Abortloven
| Abortloven | |||
|---|---|---|---|
| Virkeområde | Norge | ||
| Myndighet | Stortinget | ||
| Vedtatt | 13. juni 1975 | ||
| I kraft | 1. januar 1976 | ||
| Formål | abort i Norge | ||
| Nettside | lovdata.no | ||
Abortloven eller Lov om svangerskapsavbrudd er en norsk lov fra 1975 som regulerer adgangen til svangerskapsavbrudd (abort).[1]
Loven slår fast at samfunnet så langt råd er skal sikre alle barn betingelser for en trygg oppvekst, og at samfunnet som et ledd i dette arbeidet skal sørge for at alle får etisk veiledning, seksualopplysning, kunnskaper om samlivsspørsmål og tilbud om familieplanlegging, for derved å skape en ansvarsbevisst holdning til disse spørsmål slik at antall aborter blir lavest mulig.[2]
Loven gir kvinner rett til selvbestemt abort såfremt inngrepet kan skje før utgangen av tolvte svangerskapsuke.[3] Etter dette kan abort bare gjennomføres etter tillatelse fra en nemnd som består av to leger, og på visse vilkår i loven.
Dersom fosteret er levedyktig, kan tillatelse til abort ikke gis. I dag er det en grense på uke 21 pluss 6 (22 svangerskapsuke) i abortforskriften.
Ved fare for kvinnens liv kan abort gjennomføres på et hvilket som helst tidspunkt i svangerskapet.
Loven har også bestemmelser om abortnemnder og Abortklagenemnda, og om at abort kun kan utføres på sykehus av lege.
Abortloven gir "helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep" tillatelse til å få fritak fra å utføre aborter eller assistere ved aborter.[4]
Historie[rediger | rediger kilde]
Abortloven ble vedtatt 13. juni 1975, og trådte i kraft 1. januar 1976. Den erstattet Lov om svangerskapsavbrott i visse høve av 1960.
Loven har vært kontroversiell og gjenstand for debatt. Da loven ble vedtatt gikk Per Lønning av som biskop, og presten Børre Knudsen satte i gang en rekke aksjoner. De mente at abort var uetisk fordi fosteret representerte et menneskeliv.[5] Kvinnebevegelsen argumenterte for selvbestemt abort, og viste til at retten til å bestemme over sin egen kropp var en menneskerettighet.[6]
I 2018 ble lovens § 2c og fosterantallsreduksjon diskutert.[7][8] Paragraf 2c tillater abort etter tolvte svangerskapsuke hvis fosteret har en alvorlig sykdom. Paragraf 2c ble kalt «Downs-paragrafen» av aksjonsgruppa Menneskeverd, fordi fostre med kromosomfeil tillates abortert. Fosterreduksjon er når man avslutter livet til et eller flere av flere fostre og at svangerskapet fortsetter med et eller flere fostre.[6][9] Motstanderne mot dette mener at dette skaper et sorteringssamfunn. De mente at det er uetisk ta abort basert på handikap og å fjerne et friskt foster dersom en gravid kvinne ønsker å beholde kun ett av flere fostre. Ap, Sv og andre partier er uenige fordi de mener at det strider mot kvinnens frihet til å bestemme over sin egen kropp og familieplanlegging.[6][10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bahus, Marianne K. (15. januar 2019). «abortloven». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 25. juni 2019.
- ^ «Lov om svangerskapsavbrudd § 1». lovdata.no. Besøkt 25. juni 2019.
- ^ «Lov om svangerskapsavbrudd § 2». lovdata.no. Besøkt 25. juni 2019.
- ^ «Lov om svangerskapsavbrudd § 14». lovdata.no. Besøkt 25. juni 2019.
- ^ Hove, Odd Sverre (9. desember 2016). «Børre Knudsen». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 9. juni 2019.
- ^ a b c Lønnå, Elisabeth (25. mars 2019). «abortkampen». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 9. juni 2019.
- ^ «Viktig gjennomslag mot tvillingabort». Kristelig Folkeparti (engelsk). Besøkt 9. juni 2019.
- ^ «Slik endres abortloven: KrF og Erna tapte abort-slaget». www.vg.no (norsk). Besøkt 9. juni 2019.
- ^ Rognsvåg, Silje (15. november 2018). «Menneskeverd beklagar kallenamnet «Downs-paragraf»». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 9. juni 2019.
- ^ «Ikke rør abortloven - Kristiansund Venstre». Venstre. 17. november 2018. Besøkt 9. juni 2019.