Jora

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jora
Jora bru.JPG
Raumabanen krysser Jora
LandNorge Norge
KommuneLesja Dovre
Lengde34,7 km 
Nedbørfelt496,7 km² 
Middelvannføring10,1 /s 
StartSamløp mellom Veslholbekken, Storholbekken og Nordre Lågvassbekken
  – Høyde1270 moh.
  – Koord.   62°19′00″N 09°02′45″Ø
Fjerneste kildeVesleholet med tilløpsbekk
  – Høyde1634 moh.
  – Koord.   62°22′2″N 09°02′21″Ø
  – VannstrengVeslholbekken, Jora
MunningGudbrandsdalslågen 2,9 km vest for Dombås
  – Koord.   62°04′23″N 09°04′19″Ø


Jora eller Jori er en sideelv fra nord til Gudbrandsdalslågen i kommunene Dovre og Lesja. Den møter hovedelven like vest for Dombås omtrent der E136 og Raumabanen krysser elven. Vassdragets utgangspunkt er to navnløse tjern i Sunndal kommune i snaufjellet sørvest for Storskrymten, en fjelltopp som ligger i grenseskillet mellom Dovre kommune, Sunndal kommune og Oppdal kommune. Deler av nedbørsfeltet ligger i Sunndal og Oppdal. Nedbørsfeltet avgrenses i nord av fjelltopper på opp mot 2000 moh., med Snøhettas vesttopp som høyeste punkt på 2253 km2. Nedbørsfeltet har mange innsjøer (størst er Sjongsvatnet på 1,7 km2) og 85 % ligger over skoggrensen. Vannføringen er størst i mai, juni og juli. Største registrerte vannføring var 168 m3/s (i 1972).[1]

Elven løper gjennom flere økologiske soner: høyalpin, subalpin og lavalpin. Fallet til Gudbrandsdalslågen er på omkring 800 meter. Jora har tilførsel fra en rekke små bekker rett øst for Aursjøen. Nedbørsfeltet har mange små tjern som drenerer til Jora. De østlige delene av nedbørsfeltet er nedbørsfattig. Det er registrert førhistoriske kulturminner langs vassdrag blant annet boplasser fra steinalderen og flere hundre fangstanlegg (blant annet dyregraver).[2] Jora blir regnet som den omtrentlige vestgrensen for Dovrefjell.[3]

Anlegg av Raumabanen begynte ved Jora 24. januar 1912.[4] Veibroen over Jora ble sprengt 30. april av britiske styrker som evakuerte fra Dombås mot Åndalsnes.[5]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Elvestrengen omfatter Veslholbekken som møter Storholbekken og Nedre Lågvassbekken inn i et navnløst tjern 1270 moh der Jora starter. Elven munner ut i Gudbrandsdalslågen ca 2,5 – 3,3 km vest for Dombås sentrum hvor den deler seg i et 1,4 km langt og 800 meter bredt delta.[6] Elven er grenseelv mellom Lesja og Dovre fra Lågen opp til samløpet med Grøna (6,7 km) som kommer fra Snøhettamassivet og drenerer et areal på 123 km². Derfra og ca 2,5 km er Grøna grenseelv. Vassdraget er 46,8 km langt hvorav Jora utgjør den lengste delen på 43,7 km mens Veslholbekken er 3,1 km. Nebørsfeltet er 496,7 km² og drenerer hovedsakelig tre områder: hoveddalføret opp til Sjongsvatnet, Grøndalen og Skamsdalen. Middelvannføringen er 10,1 m³/s.[7]

Fra sine kilder i traktene rundt Storskrymten (1985 moh.) renner Jora i sørvestlig retning ned i den skogkledte Skamsdalen. Fra Skamsdalssætrin og ned til samløpet med Grøna renner Jora gjennom Jora landskapsvernområde. Ved samløp med elva fra Sjongsvatnet, feltets største innsjø (1,7 km²), dreier elva sørøstover til samløp med Grøna. Feltet har relativt mange mindre tjern, med et totalt areal på ca. 3 % av samlet nedbørsfelt. Foruten Sjongsvatnet ligger Langvatnet, Lågvatnet, Leirsjøen og Mjogsjøen i den vestlige grenen av vassdraget, mens Svånåvatnet og Storvatnet er de største tjernene i Grøna. Storvatnet er et av flere små og store tjern på grensen til Hjerkinn skytefelt som går under navnet Grisungvatni. Jora er viktig for opprettholdelse av vannføring i Lågen.[8]

Sidelven Grøna på Dovrefjell nær vannskillet til Driva.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Joravassdraget ligger på overgangen mellom tre ulike bergartskomplekser: Prekambriske gneiser i vest, eokambrisk sparagmitt (se arkose) i de høyereliggende delene, sedimentære og vulkanske bergarter i sør og øst. Overflaten er stort sett dekket av løsmasseavsetninger. Flere bresjønivåer har satt spor i avsetningene. Israndavsetninger danner viktige materialkilder for nåtidens elvetransport. Der hvor hovedelven skjærer gjennom løsavsetningene, er det gravet vekk betydelige materialmengder. Løsmassene og den aktive breerosjonen i de øvre deler av vassdraget gir stor materialetransport for deltautvikling. Det foregår stadig masseavleiringer i deltaet og endringer i elveløpene.[6]

Vern[rediger | rediger kilde]

Utbygging av Jora til produksjon av elektrisk strøm ble foreslått i 1920, og lagt bort av hensyn til fiskevann, beiter og setring.[9] I forbindelse med Verneplan I (1973) ble Jora satt på vent til senere. I 1980 (verneplan II) fikk Jora et midlertid vern på fem år. I Samlet plan fra 1982 ble muligheten for overføring av Jora til Aursjømagasinet vurdert. I Verneplan III (1986) var ikke Jora nevnt og i 1991 gikk kommunestyrene i Lesja og i Dovre inn for at Jora burde med vernes. I 1993 ble vern av Jora nedstemt i Stortinget med 73 mot 75 stemmer.[10] Jora ble i 2005 vernet mot kraftutbygging gjennom Supplering av Verneplan for vassdrag, med begrunnelsen: Vassdraget er viktig del av et attraktivt og variert landskap. Stort naturmangfold knyttet til biologi og geologi. Store kulturminneverdier. Vassdragsvernet binder sammen vern etter Naturvernloven og bidrar med det å ivareta helheten i vassdraget. Friluftsliv er viktig bruk.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Husebye, Sverre (1986). Flerbruksplan og vassdrag i Gudbrandsdalen: fluvialgeomorfologisk oversikt. Oslo: Universitetet i Oslo. ISBN 8272310961. 
  2. ^ Hofseth, Ellen Høigård (1942-2009) (1981). Kulturminner i Joravassdraget, Oppland. Oslo: Universitetets oldsaksamling. ISBN 8271810227. 
  3. ^ Sletbak, Nils (1977). Fjellstuene på Dovrefjell. Oslo: Samlaget. ISBN 8252107192. 
  4. ^ Alm, Paul (1924). Raumabanen. Aalesund: Hovedkommission: Aarflot. 
  5. ^ Mølmen, Øystein (1998). Raumabanen/Romsdalen, Lesja og Dovre: kamphandlingene i april 1940. Lesjaskog: [Raumabanens kulturlag]. ISBN 8299472202. 
  6. ^ a b «Joras utløp i Lågen». Elvedeltadatabasen. Arkivert fra originalen 3. september 2014. 
  7. ^ «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
  8. ^ NVE Verneplan IV: 002/14 JORA (Vassdragsnr. 002.DJZ), Faglige beskrivelser m/verdivurderinger (lest 27. aug. 2014).
  9. ^ Einbu, Sigurd (1949). Lesja: litt frå den kommunale soga 1838-1938, og ymse anna. Lesja: Lesja kommune. 
  10. ^ Heitkøtter, Olaf (1994). Vernetanker i vassdragsnatur. [Lesja]: Snøhetta forl. ISBN 8291375046. 
  11. ^ «002/14 Jora». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 6. juli 2017. Besøkt 24. juli 2017.