershus 1966-70 og skolesjef i Oslo 1971–81.[3]

Sivertsen mottok Norsk kulturråds ærespris i 1984.[10]

Han var gift med Merle Five, og var dermed svigersønn av Håkon Five.[1][11]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • «Heimestyrkane». I: Våre falne, bd. IV
  • «Hjemmestyrkene». I: Norges krig, bd. I
  • «Overfallet på Danmark og Norge». I: Den store krigen, bd. II
  • Innocens III og hans tid, Oslo 1942
  • Byer og bykulturer i middelalderen, Oslo 1945
  • Demokratisk og nasjonal oppseding i norsk skole, Bergen 1946
  • Tysklands planer om overfall på Norge 1946 (bilag nr. 1 til innstilling fra Undersøkelseskommisjonen av 1945)
  • Sosialistisk kulturpolitikk, Oslo 1955

Biografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norske skolefolk. Stavanger: Dreyer. 1966. s. 1316. 
  2. ^ Rein, Kristoffer (1986). Stadsbygd. Ei bok om bygda og folket fra fjern fortid og fram til 1980-åra. Bind III. Stadsbygd. s. 249–251. ISBN 82-990900-3-2. 
  3. ^ a b c Biografi, Stortinget. Lest 8. desember 2015.
  4. ^ Raskest, høyest, lengst i 100 år 1996, s. 153 og 155.
  5. ^ a b «Helge Sivertsen» Arkivert 17. desember 2012 hos Wayback Machine., Sports-reference. Lest 8. desember 2015.
  6. ^ Norsk fri-idretts historie. Fra 1896 til 1950 1952, s. 329.
  7. ^ Haffner 1949, s. 859.
  8. ^ Tønnessen, s. 104-108
  9. ^ Råd for uråd. Norsk kulturråd gjennom 30 år 1994, s. 9 og 14.
  10. ^ «Æresprisvinnere», Kulturrådet. Lest 8. desember 2015.
  11. ^ Studentene fra 1933. Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1933. 1958. s. 343. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Haffner, Vilhelm: Stortinget og statsrådet. Bind 1. Biografier. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, Oslo: Aschehoug, 1949
  • Norsk fri-idretts historie. Fra 1896 til 1950, Oslo: Nasjonalforlaget, 1952. Digitalisert utgave fra Nasjonalbiblioteket
  • Raskest, høyest, lengst i 100 år. Norsk friidrett 1896-1996, Oslo: Universitetsforlaget, 1995. Digital utgave fra Nasjonalbiblioteket
  • Råd for uråd. Norsk kulturråd gjennom 30 år, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1994. Digitalisert utgave fra Nasjonalbiblioteket
  • stortinget.no biografi

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Sigmund Skard 		Norsk kulturråds ærespris
 Neste mottaker:
Lars Brandstrup
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Helge_Sivertsen&oldid=23485204»